31 mai, 2006

Hjertet i halsen...

I dag har jeg øvelseskjørt. Jeg satt ikke bak rattet, men satt med ansvaret. Det er lenge siden jeg har vært med på noe så Scary.

På tross av et napp i håndbrekket og et "riv i rattet" oppstod det ikke noen farlige situasjoner, verken for folk, fe eller kjøretøy. Vedkommende bak rattet var flink.

Før jeg fikk lappen syntes jeg det var skikkelig kjipt at det var enkelte voksenpersoner som ikke ville la meg øvelseskjøre. I dag forstår jeg dem!!!

Jeg vil med dette utbringe en takk og en skål til min far som lot meg øvelseskjøre til skolen nesten hver dag i ett år.

28 mai, 2006

Demokratiets utfordring

Et parti som har en politikk som ikke vil tjene de fleste av sine velgere er i dag Norges største parti. Dette vitner om at det er noe galt med demokratiet. 70% av LO sine velgere stemmer FrP, og LO støtter AP med vanvittige pengesummer og på alle andre måter.

Dette er trusler for demokratiet.


Min oppfattning er at det almenne demokratiet åpner opp for demagogene.

En demagog er en folkeforfører. En som ved listige taleknep forfører folket. En som overtaler folket, og ikke overbeviser folket.

Demagogene er den sanne faren for demokratiet.


Så blir spørsmålet om en skal forsøke å gjøre noe med demagogene eller valgsystemet.

AP og AUF har i en årrekke forsøkt å ta et oppgjør med demagogene i FrP, og har oppnådd det motsatte av det de ønsket.

Så da blir spørsmålet om en kan endre på stemmerettsreglene uten å krenke det demokratiske idealet?

For 200 år siden var jo demokrati forbeholdt menn over 25, som eide land eller var byborgere (om jeg husker det rett).

Kan en stille krav til stemmeretten? Kan en kreve feks: en kunnskapsprøve? Utdanningskrav? Inntektskrav? Eller rett og slett kreve at folk må hente stemmekort ett år i forveien, og la de som klarer å huske dette og ta vare på det i ett år få stemme?


Jeg er fornøyd med landet jeg bor i. Likevel ser jeg mange samfunnstrekk jeg ikke liker. Jeg liker ikke medias makt. Jeg liker ikke demagogenes makt. Virkelighetsbildet blir for unyansert.

Skal alle leve evig?

Et motargument mot påstanden om at helvete og fortapelse ikke er det samme, er påstanden om at alle mennesker har et evig liv. Eller som det formuleres: Alle mennesker er skapt som evighetsskapninger.

Jeg har allerede vist at den lille Bibel taler mot dette. Er det så flere argumenter som taler mot dette?

1. Fallet
Adam og Eva var nok skapt for å ikke dø. Dommen for å spise den forbudte frukt var døden. De ble forvist til jorden, og der døde de. Det er ingenting som jeg ser som tyder på at den døden de ble dømt til innebærer et evig liv i helvete.

2. Forkynneren 3.11
Påstanden om at alle skal leve evig begrunnes ofte i forkynneren 3.11 som sier noe slikt (fra hukommelsen): "også evigheten la han ned i menneskenes hjerter."
- Mine innvendinger mot å bygge en teologi på dette verset er:
1. Verset er en bisetning.
2. Verset synes å gå imot resten av innholdet i forkynneren (som kan tolkes til å forkynne et nesten syklisk verdensbilde)
3. At evigheten er lagt i menneskenes hjerter kan like gjerne bety at mennesker lengter etter et evig liv som at alle skal leve evig.
4. Forkynneren er en av de poetiske bøker. En skal generellt være forsiktig med å hente læresetninger fra disse.


På denne bakgrunnen vil jeg spørre om vi virkelig kan lede ut fra Bibelen at alle mennesker skal leve evig, enten i himmelen eller i helvete?

Er fortapelse og helvete det samme?

Selv om jeg knapt har hørt forkynnelse om helvete og evig pine, så er det uomtvistelig en del av de dogmene som anerkjennes. Videre vil jeg bemerke at det jeg skriver her ikke er sjekket direkte opp mot Bibelen, jeg skriver bare utifra det jeg husker.

I den lille forkynnelsen jeg har hørt om helvete er dette begrunnet i at alle mennesker har et evig liv.

Jeg har noen motforestillinger mot dette utgangspunktet, som jeg nå skal forsøke å imøtegå.

Johannes 3.16 omtales som den lille Bibel. Her oppsummeres Bibelen i ett lite vers. Fra hukommelsen: «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin sønn den eneste, for at hver den som tror på han ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.»
Som alle kan se så stilles det her opp to alternativer:
1. Den som tror får det evige liv.
2. Den som ikke tror går fortapt.

Siden evig liv her er motsetningen til evig liv, må vi kunne slå fast at ordet fortapelse innebærer at livet begrenses, dvs at fortapelse er synonymt med et ikke evig liv.

Siden helvete innebærer «evig pine» (Matt 25.46) kan dette ikke være det samme som fortapelsen. Fortapelsen må da også være noe annet en sjøen med ild og svovel (åp 20), da de der skal pines dag og natt i evig tid.


På denne spinkle bakgrunn vil jeg våge å spørre: Er det slik at helvete og fortapelsen er det samme?

27 mai, 2006

Meldeplikt

*ring...
ring...
ring....*
UD: Velkommen til Utendriksdepartementet
Big daddy (BD): Heisann, jeg skal reise til Sverige på ferie

*stillhet*

UD: Ja?
BD: Ja, jeg tenkte jeg skulle si ifra
UD: Si ifra?
BD: Ja, si ifra, slik at dere vet hvor jeg er
UD: Hvorfor skal vi vite hvor du er?
BD: Hver gang det har vært en terroraksjon eller en naturkatastrofe sier dere at folk ikke har meldeplikt til UD
UD: Ja?
BD: Så i tilfelle Svinesundbroen skulle rase, noen gærninger tar løs eller at det rett og slett skulle bryte ut fugleinfluesnsa, e-coli eller noe, så skulle dere ikke lure mere
BD: Ja, siden det ikke er meldeplikt, så skader det vel ikke å hjelpe dere å gjøre jobben deres mener jeg :)

*stillhet*

UD: Ja, takk skal du ha, og ha en god reise

21 mai, 2006

Hva er dagens evangelium?

La meg først si at hadde jeg visst dette hadde jeg hatte en større innflytelse på mine omgivelser en det jeg har.

Vi vet at Gud alltid er god. Gud er kjærlighet. Vi vet at Gud elsker menneskene. Videre vet vi at Gud ønsker å komme i kontakt med alle mennesker.

Videre er Kirken og DHÅ Guds redskap på jorden. Det gjør at DHÅ vil bruke Kirken for at mennesker skal komme i kontakt med Gud.


Hvilke spørsmål eller behov er det folk går rundt med som Gud kan møte/svare.

Dette gjør at er behovet/ropet/spørsmålet at folk er ensomme, som et resultat av feks oppløsningen av storfamilien, institusjonaliseringen og skilsmissestatistikkene. Så er evangeliet at Gud har gitt en kirke som består av store og små fellesskap der både mennesker og Gud er i sentrum. Jeg tror at en velfungerende kirke godt kan være evangliet. Kirken er jo Guds gave til menneskene.

Så hva er behovet? Det tror jeg er individuelt, men jeg vet at Gud vil møte det.

Et kulturrelativt evangelium

Sannheten om at Gud ble menneske. Sannheten om at Jesus døde på korset for våre synder rokker jeg ikke med. Jeg rokker heller ikke ved Bibelen som Guds ord. Det jeg imidlertid rokker med er kirkens presentasjon av dette.

Oppdraget er evangeliet. Evangeliet er de gode nyhetene. Som jeg tidligere har vist så har syndenes tilgivelse virkelig vært de gode nyhetene både på Kristi tid og på Luthers tid. Selv om enkelte i dag opplever det som uproblematisk at de er syndere tror jeg dette gjelder unntakene.

Hva er da evangeliet i dag?

18 mai, 2006

Evangeliet er ikke det samme


Mange ganger har jeg hørt predikanten si noe slikt som at: "om du kom hit i kveld for å høre et nytt evangelium har du kommet til feil sted"

For meg blir et slikt utsagn en misforstått konservatisme. Hvorfor skal jeg forkynne et budskap som ikke er relevant for min samtid? Hvorfor skal jeg ikke forsøke å gi mine tilhørere noe som kan møte deres behov? Hvorfor kan jeg ikke møte ropet fra samfunnet rundt meg med det svaret de trenger?

Jeg er lojal mot Bibelen. Jeg er lojal mot kirken som min mor. Jeg er lojal mot Gud min far. Jeg forsøker å være min pastor til glede. Jeg har imidlertid ingen lojalitet mot en forkynnelse som er gått ut på dato. Jeg har ingen lojalitet mot mennesker som er konservative for å være konservative.


Jeg skal være den første til å innrømme at for de menneskene som sliter med tanken på en fordømmende Gud og med synd og skam, så er budskapet om at syndene er tilgitt sannelig et evangelium.


I min hverdag er det slik at om jeg forsøker å ta opp synd med ikke kristne mennesker, så blir de støtt. De lurer på hvorfor jeg kaller dem for syndere, før jeg rekker å si noe som helst om en kjærlig Gud.

Skal det være slik at før et menneske blir kristent så må det først gå igjennom en selvransakelsesprosess der en skal forstå at en er en synder, før de kan ta imot syndenes tilgivelse? Dette blir fullstendig meningsløst.


Om du sier til Ola Nordmann at det blir regn alle dagene den neste uken, er det dårlige nyheter. Mens i mange afrikanske land vil dette være de beste nyhetene de kan få. Dette illusterer at hvorvidt en nyhet er god eller dårlig avhenger av konteksten.

Kirkens oppdrag er å presentere "de gode nyhetene" - til verden. Hva de gode nyhetene er vil da avhenge av tiden og kulturen disse presenteres i.

Derfor er ikke evangeliet det samme. Det er fortsatt gode nyheter som skal forkynnes. Men det er ikke nødvendigvis de samme gode nyhetene.

Et annet evangelium i dag!

Når budskapet om at synden er tilgitt nådde jødene for 2000 år siden skapte dette en frihet og en glede som vi nok ikke kan forstå.

Situasjonen for bøndene i Tyskland under Martin Luther var veldig lik situasjonen for jødene 1500 år tidligere. Den katolske kirke (velsignet være dem :) !!!) praktiserte på denne tiden en ordning der en betalte prestene for å holde private messer der en fikk tilgitt syndene. Inntektene fra disse messene gikk til å bygge senmiddeladerens fantastiske katedraler. For å øke inntjeningen på denne avlatshandelen ble det økt fokus på synd, helvete og elendighet.

Når Luther kom med budskapet om rettferdighet ved tro fikk en den samme reaksjonen av glede og frihet.


Spørsmålet blir da: Er den jevne innbygger i ishavsbyen i 2006 undertrykket på grunn av en opplevelse av utilgitte synder?

Jeg har ihvertfall ikke møtt mange slike.

Det gjør at evangeliet som må forkynnes i dag er et annet evangelium en det som ble forkynt i Jerusalem for 2000 år siden og i Wittenberg for 500 år siden.

Et valgfritt evangelium?

Når hver generasjon har ansvar for å tolke Bibelen inn i sin samtid. Må det mest nærliggende spørsmålet være hvilket budskap kirken har til sin samtid.

Bibelen slår fast at Kirkens budskap er evangeliet. Men hva er evangeliet? Og hvilket evangelium skal forkynnes i ishavsbyen i 2006?

Ordet evangelium betyr gode nyheter. Det jødiske folket som tildels var styrt av fariseere som hadde en svært bokstavtro fortolkning av Loven og skriftene var ekstremt opptatt av synd. En jøde som ble syk ble dette fordi han eller hans foreldre hadde syndet. Det var en fokus på synden, og det var en fokus på at en måtte handle riktig for å få rettferdiggjørelse for Gud.

Det budskapet som urkirken i Jerusalem forkynte var revolusjonerende og frigjørende. Det satte mennesker fri fra den syndebyrden de bar på.

Dette budskapet ble med rette kalt evangelium. Kirken kom med de gode nyhetene som folket trengte. Dette forklarer den enorme framgangen urkirken hadde.

Men er dette budskapet relevant i dag?

16 mai, 2006

Bibelen som Guds Ord


I min forrige post postulerte jeg (bra setning!!!) at Bibelen er Guds Ord.

Med Bibelen mener jeg de kanoniske skrifter. Jeg legger også til grunn greske og hebraiske grunntekster (og de versene som er skrevet på arameisk).

Dette gjør at det spiller ingen rolle for meg om det var Peter som skrev 2.Peters brev eller ikke. For meg blir ikke det avgjørende.

Jeg tror at Gud har styrt prosessen der skriftene har blitt valgt ut, slik at de rette skriftene er der. Det betyr at det avgjørende ikke er hvem, når, hvorfor og hvordan skriftet ble til, men det faktum at det er en del av Bibelen.

Med dette utgangspunktet har jeg heller ingen problemer med å møte moderne Bibelforskning. Troen min er ikke basert på av hvem og når 2. Peter ble skrevet. Poenget er at det er i Guds Ord, og at det har en gyldighet i dag.

Når jeg kommer over på det stedet der jeg spør hvordan en skal fortolke det begynner de andre spørsmålene å bli interessante. Men det er da.

Ha en riktig god nasjonaldag alle sammen.

Om Bibelen

Den første tesen som kanskje må utfordres er selve Bibelen?

Om seg selv sier den noe slikt: "Hele skriften er innåndet av Gud". Ordet innåndet betyr inspirert, påvirket, innskrevet.

Samtidig er den skrevet av enkeltstående forfattere. Den bærer preg av tiden den er skrevet i. Den bærer preg av forfatterne. Den bærer preg av de omskiftningene som har skjedd.


Bibelen har da den særlige dobbeltrollen. På den ene siden er den skrevet av mennesker og for mennesker. På den annen side har de menneskelige forfatterne vært inspirert av Gud på en slik måte at den omtales som Guds Ord.


Jeg kjenner Bibelen bedre en de fleste. Jeg vet mye om hvem som skrev Bibelen. Jeg vet innholdet. Jeg vet når de ulike skriftene ble skrevet. Jeg vet hvorfor de ble skrevet. Jeg kjenner kulturen de ble skrevet i. Jeg vet hvordan skriften har blitt overlevert fra generasjon til generasjon. Det høres her ut som jeg er en oppblåst blære uten skam i livet, så for å moderere det så har jeg ingen teologisk embedseksamen og jeg kan verken gresk eller hebraisk, og det finnes veldig mange i dette landet som kan dette bedre enn meg, men sammenlignet med den bedrøvelige Bibelkunnskapen som Ola Nordmann besitter så vet jeg mye.

På tross av dette kan jeg ikke på noen som helst måte bevise at Bibelen er Guds Ord.

For meg er det derfor et postulat. Det er en grunnsetning som jeg tror på. Det er utgangspunktet mitt. Det er det som ligger til grunn. Men jeg kan ikke bevise det.

Tolkning av Bibelen

Min tese er:

Hver generasjon er ansvarlig for å tolke Bibelen inn i sin samtid.

Hjelpemiddlene i fortolkningen må være:
- 2000 årig tradisjon, med alle dens dogmer og feilsteg.
Tradisjonen må brukes i kjærlighet og respekt for kirken.

- Hele Bibelen. Kjærlighet, respekt og kjennskap til Bibelen må ligge til grunn.

- Sunn fornuft. Vi har fått et intellekt, dette må vi bruke til fortolkningen.

- Samtiden. Siden Bibelen skal tolkes inn i samtiden, må en kjenne den tiden vi lever i. En må kunne kjenne samtiden på pulsen. En må høre ropet som ikke alltid er lett å spore.

- Den Hellige Ånd. DHÅ er alltid hjelperen. Han forklarer alt. Han er den skjulte kameraten. Han er den som gir oss lyset.



Når vi legger alle disse sammen tror jeg en vil få et sunt budskap. Hva er så budskapet? Hvilke doktriner er pase? Hvilken forkynnelse har sett sine beste dager?

Jeg vil med dette, på bakgrunn av de ovenfor nevnte postulater betrakte kirken i 2006.

Ikke som en utenforstående kritiker, men som et lem på legemet. Ikke med en kald forakt, men med en sønns kjærlighet.

15 mai, 2006


Julekort bilde.

Om piggdekk

Store deler av vinteren har det vært debatter i lokalavisa, der piggdekkbrukerne har hengt ut oss som sverger til piggfrie vinterdekk. De mener vi kjører sakte og lager kø (der fikk jeg den også...).

Så kommer 1. mai og alle piggdekkbrukerne legger over til sommerdekk. Så kommer 15 mai, og i år som i fjor lå det snø på veiene.

Sommerdekkgutta eier ikke respekt for været og legger ut på langtur uten riktig skotøy. Resultatet er at de ikke klarer å komme over Kvaløybrua. De lager kilometervis med køer.

Vi som sverger til piggfritt, vi vet at det kommer snø. Det er ikke vi som lager køene.

Jeg er så innmari lei av piggdekkbrukerne som kjører sakte og lager kilometervis med kø.

17.mai været

Det var helt villt å våkne opp den 15.mail og se at snøen hadde lagt seg ordentlig på veien. Det var ikke bare hvitt på plenene, og sort på veiene, men det hva hvitt overalt.

Det snødde i hele går, og det har snødd store deler av dagen i dag. Det snør ute nå.

Det er mai i Tromsø.

11 mai, 2006


Velkommen til min nye blogg!!!

Jeg har ikke skrevet alt det under her i dag. Jeg har bare flyttet filene fra min gamle blogg til den nye bloggen.

Dere er velkomne til å legge inn kommentarer og gi meg innspill. Nå er det leggetid for små gutter, så jeg skal finne fram nattdress nå.

Sommerkoteletter

Sommer kotteletter er helt ordinære svinekoteletter som er røyket og litt saltet. Disse smaker ekstra godt på grillen og er en positiv sommerglede.På Rema koster sommerkotteletter 25,- kr kiloen. Svinekotteletter koster 56,- kr kiloen. Hvorfor er det halv pris for de som er foredlet mer?Det er det samme med kyllingen. Det koster 29,- for en fersk grillet kylling. Hvorfor skal de da ha 35,- for en rå (frossen) kylling? Hvorfor skal jeg betale 6,- mer for det produktet de har måttet arbeide minst med?Når en gjør dette slik mister jeg, som fattig student, og ivrig matlager, noen av mine valgmuligheter. Jeg vil gjerne lage ordentlig mat fra bunnen av. Jeg vil gjerne prøve meg på en coq au vine, uten å må betale mer for råvaren. Jeg vil gjerne at de urøkte kotelettene skal være billigst.

Ha en fin sommer alle sammen.

Grillings

Siden det har vært over 20 grader i ishavsbyen i dag har vi hatt årets første grilltur. Marinerte sommerkotteleter, pølser i brød, salat, potetsalat, ketshup, hvitløksdressing, chillisaus, Munkholm. Livet er fint.To åringen (som ble 2,5 tidligere denne uka) traff barnehagekjæresten sin, "Kamovine" og var storveis fornøyd.

Se at klokka viser 01:02:03 04/05/06. Vær oppe i natt.

Det er artig med runde tall.Da jeg fridde hadde jeg på alarmen, slik at jeg skulle fri akkurat: 01.01.01.01.01.Altså klokka ett minutt over ett, den første januar i 2001.

Det må vel her også bemerkes at kona ikke syntes det var så romantisk at alarmen min gikk midt i frierriet slik at jeg sa spørsmålet på det rette tidspunktet...

Kona har ei rompe i magen...

Det er riktig. Når jeg forsiktig kjenner på magen hennes kan jeg kjenne rumpa til babyen som ligger der. Det er så rart. Det er folk inni der. Av og til så vrir og vender og sparker den lille krabaten så mye at vi kan se at det buler alle veier. Lurer på hvordan den lille er.

To måneder og 14 dager igjen.

Polske motorveier

Vi var på bilferie. Hadde kommet til Polen. Vi var spent på hvordan overgangen fra den tyske autobahn til de polske motorveiene ville bli.

Til å begynne med var de bra. Vi kjørte av gårde på 4 feltsmotorvei i noe over 100. Så plutselig skifter veidekket fra asfalt til brostein!!!

Der ligger jeg i 120 på brosteinen, og det skrangler og rister, og jeg lurer på hva som egentlig skjedde.

Etter en stund blir det fin asfalt igjen, og vi kjører videre i samme tempo. Og hva dukker plutselig opp? Et fotgjenger felt.

Velkommen til de polske motorveier. Du vet aldri hva som ligger rundt neste sving.

Skjebnetroens moderne former

Menneskets tro på skjebnen får stadig nye former. I den jødiske kulturen var det vanlig å tro at om noe vondt traff en så var dette et resultat av at vedkommende hadde syndet mot Gud.

Dette synet holdt seg godt fram til reformasjonens dager.

Under reformasjonen delte dette seg i to retninger. Den ene gruppen kalles Arminianister som hevdet at ingenting er forutbestemt og at mennesket har en helt ren fri vilje. Den andre gruppen kalles Calvinister, som i sin reneste form mener det er Gud som bestemmer alt og at mennesket ikke kan gjøre noe fra eller til. Kirken har så de siste 500 årene fordelt seg på ulike steder på denne skalaen.

Det som er så skremmende er at den Calvinistiske overtro synes å ha overlevd overgangen til postkristendommen. Her har den imidlertid fått nye former. Folkereligionen Astrologi, med sine daglige horoskoper er jo det tydeligste utslaget på dette. Men at også den moderne vitenskapen har tatt dette opp skremmer meg.

Det er psykologien og genetikken som har videreført dette. Psykologien sier: "grunnen til at du er slik du er, skyldes alle de tingene du ble utsatt for i barndommen" og Genetikerne hevder å ha funnet et gen for det meste, og forklarer ved det handlingene våre utifra impulser vi ikke kan noe for.

Dette gjør at uansett hva som skjer så er det ikke min skyld. Enten er det genene, stjernene eller oppvekstens skyld at jeg gjorde som jeg gjorde. Dette skaper bare ofre.

Jeg tror at alle mennesker er ansvarlige for sine egne handlinger. Jeg kan se sammenhenger, men det er jeg som tar valgene. Vi har ingen unnskyldninger.

Forby nekrofile begravelsesagenter!!!

For ikke lenge side uttalte en psykolog at det ikke er mulig å endre på menneskers seksuelle legning i voksen alder.

Det er kanskje en av de mest skremmende uttalelsene jeg har hørt fra den profesjonen på lang lang lang tid.

Det denne personen agiterer er et menneskesyn der mennesker er fanget i sin egen seksualitet.

For folk som har seksuelle legninger som avviker fra det normale og ikke minst fra det som er akseptert, er i følge denne personen og et samstemt kor av homofile nødt til å ha den legningen resten av livet, og det er ingenting, absolutt ingenting verken den moderne vitenskap eller psykologien kan gjøre for å hjelpe disse stakkarene.

Når det er dette som er det offisielle ståstedet, hvordan kan en da fordømme pedofili på en slik måte?

Er ikke pedofili en seksuell legning? Dersom en voksen ikke kan endre legning, vil altså den pedofile for resten av livet være tvunget til å leve slik. Jeg kunne selvsagt utbrodert dette, og laget humor over at en da måtte lage et register over nekrofile som sammen med spesielle attester for ansatte i begravelsesbyråer skulle sikre våre døde mot krenkelser. Dette blir imidlertid for dumt.

Hva slags menneskesyn er det de forfekter disse som hevder at en er bundet til den seksuelle legningen en har?

Jeg tror alle mennesker alltid kan endre seg om de vil.

Søndag

Da er det igjen søndag.

Toåringen våknet klokken 7. Min tur å stå opp tidlig. Cola (uten sukker) i koppen, barnetv på. Lå på sofaen og slumret i en times tid.

Halv ni ble madamen vekket. Egg og bacon til frokost. Familien i bilen og kjørte til kirka ti på halv ti.Madamen synger, og jeg har søndagsskolen. Jeg var nøkkelmannen, som slapp folk inn på kirka. Måtte ut en tur for å hente noen, men det viste seg at de ikke trengte å bli hentet, det hadde vært en misforståelse.

Nå er jeg på kirka og skal straks være søndagsskolelærer. Det har jeg vært i 10 år og trives veldig godt med det.Ha en fin søndag.

Homofile i samlivsspaltene

Når jeg så har slått fast at homofili er unormalt, blir så spørsmålet mitt: Hvorfor i all verden forlanger homofile å bli tatt med i samlivsspaltene i VG?

Leste en artikkel hos VGs psykolog der hun hadde mottatt en henvendelse fra en homse om at hans legning ikke ble tatt med i spaltene.

Det er vel kanskje det verste sytet jeg har hørt.

Samlivsspaltene og det meste stoffet i VG er beregnet på flertallet av befolkningen. Ikke på minoritetene.

Det vil være som om en kommunist (som tross alt er flere en homsene) skulle kreve at VG tok hensyn til dennes politiske ståsteder i sin lederartikkel.

En psykiater lærte meg at jeg skal slutte å si at verden er full av idioter, fordi det former meg, men heller undre meg over dem.


Så kjære homofile mann på 40 år, som henvendte det til VG, jeg under meg over hvordan du klarer å vri ut av deg slike henvendelser!!!

Homofili er unormalt.

La meg først få lov til å si at er du homo så må du få lov til det. Det er greit for meg.

Når det er sagt, så la meg få si noe som skulle vært sagt for lenge siden.

Det er unormalt å være homofil.

Det er underlig at dette må sies, men det er en utbredt misforståelse at det er fullstendig normalt å være homofil. Det stemmer altså ikke. I Norge er under 2% homofile, en nylig undersøkelse viser at 4,4% av norske menn har hatt sex (hva er det?) med andre menn. Dette tallet inkluderer alle bifile og alle som har eksperimentert. Det vil si at 98% har en annen seksuell legning, de fleste er hetro.

Det at de aller fleste har en hetrofil legning gjør at det er det normale. Derfor er det ikke kontroversiellt å slå fast at en homofil legning er unormal.

Verdt å dø for?

Når jeg har kjørt for fort og for uansvarlig har jeg spurt meg selv om denne kjøringen er verdt å dø for.

Når jeg ikke kan svare positivt på det bremser jeg ned.

Jeg har bestemt meg for at det jeg velger i mitt liv som er verdt å leve for, det må også være verdt å dø for.

Så hva er i virkeligheten da verdt å leve for?

Døden

Døden er et vanskelig tema. Samfunnet vårt har lært oss at livet består av kun noen veldig få år, og så er det slutt. Det rare er at alle andre steder i verden en akkurat Nord Europa er troen på et liv etter døden på frammarsj som aldri før.

Siden menneskeheten som et hele tror på et liv etter døden, blir vår dødsfrykt her en kultur relativ sak. Vi anser vår kultur og vår tro som den beste og den eneste sanne, men den gir oss ikke et svar på døden som noen av oss kan leve med. Trist.

Dagbladets sekterisme

Det finnes to ulike betydninger av begrepet sekt.

Den ene typen er en lukket forsamling der lederne kontrollerer medlemmene. Der tankegodset blir styrt, og medlemmene blir kontrollert av lederne. Stikkordet her er altså kontroll. Det er dette de fleste forbinder med en sekt. En sekt etter denne forståelsen kan en finne i alle samfunn, det kan være en frivillig forening, en religiøs forsamling eller en politisk organisasjon. Kjennetegnet er at en finner maktmennesker her. Noen kan være psykopater og kontrollere av sykelige grunner og andre kan gjøre det av ideologiske grunner.

Den andre betydningen av begrepet sekt er den ordboken kommer med. Her definerer en sekt som en religiøs retning som er på siden av hovedreligionen. Dette gjør at den lutherske kirke (altså statskirka) vil omtales som en sekt i de katolske land. Dette gjør at alle frikirker i Norge helt riktig går inn under definisjonen av en sekt.Problemet oppstår når noen omtaler en helt normal frimenighet som en sekt. De har selvsagt rett i at det er en religiøs retning som går på siden av hovedreligionen, men det som blir hørt og oppfattet av de aller fleste er at det er en lukket og kontrollereden forsamling.

Dagbladet har i lengre tid brukt en slik terminologi. I deres uttalte kamp mot alle frikirker omtaler de dem som sekter. Ikke fordi de mener det, men fordi de har gått til krig mot alle som ikke er enig med Dagbladet.

Når en avis benytter seg av slike hersketeknikker og framviser en slik intoleranse så er det bare å skygge banen og holde kjeft. De kan være livsfarlige.

Når Dabladet opptrer slik, og søker å kontollere leserne sine, nærmer de seg sekterisme selv. Noen åpen og fri presse er det iallefall ikke.

Gymnaslærer Pedersen og Sosialistisk Ungdom

Jeg stakk innom Sosialistisk Ungdom (SU) sine hjemmesider. Layouten deres var helt på linje med AKP mls propaganda på 70 tallet. Det var som å siden til SU hører hjemme i filmen Gymnaslærer Pedersen.

Det skremmer meg. SU er barnepartiet til et av regjeringspartiene (og det er jo skremmende nok), de er så venstreradikale at de er slår RV. De har i dag innflytelse. Og de lar seg inspirere av sekten AKP ml.

Så kjære leser, neste gang du møter ei søt jente, med slite jeans, henna-rødt hår, palestina skjerf, og en liten SU button, så kryss veien. De kan være farlige.

Sekterisme og Gymnaslærer Pedersen

Takket være min venn Anders fikk jeg og kona en etterlengtet kinotur. (Takk Anders!!!)

Vi så filmen Gymnaslærer Pedersen, som skildrer et AKP ml miljø i Norge på 70 tallet. Den skildrer to hovedpersoner, deres oppturer og nedturer. Og den skildrer det godt.
Om en går inn på ideologien og inn på praksisen som har blitt utøvd, så ser en at det er to forskjellige ting som blir presentert.
Ideologien er åpen, inkluderende og utadrettet. Praksisen derimot er lukket, eksluderende og innadvendt.

Dette er betegnende for sekter.

AKP ml var en sekt. Det filmen skildrer i tillegg til AKP ml, og disse personene er en helt ordinær sekt. Og det gjør den godt. Om du lurer på hva en sekt er, så se den filmen. Men husk, at sekten behøver ikke være rød. Den kan være blå, brun, muslimsk eller kristen.

Balansert om Israel?

Argh...

Hva er det med Israel? Hvorfor er det ingen som evner å balansere noe som helst i forhold til det vesle landet i midtøsten?

På den ene siden så er det midtøstens eneste demokrati, blir det sagt. De har en arabisk kjempe imot, som av religiøse grunner aldri kan akseptere staten Israel. De blir utsatt for noen vanvittige terroraksjoner, og har et enormt behov for å beskytte seg.

På den andre siden er det utvilsomt at de ikke er så snille med palestinerne som de burde. De har bygd en stor mur (gjerde) tvers gjennom landet. De river bosettninger. De tar seg til rette. De tar livet av sine politiske motstandere.

Videre har alle en agenda angående dette landet. Norsk presse skriver stort sett med den hensikt å støtte palestinerne i deres sak. Kristen og Israelsk presse skriver fra andre siden.

Såvidt jeg kan forstå er ingen av partene troverdige. De ideologiske motivene overskygger pressens evne til å balansere stoffet. De ideologiske motsetningene hindrer partene fra kritisk journalistikk.

Jeg legger herved inn en bestilling på et organ med balanse i Israel reportasjene. Et organ uten skjult (eller åpenbar) agenda.

Babyverden

Toåringen raser som alltid rundt omkring. Han får flere og flere ord, og kommuniserer stadig mer med ord med omverden. Samtidig som det skjer sitter kona hjemme. Hun har bekkenløsning, graviditetsplager og eksamen i morgen. Hun har ikke vært ute av huset, bortsett fra når jeg har luftet henne, på flere uker.

Så kommer det et nytt barn i juli. Det blir så rart.

Da førstemann kom var jeg helt i hundre. Denne gangen tar jeg det helt med ro. Kan ikke gjøre noe med det. Det er ikke noe å stresse med nå. Det er så rart. Jeg betrakter det nesten som en selvfølge at det er en liten en på vei ut. Jeg fatter det liksom ikke.Det var så annerledes sist gang. Men det er vel slik det er å få barn for andre gang.

IDOL, eller hvordan en oppdager at en er voksen...

Det handler om Idol, men egentlig handler det om å bli voksen.

Da jeg som 19 åring startet opp en ungdomsklubb for 13-15 åringer skjønte jeg at jeg var mye mer voksen en disse. Jeg begynte derfor da å betrakte meg selv som voksen.
Et stort ansvar gjør en til voksen. Det å drive et arbeid der en er leder for opp mot 100 yngre ungdommer gjør en voksen, selv om jeg bare var 19.

Etterhvert som jeg har fått kone og barn, har eid noen biler, har kjøpt og solgt hus, vært i noen rettssaker, sett venner både bli foreldre, ferdig utdannet og dø, så ser jeg at jeg stadig blir mer voksen.

Likevel, det som gjorde at jeg virkelig skjønte at nå er jeg blitt gammel var da jeg oppdaget at jeg har vært søndagsskolelæreren til en av Idol-finalistene.

Hvor sært er ikke det? Jeg husker det så godt da vi var på leir. Idolfinalisten som var 7 år gammel, var ute i vannet og badet og badet, til leppene ble blå. Som den pysen jeg er og alltid har vært ville ikke jeg bade, men husker frustrasjonen over at hun ikke ville komme opp.

Så går årene, og jeg aner fred og ingen fare, så plutselig står jenta på TV. Hun sjarmerer publikum og dommerne, hun får de høyeste terningkast, og går med glans videre til finalen. Da tenker jeg: jeg har vært søndagsskolelæreren hennes. Jeg er blitt voksen.

Magazinets historie

Jupps jeg har abonnert på "den kristne avisen magazinet".Hva er magazinet, hvor kom det fra og hva er dets plass i dag?For å forstå dette må en forstå norsk frikirkelighet de siste 50 årene, og da spesiellt de ulike pinseretningene.Pinsebevegelsen kom til Norge i 1906 og hadde en voldsom ekspansjon de første 30 årene. I årene etter krigen ble imidlertid bevegelsen preget av stillstand og etablering.På 60-70 tallet framstod den unge Arild Edvardsen. Han var en profetrøst i pinsebevegelsen, og forsøkte å skape forandring. Det etablerte var imidlertid for etablert til at han fikk den nødvendige plassen.Resultatet ble et bittert oppgjør mellom Arild Edvardsen og pinsebevegelsen, han ble nærmest ekskommunisert. Edvardsen fortsatte imidlertid sin virksomhet enda bedre som uavhengig.Den unge læreren og evangelisten Åge Åleskjær fikk på 70 tallet jobb som rektor på Edvarsens Bibelskole. De hadde således en nær kontakt.På begynnelsen av 80 tallet flyttet Åleskjær til Oslo der han startet menigheten Grorud Kristne Senter, som senere ble Oslo Kristne Senter (OKS).Samtidig i Sverige startet den unge svenske statskirkepresten Ulf Ekman opp menigheten Livets Ord. Disse to menighetene var startskuddet til trosbevegelsen i Norge. Andre menigheter kan ha startet opp før disse, men disse har vært de mest toneangivende i 20 år.Trosbevegelsen var på mange måter fornyede pinsemenigheter. Det debatteres i dag hva som er forskjellene på trosbevegelsen og pinsebevegelsen, og det synes som om de teologiske forskjellene er minimale. De kulturelle forskjellene har utlignet seg voldsomt.Dette viser seg i at en i dag ser at flere og flere trosmenigheter melder seg inn i pinsebevegelsen.Hva har så magazinet med alt dette å gjøre?Magazinet (for et rikere liv) var opprinnelig et månedsmagazin med glatt papir og mange farger. Det var det offisielle talerøret for Livets Ord i Sverige. Livets Ord i Sverige startet opp en egen avdeling i Norge på Oppdal, dette var tett tilknyttet Oppdal Kristne Senter (som i sin tid gikk ut av Oppdal Baptistmenighet).Siden trosbevegelsen i Norge var og er meget løst sammenbundet, der mange enda hevder at det ikke finnes noe som er trosbevegelsen, så var magazinet veldig viktig. Det skapte en form for enhet mellom de enkeltstående menighetene. De oppdaterte på hva som skjedde i Sverige og i Usa. Det ble viktig for sammholdet og utviklingen av en felles teologi og enhet.Åleskjær og Ekman har til tider hatt noen feider på ulike temaer. Dette har gjort at trosbevegelsen i Norge aldri har blitt særlig sammensveiset.Livets ord i Norge løsnet stadig mer på båndene, og har i dag gått opp i Agape forlag(?) og har ellers stort sett gått inn i større forlag. Siden Magazinet søkte et bredere feste en kun den ene delen av trosbevegelsen ble dette fristilt, de la om til formatet til tabloid og ble en lørdagsavis.Så på slutten av 90 tallet var Magazinet en fristilt "kristen" ukesavis. De hadde fokus på midtøsten spørsmålet (heia Israel!!!) og norsk kristenliv. Etterhvert har de fått mer og mer fokus på politiske spørsmål og dreiningen på dette feltet har gått mer og mer til støtte for FrP.Jeg abonnerte på magazinet i en kort periode. Jeg var interessert i en kristen ukesavis. De økte opplaget til to utgivelser i uken (når er de oppe i 4 tror jeg), det ble imidlertid for heftig under valgkampen. Jeg er en typisk sentrumsvelger, som på tester kan velge mellom KrF, SP og KP(!). Magazinets vinkling gjorde at om jeg bare hadde hørt på dem, ville jeg stemt FrP. Det ble bare nok. De herliggjorde et verdisyn som jeg ikke støtter, så vi sa opp.Dagen i dag er jeg litt lei meg for at vi har sagt opp Magazinet. Det hadde vært fint å si opp abonnementet på nytt i dag...

Islam kontra kristendommen?

Når pyton på 80 tallet trykker bilder av Jesus som har sex oppfattes dette åpenbart som krenkende for troende kristne, når Bergensavisen (BA) kåret Enevald Flåten til "Årets kødd" i 2005, når kommentator Erling Gjelsvik i BA mener at "Når Levende Ord får statsstøtte, bør vel også Vigrid få det?", og når VGs Roar hagen framstiller Pave Benedikt er klar til å slåss mot vindmøller: Homofili, abort, kondomer og kvinner så demonstrerer det at en i Norge kan krenke den troende akkurat som en vil.

Hva skiller de ovenfor nevnte eksemplene seg fra trykkingen av "muhammed karikaturene"? Ikke mye. Det ene er rettet mot kristne og det andre mot muslimer. Og det er akkurat her forskjellen ligger.

Kristne er stort sett snille folk. Vi biter ikke hardt. Vi truer sjeldent med vold. Vi brenner sjeldent ambasader, og vi skaper sjeldent en mobb.Så hva handler alt hysteriet om muhamed karikaturene om? Jo det handler om en gjeng (muslimer) som er så vanvittig hårsåre, som ikke har begrensninger og som ikke ser lengre en sin egen lille navle (beskrivelsen minner foresten mer om Stoltenberg en på verden muslimer).Poenget er at Ola Nordmann først bryr seg om hvem han har krenket når disse truer han med vold.Det som i vesen skiller "muhammed-karikaturene" fra pyton tegningene er da kun det ene: Muslimene reagerer med vold, opptøyer, branner og mord, mens de kristne reagerer med å surmule og kanskje levere en anmeldelse som sjelden ender i annet enn at de blir latterliggjort i media.

Stoltenbergs fordømmelse av Selbekk

For noen få år siden var det et politisk tema å fjerne blasfemi bestemmelsen i den norske lov. Jeg vet ikke hva Stoltenberg mente den gang i den debatten, men jeg er nokså sikker på at han støttet å få fjernet denne bestemmelsen.Hvorfor fordømmer Stoltenberg Selbekks publikasjon?Siden Stoltenberg nok ikke kan ha ha noe prinsipiellt i mot at andres tro blir krenket, hva ligger da bak uttalelsene?Penger og politikk.Dette illustrerer på en glimrende måte hvordan Stoltenberg er dette tiårets største værhane. Han uttaler seg altså ikke på bakgrunn av prinsipper men utifra hva som i dag oppleves som riktig.Hadde Stoltenberg ønsker å gjøre dette riktig, så skulle han og hans parti vært med å fordømme de gjentatte krenkelsene av andre livssyn som vi har sett i Norge.

Magazinets tegninger

Magazinet kaller seg en kristen avis. Jeg skal la spørsmålet om det kan finnes en kristen avis ligge.

Den kristne troen har gjennom de siste 70 årene blir utsatt for krenkelse på krenkelse i all norsk media. Disse krenkelsene har blitt forsvart ved at en har ytringsfrihet i Norge. Disse krenkelsene har vært minst like grove som "muhammed-karikaturene". I alle rettssaker og politiske debatter gjennom de siste 70 årene har ytringsfriheten fått forrang foran blasfemi bestemmelsen.

På den måten har en sagt at det er helt greit at en i Norge krenker andre menneskers tro på det groveste.
Med den bakgrunnen blir det for meg skremmende at vår statsminister Stoltenberg går ut og skylder på den stakkars redaktøren av Magazinet.

På toget

Kona hadde fått kontroll på magen takket være noen tabeletter. Så vi våget oss på toget. Vi skulle ta toget fra 9 på kvelden til 2 neste dag. Etter 2 timer måtte kona plutselig på do, tabelettene hadde ikke fikset det, de hadde bare gitt henne en pause. Den natten sov hun 2 timer. Neste dag reiste vi videre med toget. Bortsett fra en besvimelse ved togbytte og en runde med oppkast gikk turen fint. Toåringen hermer etter alt. Når de sier hva neste stasjon er, så gjentar han det (om enn i en noe forvrengt versjon). Det som imidlertid tok kaka var da han skulle etterligne hva mammaen gjorde med spyposen. Se for deg en toåring som løper fram og tilbake på toget med hodet i en spy-pose som han hoster og harker i. Så spør en så om han er syk siden han hoster slik. Svaret blir da, nei han er ikke syk, han bare etterligner mammaen sin som spydde....

Kjøreturen

En reise fra Nord til Sør består jo av flere deler. Når det nå var avgjort at vi skulle dra, så var det å få gjort alt klart til avreise. Når alt var pakket dro vi fra ishavsbyen, måtte innom fyllinga med noe søppel, så var vi igang. 2 timer etter planlagt avreise, men likevel innen tidsskjema.

På radioen pratet de om 50 årsflommen i Nord-Trøndelag. Hvordan skulle vi komme oss gjennom der? Vi hadde planlagt å ta toget, problemet var at det ikke gikk hele stykket, grunnet noen ras. Så underveis på turen ringte vi til NSB og sjekket opp. De visste ikke om toget gikk, men sa at om det gikk var det uten sovevogner. Å ta toget med min gravide kone og to årige sønn uten sovevogn utgikk med så sinnsyke høye kneløft at det knapt går an. Så da utsatte vi togturen ett døgn.Siden vi nå var godt på vei bestemte vi oss for å ta en overnatting hos en bestemor på veien. Det var vel nødvendig.Vel framme hos bestemoren, ble det klart for alle at kona hadde pådratt seg samme sykdommen som gutten led av kvelden før...

Å reise fra nord til sør

Normalt skulle det ikke by på noen problemer å foreta en reise fra nord i Nord Norge til Vestlandet. Så feil kan en ta.
Reisen var planlagt i lengre tid. Vi hadde bestilt biletter, vi hadde sjekket ut reiseruten, vi hadde forberedt oss så godt vi kunne.

Kvelden før avreise begynte toåringen å spy. Stor bue. Så da vi skulle dytte ting i koffertene etter de nøye oppsatte pakkelistene, måtte vi heller skifte på sengen, skifte pysjamas, bade gutten, vaske han, kle på han på nytt før vi igjen la han. Etter 4 runder med oppkast var det tomt for sengetøy, og han fikk hånduker som laken.
Hvor lenge skulle han spy, før vi droppet vår lenge planlagte ferietur? Vi ble enige om at midnatt var fristen.

3 minutt på 12 kastet han opp siste gangen.

Curling på dagtid!!!!

Jeg planlegger seriøst å starte opp en curlingfanklubb.

Curling er tidenes mest undervurderte idrett! Det er en genial blanding av: Ishockey, biljard, bowling og sjakk. Under OL får vi nok igjen se noen kamper på TV igjen. Det blir stas. Jeg skal sette alt til side, og prioritere curling under OL.

Statsmannskap

Statsmannskap er den kunstformen som statsledere framviser. Det er dette de lærer gjennom partiskolen, det er dette de lærer på ball med kongen, det er dette de framviser når de møter statoverhoder fra andre land.

Statsmannskap. Et godt ord. Konservativt. Trygt. Etablert.

Når George Bush ringer for å gratulere Jens med valget, er dette et utslag av statsmannskap. Når Jens ikke svarer med et takk, men en beskjed om at "vi skal trekke styrkene ut fra Afghanistan" er det tvilsomt at det er statsmannskap.

Hver gang Øystein Djupedal, som utrolig nok kalles "kunnskapsminister" åpner munnen sin så utviser han mindre statsmannskap enn min sønn på 2 år.

Stilles det ikke krav til noe som helst lengre?I forbindelse med "forskerskandalen", må lederen for forskningsrådet framstå i media sammen med Djupedal. Når jeg så de sitte sammen på pressekonferanse, merket jeg at jeg mistet respekten for forskerne.

Det som for meg ødela respekten for forskerne, var ikke den ene løse forsker-kanonen, men det at sjefen til forskerne er Øystein Djupedal.

Så skjørt...

I ungdommens overmot har jeg ansett meg selv som udødelig. Min kristne tro gjør at jeg har ment at Gud har holdt sin beskyttende hånd over meg, noe jeg nok tror han har gjort.

Jeg har vært en snill gutt, jeg har gjort lite galt, jeg har forsøkt å ha en etikk for hvordan jeg skal leve livet mitt. Men at livet er så skjørt har jeg hatt vansker med å se.

En kameratgjeng var ute å dykket, området rundt fergekaia var et flott område, mente de. Fergen bruker en halvtime hver vei, så når ferga dro hadde de en time på seg til å dykke i fred og ro.De glemte at det var to ferger der.

Når den andre ferga kom, og guttene enda var under vann, så gikk det galt. Den ene døde.

I min prosess mot å bli voksen, så ser jeg hva forfatteren av forkynneren mente med det følgende:

"Tenk på din skaper i din ungdoms dager, før de onde dager kommer, og det lider mot de år hvorom du vil si: Jeg har ingen glede av dem, før solen og lyset og månen og stjernene formørkes, og skyene kommer igjen efter regnet --den tid da husets voktere skjelver, og de sterke menn blir krokete, og de som maler på kvernen, stanser sitt arbeid, fordi de er blitt for få, og de som ser ut gjennom vinduene, formørkes, og begge dørene til gaten stenges, mens kvernduren blir svak og ikke når høiere enn til spurvekvitter, og alle sangmøene blir lavmælte, og en frykter for hver bakke, og det lurer skremsler på veien, og mandeltreet blomstrer, og gresshoppen sleper sig frem, og kapersen mister sin kraft; for mennesket drar bort til sin evige bolig, og de sørgende går allerede og venter på gaten -- før sølvsnoren tas bort, og gullskålen slåes i stykker, og krukken brytes sønder ved kilden, og hjulet knuses og faller ned i brønnen..."

Å beskrive livet som en sølvsnor gir det et nytt perspektiv. En tynn sølvsnor som henger rundt halsen er jo så skjør. Så lett å rive over. Når jeg ser toåringen min klatre på tripp-trapp-stolen, blir jeg så redd for at han skal ramle ned. Det er som jeg ser den tynne sølvsnoren som går fra livet hans, og frykter så intenst at snoren ikke skal være lang nok til å tåle fallet fra stolen.


Jeg savner den ungdommelige udødelighet.

Vi er gravid!!!

Å bli pappa for andre gang blir rart.

Ikke så rart som første gang, men likevel rart nok.
Å se den magen vokse, å være på ultralyd og se det lille barnet som beveger seg forundrer meg.

Jeg har i så mange år hatt så mange ferdige og gode svar, men opplever en ny forundring over alle ting.

Livet feks?Jeg har kunnet forklart livet fra ulike ståsteder, jeg kan si noe om hvordan det faktisk oppstår, om blomsten og bien, jeg kan komme med en teologisk redegjørelse, jeg kan vise til sosiologiske undersøkelser, statistisk sentralbyrå, osv.

Men ingen av disse svarer til min forundring over at et lite menneske, som er en blanding av meg og kona, vokser i magen hennes. Ingen av disse reflekterer slik jeg opplever det at guttungen vokser opp til å bli en liten kopi av meg selv. Det er så rart å se.