30 juli, 2006

Kravene til selvforsvar

FN paktens artikkel 51 gir nasjonene rett til selvforsvar. Spørsmålet er hvordan skal selvforsvar utøves?

Dette er et spørsmål som juridisk teori har kvernet en del på. Svaret er det samme som om noen klapper til deg på gata.

1. Det skal skje umiddelbart. Om du blir slått til på gata kan du ikke ta igjen en sen kveld når kompisene er tilstede for at det skal kunne gå som nødverge. Det er det samme med nasjonenes selvforsvar. Det skal skje umiddelbart. Det kan tilkjennes noe tid for troppeforflyttninger, og praktiske ting som skal skje. Men selvforsvarsangrepet skal skje uten ugrunnet opphold.

Israel har handlet umiddelbart. Dette kravet er derfor oppfyllt.

2. Selvforsvaret skal være nødvendig. Altså om jeg blir klappet til på gata, og vedkommende så legger på flukt, så er det ikke nødvendig at jeg forsvarer meg.

Hvorvidt Israels selvforsvar er nødvendig eller ikke er jo et stridsspørsmål. Enkelte hevder at de skal heve seg over det, men jeg kan vanskelig se at det skal stoppe rakettene og selvmordsbombene. Derfor vil jeg hevde dette er nødvendig.

3. Sist kreves det at forsvaret skal være proporsjonalt med angrepet. Det betyr at om noen klapper til deg med flat hånd, så kan du ikke slå tilbake med et balltre.

Det er dette punktet vår utenriksminister har kritisert Israel for.

Israel blir angrepet med nærmest tilfeldige raketter som så langt (tallene er noen dager gamle) har tatt livet av 40 svilie.

Israel har forsvart seg med å ødelegge veier, strømforsyning, vannforsyning samt et utall av hus. I tillegg har de tatt livet av omtrent 400 sivile.


Således kan det synes som om Israels selvforsvars angrep er utenfor proporsjoner.

Dette må likevel modifiseres noe. Israels motstandere er en geriljahær. Disse respekterer ikke krigens folkerett slik den er nedfelt gjennom sedvane. De angriper fra boligområder. De bruker ikke uniformer. De bruker selvmordsbomber.

Israels fiende opptrer på en slik måte at de påtvinger sivile tap.

Selv om jeg ikke kan noe om millitær strategi, kan jeg vanskelig se at de kunne forsvart seg på en veldig annerledes måte. Om de skal ha håp om å stoppe angrepene så må de gå relativt grundig til verks. De har sivilbefolkningen beskjed om at de må flykte. På den måten forsøker de å unngå sivile tap.

Jeg mener helt klart at krigen er folkerettslig problematisk, men jeg mener at Hisbolla i større grad må kritiseres en Israel.


Israel blir kritisert for mulige brudd på folkeretten, mens Hisbolla later som om det ikke finnes noen folkerett.

Kan en forsvare seg ved å følge regelboka, mot en motstander som ikke følger regelboka?

29 juli, 2006

Hva om SV hadde angrepet Sverige?


Dette er noen tanker om det folkerettslige aspektet ved krigen i Libanon. Det er altså ikke en redegjørelse for alle tenkelige folkerettslige sider, siden dette kan problematiseres atsikillig mer en det jeg her gjør.

Sv sitter i den norske regjeringen. Sett at SV selv eller feks underorganisasjonen SU hadde startet en geriljakrig mot Sverige. La oss si at de hadde sendt raketter fra Halden til Gøteborg.
Hva da?

Slik jeg ser det kan Sverige betrakte disse angrepene på to måter:

1. De kan betrakte dette som et angrep fra Norges regjering. Dersom de gjør det, så er det i praksis erklært krig. Dersom en er angrepet av en annen stat regulerer FN paktens artikkel 51 statenes rett til selvforsvar.

2. De kan betrakte dette som en geriljaangrep fra en terrororganisasjon. Dersom en ikke vurderer at dette kommer fra Den norske stat, så kan Sverige stille Norge til juridisk, økonomisk og moralsk ansvar for angrepene. Sverige må i såfall kreve at Norge griper inn og stanser volden.

Dersom Norge av ulike grunner ikke går inn og stanser volden så har Norge brutt sine folkerettslige forpliktelser. En er da på et område som er i utkanten av folkeretten, men igjen vil Sverige få utløst sin rett til selvforsvar.

Leserne kan synes det er litt søkt at SV skal angripe Gøteborg som er Sveriges tredje største by. Sammenligningen er likevel ikke på trynet. Hisbolla er en junior regjeringspartner i Libanon, på lik linje med SV i Norge. Ved siden av å være en ren politisk organisasjon, er den også veldedig og militær. SV har som de fleste andre politiske organisasjoner underorganisasjoner, selv om jeg ikke kjenner til noen militære. Hisbolla skyter raketter inn i Haifa som er Israels tredje største by.

Disse vurderingene gjør at jeg som utgangspunkt støtter Israels rett til å forsvare seg selv ved å gå til angrep på fiender innad i Libanon.

Libanon kunne unngått disse angrepene ved å ryddet opp i sitt eget land, eller ved å be Israel om hjelp til å gjøre dette. Når Libanon ikke har gjort dette, så må de forvente at israel benytter seg av sin rett til selforsvar.


Et annet spørsmål er om Israels selvforsvar har foregått innen de rammene folkeretten har satt opp. Dette har blitt kritisert, men det er et annet spørsmål.

24 juli, 2006

Når begynner livet?


Min nye lille datter får meg til å tenke på når livet egentlig begynner. La meg først si at hun er en fantastisk liten jente.

Min kjære prinsesse sprettball har gjort en fantastisk jobb med å bære henne fram, jeg er stolt av innsatsen din sprettball!!!


Såvidt jeg kan se er det ca 4 alternativer:

1. Livet begynner i Guds tanke.
Dette ståstedet begrunner seg fra steder som salme 139 og Jeremia 1, der det framkommer at Gud kjenner oss før vi blir til.

Konsekvensen av et slikt syn må etter min oppfattning være at en ikke kan bruke prevensjon. En fratar da også menneskene helt deres mulighet til å bestemme over livet sitt.

2. Livet begynner ved unnfangelsen.
Dette er det klassiske kristne ståstedet. En hevder at når cellene har smeltet sammen så har livet begynt. Det er dette ståstedet som blir brukt og argumentert sterkt for.

Argumentene er basert på logikk og rimelighet, men jeg kan ikke se noen sterke bibelske begrunnelser for dette ståstedet.

Spontanaborter er så vidt jeg kan se det viktigste motargumentet mot dette ståstedet. Det skjer visstnok et utrolig antall spontanaborter som aldri blir oppdaget. Disse skjer etter unnfangelsen, men utviklingen stopper oftest opp før hjertet begynner å slå. Sannsynligvis skjer det flere spontanaborter en fødsler.

Dersom en hevder at livet begynner med unnfangelsen, så vil de fleste borgerne i himmelen være spontanabortert. Dette ståstedet ser jeg derfor grunn til å sette spørsmålstegn ved.

Nettopp fordi jeg ikke kan se noen god bibelsk begrunnelse for det vil jeg se på andre alternativer.

3. Livet begynner når hjertet begynner å slå.
Bibelen knytter menneskets sjel til blodet. Den sier nokså rett ut at livet er i blodet. Utifra dette så ser jeg argumenter for å hevde at livet begynner når hjertet begynner å slå.

Ca 14 dager etter forrige menstruasjon skjer unnfangelsen, 8 dager etter unnfangelsen begynner hjertet å slå. Dette gjør at den gravide kvinnen ikke vet om hun er gravid før hjertet har begynt å slå. En vil heller normalt ikke få positive utslag på en graviditetstest så tidlig.


Dersom en hevder at dette er det riktige ståstedet så vil dette få følgende konsekvenser såvidt jeg kan se:
1. Det vil være mindre problematisk med forskning på befruktede egg.
2. Såkalte abortpiller vil kunne brukes.
3. De etiske betenkelighetene ved P-preparater vil forsvinne.
4. Dette vil ikke få innvirkning for måten kristne tenker om abort på.

4. Livet skjer en gang etter at hjertet har begynt å slå og før fødselen
Det er dette ståstedet som ligger til grunn for dagens abortlovgivning.

Jeg antar at dette ståstedet er problematisert nok for leserne av denne bloggen, så jeg vil la det ligge.

5. Livet begynner på et tidspunkt etter fødselen.
Ulike mennesker argumenterer for dette ståstedet på ulikt vis. En synes å knytte livet til hva barnet kan og dets utvikling. Et slikt ståsted støttes av blant annet den jødiske kommentaren til mosebøkene, Talmud, som hevder at livet begynner når barnet er 5 måneder.



Så hva mener du? Jeg er takknemlig ikke bare for stemmer, men også for kommentarer der du deler dine tanker om emnet.

Når begynner livet?
Livet begynner i Guds tanke.
Livet begynner ved unnfangelsen.
Livet begynner når hjertet begynner å slå.
Livet begynner etter hjerteslag og før fødsel.
Livet begynner etter fødselen.
Free polls from Pollhost.com

22 juli, 2006

Konstantin


Jupps så er Babyen kommet hjem, ting er på hodet i heimen, og jeg skal skrive et innlegg om Konstantin.

Konstantin var en romersk hærfører som levde på 300 tallet. På et tokt i England(?) fikk han en visjon av korset. Han tok korset som sitt symbol og reiste derifra inn til Rom der han overtok keisermakten.

Fram til da hadde de kristne levd under så sterke forfølgelser at ordet martyr, som egentlig betød vitne, til nå hadde endret betydning til å bety en som dør for troen sin. Når ord endrer betydning slik så vitner det om de forfølgelsene som hadde vært.

Konstantin tillot først kristendommen som religion i romerriket, han avskaffet keiserdyrkningen, og forbød etterhvert alle andre religioner.


Etter å ha vært keiser i noen år så flyttet han keisersetet til det moderne Istanbul som fikk navnet Konstantinopel. Den katolske paven forble nå i rom, og det utviklet seg til en maktkamp mellom keiser og pave.

Dette var på mange måter avslutningen av det enorme romerriket. Herifra så gikk det bare nedover med det.

Når keiseren var ute av rom så forsvant mye av den beskyttende krigsmakten. Rom var fortsatt en avsindig rik by. Byen rom(a) ble forsøkt inntatt av Barbarene fra nord, og Attila huneren forhandlet med paven som klarte å hindre byen Rom fra å bli inntatt. Det paven ikke klarte å hindre var at akveduktene som sikret rom ferskt vann ble ødelagt.

Ødeleggelsen av akveduktene fikk to konsekvenser. For det første mistet romerne tilgangen på rent vann, noe som gjorde at det nok oppstod en del sykdommer. Det verste var likevel at det vannet som tidligere var kontrollert nå rant fritt ut rundt byen og skapte noen enorme myrområder. Disse gav vekstvilkår for Malariamygg, som sammen med annen utflytting reduserte Roma fra å være en millionby til å kun ha 50.000 innbyggere.

Så hva skal vi si om Konstantin? Var han en helt?

20 juli, 2006

Matja

Matja heter datteren min. Hun ble født i går (19.07.06) klokken 19.42.

Hun var 3844 gram og 51 cm lang. Det kan se ut som om hun har litt krøller i håret. Haken er knøttliten og kinnene er veldig store.

Bortsett fra at en ser litt rar ut når en akkurat er født så er hun helt nydelig.

Tidligere PK var utrolig flink. Hun gjorde en fabelaktig jobb som fødekvinne. Jeg er vanvittig stolt av henne.

I morgen (altså etter at jeg har sovet) skal jeg, svigermor og 2 på besøk til mor og datter. Deretter skal jeg gå med posten i 4 timer før jeg igjen skal hilse på.


Det er et lite under. Beklager at jeg ikke har fått lagt ut bilder, men glemte kameraet på sykehuset.

18 juli, 2006

Om det skulle være tvil...































PK, denne er for deg.

Drager


En Pappa begynte å male en drage på veggen.

Lenge malte han på dragen.

Den ble mer og mer ferdig.


En dag spurte gutten Pappaen sin:

"Skal du ikke male ferdig dragen"


Pappaen svarte:

"Man blir ikke ferdig med dragene sine"

17 juli, 2006

Hva er verst?


Undersøkelser viser at når barnevernet mottar en bekymringsmelding for et barn hvor en av foreldrene har høyere utdannelse, så sjekker de opp denne meldingen i mindre grad en andre meldinger.

Så da må jeg spørre, hva er verst: At høytutdannede kan misbruke barna sine uten at barnevernet griper inn? Eller at barnevernet forholder seg til folk og regler på en slik måte at de kun tar sjansen ovenfor de antatt mest ressurssvake?

15 juli, 2006

Når skal dåpen skje?


Evangeliene og Brevene skaper teologien. Det er basert på teologien at vi praktiserer dåp. For å vurdere hvordan dette i praksis skal utføres er Apostlenes Gjerninger den beste veilederen vi har. Dette gjør at diskusjoner om hvordan dåp i praksis skal utføres som oftest begrunnes i Apostlenes Gjerninger.

På pinsedag kom 3000 mennesker til tro, disse ble samme dag døpt og lagt til menigheten. Filip døpte den etiopiske hoffmannen sannsynligvis få timer etter at disse møttes. Paulus døpte menigheten i Efesos kort tid etter at han kom dit.

Disse tre eksemplene brukes hyppig for å forsvare at dåpen skal skje raskt etter at vedkommende kom til tro.

Jeg har imidlertid noen innvendinger mot disse.

1. Av disse 3000 menneskene som kom til tro hadde de enten møtt Jesus selv, eller så var de dedikerte pilgrimmer som kjente de hellige skrifter og ventet på Messias. De hadde reist fra hele den, for dem, dakjente verden til Jerusalem for å delta på høytiden.

Når disse ble døpt samme dag som de kom til tro, så var det ikke hvem som helst. De kjente troen, de kjente dåpen, de kjente Jesus og de var ivrige tilbedere som ofret masse for dette før de fikk høre.

2. Den etiopiske hoffmannen satt i vognen og leste fra jesaja og forstod ikke hva som stod. Han hadde vært i jerusalem, og var nå ett par ukers reise derifra. La oss ta med ett par ting i beregningen her: 1. Bøker måtte skrives av for hånd, der var derfor ekstremt dyre. 2. Hoffmannen var fra etiopia, han leste boken på hebraisk. 3. Han hadde reist til Jerusalem for å tilbe. Han hadde altså sittet alene i en vogn i flere uker, etter å ha vært på reise for å finne Gud i kanskje flere måneder, han hadde lært seg et fremmed språk av denne hensikt og han hadde brukt ekstremt mye penger på dette.

Om du kommer til meg med en person som har de samme forutsetningene som denne, så vil jeg også døpe denne samme kvelden.

3. Menigheten i Efesos hadde hørt evangeliet og var kommet til tro. De manglet imidlertid noen grunnleggende ting som dåpen og DHÅ. Å døpe en menighet kollektivt når de tidligere ikke er døpt kan da ikke være noe problem. De kjenner jo troen, og har alle forutsetninger for å bli døpt.



De tre eksemplene jeg har vist til er de tre hyppigste som brukes for å argumentere for en rask dåp. Det finnes imidlertid også andre dåpsfortellinger i Apostlenes Gjerninger som jeg ikke har behandlet.

Dette gjør at jeg tror at vi må se på spørsmålet på nytt og forsøke å tenke hva vi tror er mest hensiktsmessig når det gjelder dette.


Jeg vil ta senere ta opp hva alternativet til en rask dåp kan være.

Så, hva skal vi forkynne?

Når skal den nye troende døpes?
Så snart som praktisk mulig.
Når vedkommende er klar for det.
La oss avskaffe dåpen.
Free polls from Pollhost.com

Dåp av nyfødte?

Kjære Lutherske venner, dette er ikke ett innlegg mot barnedåp. Når en person kommer til tro, så omtaler Bibelen dette som en ny fødsel. Derfor omtaler jeg en slik for nyfødt, selv om vedkommende kan være utgammel. Litt flåsete: Ja, men måtte få til en overskrift.


Slik jeg forstår teologien til tilhengere av barnedåp så er frelsen knyttet til dåpen, noe som gjør at dåpen må komme hurtig etter troen for å være på den sikre siden.

Vi tilhengere av troende dåp, har praktisert at det skal gå kortest mulig tid fra vedkommende kommer til tro og til vedkommende blir døpt. Det forkynnes gjerne at det skal gjøres samme kveld.

Det er denne praksisen, at vi for hurtig døper de som kommer til tro jeg vil forsøke å opp.


La meg først helt kort si at jeg tror Guds nåde er så stor at frelsen ikke avhenger av om en er døpt eller ikke. Det skjer ingenting magisk i dåpen. Dåpen er en samvittighetspakt med Gud. Det gjør at dåpen skal skje i henhold til ens samvittighet.

Dette gjør at en som er døpt som barn, og mener dette er godt nok for den så er jeg enig i dette. Et slikt ståsted hevder jeg er teolgisk uriktig, men av så liten betydning at jeg langt på vei vil si at det ikke spiller noen rolle.

10 juli, 2006

Fotballens sanne natur?

Ikke mange minuttene etter at FIFA hadde kåret VMs fotballspiller, så skaller Zidane til en medspiller. Angivelig fordi han ble kalt en terrorist.

Flere religionsvitere drar linken mellom fotball og det etterkristne europa, og hevder at fotballen har tatt den rollen som kirken hadde.

Hva slags religion er det en så har fått? Amerikanske forskere sammenlignet over 300.000 idrettskamper fra 1900 tallet og fant ut at fotball var den mest uforutsigbare idretten. Det er den idretten der underdoggen har størst sjanse til å slå favoritten. Fotball er altså den idretten med det største flax elementet.


Så hvilken rolle påtar så lederne i fotballreligionen seg? Jeg kunne si en hel del om ansvarlighet og bevissthet rundt sin rolle. Jeg vil likevel dra fram spørsmålet om karakter.

Karakter er det som egentlig bor i et menneske. Karakter er det som avgjør ens handlinger når andre ikke ser det.

Fotballen stiller krav til at guttene skal være flinke med en ball, at de skal være lydige treneren, at de skal evne å spille sammen på et lag. Når det gjelder karakterkrav så handler dette om å gidde å gjøre egentreningene.


Dette viste seg i episoden på slutten av VM finalen. Zidane som er VMs beste spiller hadde ikke selvkontroll nok til å overhøre en bemerkning. Zidane manglet det selvkontrollen og gikk fysisk til angrep på motspilleren.

Dette handler ikke om Zidane. Dette handler om hvilke rollemodeller som dyrkes fram. Ønsker vi at rollemodellene i samfunnets religion skal utvise en slik atferd som viser seg i dette tilfellet?



Skal helt på slutten innrømme at dette nok kommer som en liten frustrasjon over den altomslukende interessen fotball VM har hatt for oss som ikke er så interessert i denne idretten. Fotballen er vel ikke så ille, men jeg må jo gripe muligheten til å kritisere den. :)

Smart tenkt?

Toåringen (2) er har i dag hatt litt ekstra pappabehov. Dette skyldes forhold som er nærmere redegjort for i Prinsesse Kulerunds (PK) blogg.

Når 2 snakker så bruker han ikke alltid den typen ord som kan gjengis skriftlig. Når jeg da skal referere vår samtale så må jeg da legge litt mer i ordene.

2: Det ligger en brannbil under senga.
Bigdaddy (BD): ja, da må du gå under senga å hente den.
2: Det ligger en brannbil under senga.

*BD forstår at 2 vil at han skal se under senga etter brannbilen*

BD: Greit, da skal jeg gå å se etter brannbilen.

*BD og 2 går inn på 2s soverom*

*BD ned på knærne og ser etter brannbilen under senga*

BD: Det er jo ingen brannbil under senga

*Akkurat da klatrer 2 opp på ryggen til BD, med et flir*



Finner det litt rart, men det virker som om 2 la en plan for å lure meg ut på soverommet for at han der skulle klatre på ryggen min. Spesiellt...

09 juli, 2006

Hode i økonomiske spørsmål

Det er fint å si at en skal være hode og ikke hale, men for at dette skal få en praktisk betydning så må vi dele dette opp i ulike områder av livet.

Å være hodet (i motsetning til hale) i økonomiske spørsmål betyr blant annet:

1. Forbruket styres av hva en har bestemt seg for. Det er lett å bruke penger fordi vi har penger. Denne mentaliteten styrkes av hele samfunnet rundt oss. Vi utsettes for et så vanvittig kjøpepress at om vi ikke har tatt bestemmelser om hvordan vi skal bruke pengene så brukes de for fort, og en er blakk i god tid før neste lønningsdag.

2. Bruk kontanter. Når en drar og drar og drar kortet sitt så mister en kontrollen over hvor mye en skal bruke. Ved å ta ut det beløpet en skal bruke den neste uken i kontanter og gjemmer kortet i skuffen så styrer en sine egne impulser.

3. Spar 10%. Når kjøleskapet, oppvaskmaskinen eller bilen dør eller trenger å fikses så er det fint mulig å få dette finansiert av Elkjøp eller diverse finaniseringsselskaper. Deres forretningside er at de betaler kjøleskapet ditt nå og legger ut 5000,- så betaler du dette tilbake til dem med litt renter. Når du regner over det så ser du at prisen som oftest dobles. Ved å spare så slipper du å betale dobbelt så mye for kjøleskapet.

4. Gi tiende. Ved å gi bort ti prosent av inntekten så skjer det flere ting. For det første så lover Gud at han vil velsigne deg. Dette er i seg selv en god nok grunn til å gi. For det andre så er du med å bygge Guds rike. For det tredje så viser du deg selv at det er du som styrer pengene, og ikke pengene som styrer deg. Om du har problemer med å gi tiende så kan dette være fordi pengene styrer deg. For det fjerde så lærer du deg selv å være raus.

5. Finn ditt behov og fyll dette. Når du skal kjøpe en ny mobiltelefon så er det et enormt press på at du skal kjøpe den og den telefonen. Du må spørre deg selv hva du trenger, og hvorfor du trenger dette. Når du har dette klart så går du på butikken og kjøper det. Å betale mer en 1000 kroner for en mobiltelefon (uten binding) er bortkastede penger spør du meg. Samtidig så kan det hende at du har behov for å signalisere ting til folk ved din telefon, da kan det være hensiktsmessig å betale mer, men da skal du vite hva du gjør. Da vi kjøpte oss bærbare PCer så var behovet en bærbar PC med trådløs nettverkskort. Ved at vi definerte behovet så kunne vi kjøpe to PCer billigere en det andre betaler for en MAC.

6. Vær raus. Selv om en ikke skal kaste bort penger så skal en bruke denne urettferdige mammon til å vinne venner i denne verdenen. Når du er hode i din økonomi har du alltid råd til å spandere kaffe på andre folk. Gi penger ut. Det er å så.

7. Unn deg selv noe godt. Du skal ha kontroll over pengene, du skal være hode over dem. Penger er en utrolig dårlig herre, men en utrolig god tjener. Når du betrakter pengene som din tjener, så kan du også bruke dem til å bringe deg de tingene du ønsker. Så om du vil unne deg en MAC, en fancy telefon eller en natt på et hotell så gjør det.

Bare passe på at du gjør det som hode og ikke som hale.

Hode og ikke hale

Helt på slutten av livet sitt så gir Moses instruksjoner til folket han har ledet de siste førti årene instruksjoner for hvordan de skal klare seg videre i livet. Disse instruksjonene er veldig gode, og også idag kan vi nok lære mye av dem.

En av dem lyder: "Herren skal gjøre dig til hode og ikke til hale; og du skal alltid være ovenpå og aldri være under, såfremt du hører på Herrens, din Guds bud, som jeg idag byder dig å ta vare på og holde"


Halen er bakdelen på kroppen, den henger etter og følger bare etter. Hodet er det som er foran, der holder de fleste sansene til, der er hjernen og det er fra hodet retningen styres.

Det er jo en grei utlegging, men hva betyr dette i praksis?

04 juli, 2006

Klassereiser

Karl Marx bygde en ideologi over at historien består av en klassekamp, der arbeiderklassen står imot herskerklassen. Denne ideologien framstod i praksis som lite funksjonell, autoritær og antikristelig. I dag er denne forkastet av de fleste.

Likevel så virker det som om det gir mening å analysere samfunnet utifra ulike klasser. Om de som har utviklet disse teoriene har vært sterkt påvirket av Marx og hans etterfølgere vet jeg ikke, men jeg antar det.

I Norge er det et uproporsjonalt mange venstreorienterte akademikere. Disse har spesiellt markert seg i de "myke" fagdisiplinene. Det at disse gjennom dette former nasjonens måte å tenke på er utvilsomt. Det er derfor med en skepsis jeg møter de teoriene frøken Fryd har lært på sosiologiutdanningen, selv om jeg synes det gir mening.


Mine besteforeldre var utvilsomt arbeiderklasse. Mine foreldre er middelklasse. Jeg har vært arbeiderklasse, men forsøker å utdanne meg ut av denne.

Jeg har flere venner som er nivået under arbeiderklasse, dvs at de kun lever på sosialen. Det skremmende er deres barn, de får ingen stimulering i det hele tatt. Når jeg ser på disse så har jeg vansker med å forstå hvordan disse skal ta sin klassereise.

Hva skal til for å ta en individuell klassereise?

Kanskje jeg skal lese litt sosilogi?

01 juli, 2006

Nedbemanning

At a good-bye lunch for an old and dear coworker who is leaving the company due to "downsizing," our manager spoke up and said, "this is fun. We should have lunch like this more often." Not another word was spoken. We just looked at each other like deer staring into the headlights of an approaching truck.

Beklager forøvrig på det sterkeste at jeg ikke la inn et innlegg på bloggen i går. Skal ta det igjen i dag.