Lidelse

Når de stormene som ikke skyldes egen dumskap kommer så lurer en på hvorfor. Vi mennesker spør hvorfor, og holder Gud ansvarlig for det vonde som rammer oss.

Vi kristne som jo er i kontakt med Gud forventes å komme med noen gode svar. Ofte så er vi kristne så dumme at vi forsøker. Heldigvis er vi ikke de eneste som forsøker å forklare lidelsen. De vanligste forsøkene på å forklare andre menneskers lidelse er (i tilfeldig rekkefølge):

1. Denne lidelsen kommer som en konsekvens av at du har syndet.
Gud har sett hvilken slask du er, og har sendt denne forkjølelsen for å straffe deg.

2. Denne lidelsen kommer som en konsekvens av at dine foreldre har syndet.
Mange tror at denne forklaringen er antikvert, men den får stadig nye tilhengere. Vi finner at Jesu disipler brukte denne. I dag kalles det ikke synd, men gener. Du er genetisk belastet til å få hjerteinnfarkt. Eller miljø, grunnen til at du begynte å røyke, som er årsaken til denne fæle lungekreften, er fordi dine foreldre røyket. De som rammer oss skyldes altså våre foreldres synder.

3. Denne lidelsen er et resultat av menneskets frie vilje.
Du kan da ikke holde Gud ansvarlig for at Peder slo til deg? Det var da ikke Gud som slo. Eller: Det er nok mat på jorden til at alle mennesker kan mettes, men vi mennesker klarer ikke fordele ressursene rettferdig. Du må derfor skylde på Bush og det kapitalistiske systemet og ikke på Gud for at 40.000 barn dør hver dag.

4. Denne lidelsen er noe Gud har sendt for å oppdra deg.
Gud har sett dine handlinger, og trenger rett og slett å oppdra deg. Så når du har blitt bra av den influensaen, så kanskje du kommer til å synde litt mindre.



Job var en bra mann. Han var rettferdig og lyktes på alle måter i livet. Plutselig så mistet han all sin rikdom, kone, barn, helse og rykte. Stakkars Job satt på en askehaug av restene over sitt liv og klødde sine verkende sår med et potteskår.

Jobs venner kom til han og begynte å spørre hva han hadde gjort for at Gud straffet han slik. Jobs bok består for det meste av vennenes anklager og forslag til hva Job kunne ha gjort, og Jobs forsøk på å erklære sin uskyld. Denne delen av Jobs bok minner meg om oss kristne i møte med andre menneskers lidelser.


På slutten slipper Gud til. Endelig kommer Gud med svaret på all verdens lidelse. Endelig skal han tale og forklare hvorfor Job. Les hva Gud sier i møtet med lidelse:

Utdrag fra Job 38:

Da svarte Herren Job ut av stormen:
Hvem er det som vil fordunkle min plan med uforstandige ord?

Spenn beltet om livet som en mann,så vil jeg spørre deg,og du skal svare.

4 Hvor var du da jeg la jordens grunnvoll?
Hvis du har innsikt,
så fortell meg om det.

5 Hvem har fastsatt dens mål
– det vet du vel?
Hvem spente målesnor ut over den?

6 Hvor ble dens sokler senket ned,
og hvem la ned dens hjørnestein,
7 mens alle morgenstjerner jublet,
og alle Guds sønner ropte av fryd?

12 Har du noen gang kalt morgenen fram
og vist morgenrøden dens sted,
13 så den tar tak i jordens ender
og rister de gudløse av den?

18 Har du skuet ut over jordens vidder?
Si fra hvis du kjenner alt dette.

19 Hvor går veien til lysets bolig,
og hvor holder mørket til?

22 Har du vært der snøen kommer fra,
har du sett lagrene av hagl?

25 Hvem laget renner for flommen av vann,
hvem bante vei for torden og lyn,
26 så det regnet over land der ingen bor,
over ubygd ødemark,
27 så den øde ørken fikk rikelig med vann,
og gresset grodde fra grunnen?

29 Hvilket morsliv kommer isen fra,
hvem har født rimet som faller fra himmelen,
30 når vannet fryser og blir som stein,
og havdypets flate dekkes av is?

31 Kan du knytte Sjustjernens bånd
eller løse Orions lenker?

32 Lar du kveldsstjernen gå opp i rette tid,
leder du Løven og dens unger?

33 Kjenner du stjernehimmelens lover?
Bestemmer du dens makt over jorden?

34 Kan du løfte din stemme til skyene
så vannet flommer ned over deg?

35 Kan du sende ut lyn så de farer av sted
og sier til deg: «Her er vi!»

37 Hvem er så klok at han kan telle skyer,
og hvem heller vann av himmelens kar,


Gud svarer altså ikke på Lidelsens problem. Han kommer med spørsmål. Han konstanterer nærmest at Gud er allmektig, og ikke Job.


Den kristne filosofien svarer altså på hvorfor mennesker lider. Bibelen derimot gir ikke svar på dette. Det slås imidlertid fast at Gud er allmektig. Det slås fast at Gud elsker alle mennesker.

Så da blir det opp til oss om vi har tillit til Gud på tross av at vonde ting har hendt, og at vonde ting kommer til å skje igjen.

Stormer

Jeg innser at mitt forrige innlegg kan gi et litt blærete inntrykk. Det var ikke meningen.

Alle som har fulgt meg og min familie i noen år vet at vi har hatt vår del av stormer i livet. Noen av stormene har vært lengre en andre, slik at vi har lurt på om ting noen gang kom til å roe seg. Andre stormer har vært så harde at jeg seriøst ikke har ant om vi skulle klare oss.

En storm er en omstendighet som snur livet på hodet. Den gjør at sikten begrenses, slik at du verken ser himmelen eller horisonten klart. Jorden du står på er ikke lengre trygg. Når du legger deg i sengen, så er du redd for hva morgendagen bringer. Når du våkner på morgenen så er ikke det verste å åpne øynene, men å hente motet til å stå opp.


Noen stormer er selvforskyldt. Når vi gjør dumme ting, så kommer konsekvensen av disse som en storm. Andre stormer kommer brått og uventet, uten at en har noen som helst skyld i disse. Andre stormer igjen skyldes andre menneskers dumme handlinger. Noen ganger kan vi forutse stormen, andre ganger kommer den som en tyv om natten.


Selv om vi under stormen har store nok problemer med å holde oss på beina, så er det viktig at vi forstår at stormen ikke er normaltilstanden i livet. Stormer er normalt, men ikke hele tiden.

Det er akkurat der mitt poeng om å være lykkelig i dag og lykkelig når du er 50 kommer inn. Mellom stormene må vi være modige nok til å ta de grep i livet som gjør at livet mellom stormene er best mulig. Selv om vi blir kastet rundt omkring som et løv i vinden under stormen, så skal vi være hode og ikke hale mellom stormene.


Så det handler ikke om arroganse, overmot eller janteloven. Det handler om å være forsvarlig ovenfor sitt liv. Når vi har mulighet til å styre livet, så må vi gripe den sjansen. Vi må ofte våge å miste noe for å vinne noe mer.

Så om du er i en storm, så ta det med ro. Det går over. Er du mellom to stormer så må du stikke fingeren i jorda og se etter om kursen livet har er den riktige.

Lykkelig som 50

Etter gymnaset arbeidet jeg mer eller mindre på full tid i Guds Rike i 2,5 år. Det lærte meg først og fremst at jeg ikke hadde den nødvendige karakteren.

I min jakt på karakter flyttet jeg til Ålesund. I Ålesund jobbet tok jeg de jobbene jeg kunne få uten noen spesiell kompetanse. Jeg fikk stadig mer av den etterlengtede karakteren.

Jeg evnet å stå opp om morgenen. Jeg møtte på jobb selv om helsa kranglet. Jeg fikk etterhvert fornøyde sjefer. Jeg tjente de nødvendige pengene, jeg gikk i en topp menighet. Cellegruppa jeg ledet ble klar til deling hver vår. På toppen av alt dette hadde og har jeg den beste kona en kan tenke seg.

Likevel så jeg ikke for meg at jeg ville være lykkelig som 50 om jeg ikke tok noen grep på livet.

Det har blitt lært om kristnes prioritering at en skal prioritere i en bestemt rekkefølge, og at en på den måten skal sette de rette tingene først. Jeg forsøkte lenge å leve etter dette.

Nå har jeg endret på det. Jeg har som mål at jeg skal være fornøyd på alle livets områder. I dag, og når jeg er 50.

Jeg har brukt en del tid på å ta de rette strategiske grepene, og i dag må jeg si at jeg langt på vei er fornøyd.

Ikke tilfreds, slik at jeg ikke søker noe mer, men fornøyd på den måten at jeg anser livet som å være bra, og så perfekt som det kan være akkurat nå.

Ønsker jeg mer penger? Klart det, men jeg styrer økonomien min slik at vi lever fint på lån og stipend uten å må arbeide stumpen av oss på fritiden. Er jeg fornøyd med samlivet? Om en er gift med kona mi så må en være det, men det kan alltids bli bedre. Vi drømmer om sykkelturer, bare vi to, i Toscana. Vi prater om å reise rundt i en bobil når vi blir pensjonister. Ønsker jeg å se mer av Gud? Klart det! Likevel så lærer jeg han å kjenne gjennom det daglige. Vi (jeg og Gud) er på et sted der forholdet må utvikles over det jevne. Det er ikke riktig å si at jeg er forelsket i Gud, det er kanskje mer snakk om kjærlighet. Hva med tjenesten? Uten å si for mye så har jeg det som plommen i egget. Jeg er der jeg har ønsket å være, selv om jeg ikke forstår alt.


Fremst av alt, så er jeg på et sted der jeg gleder meg til middag, i morgen og til jeg blir 50. Håper jeg har det slik en stund.

Fordi jeg kan...

I et intervju forsøkte Clinton å forklare sine handlinger med frøken Lewinsky. Han sier at grunnen til at han gjorde det var "fordi jeg kunne".

Dette svaret er blitt harsellert med av diverse kommentatorer, men jeg synes det er et meget godt svar. Det handler egentlig om karakter.

I hele mitt kristne liv har jeg forsøkt å forstå hva karakter er, og har forsøkt å skaffe meg en slik. Jeg tror at Clintons svar kan brukes til å forstå hva karakter er:

- Når en vakker kvinne tilbyr uforpliktende sex som ingen kommer til å få vite om, så kan en gjøre det. Karakter er når en lar være.

- Når studielånet er på konto så kan du svi av alt sammen på kort tid. Karakter er å følge mine økonomiråd.


Karakter kan kanskje forklares som det å si nei til et tilbud som vil gi deg glede her og nå, men på lengre sikt vil være negativt.

Karakter er å klare å ha et lengre perspektiv på livet.

Karakter er å se lengre enn sin egen navle.


Karakter er å ikke gjør alt det jeg kan.


Det var akkurat dette som var Clintons og de aller fleste av oss sitt problem. Vi har ikke karakteren som skal til for å alltid ta de rette valgene. Noen ganger får vår karakterbrist større konsekvenser en andre ganger.

Økonomitips for studenter # 5

Dette tipset er kanskje det aller viktigste. Noen av mine lesere har allerede foretatt disposisjoner som gjør at de er forhindret fra å følge dette tipset. Om du har gjort det så er det likevel noen småting du kan gjøre.

1. Bestemme deg for at økonomi er gøy. Det er gøy å spare. Det er gøy å lage økonomiske ordninger som gjør at en alltid har mange tusen på kortet. Det er gøy å ikke bry seg om hvilken dag lønninga er på konto.

2. Diskuter penger. Diskuter utfordringer, spareplaner og muligheter.


Så til dere som ikke har foretatt de nevnte disposisjonene så kommer tipset her:

Økonomitips for studenter #5: Gift deg med en Sunnmøring.


Alle vet at Sunnmøringer vet å bruke penger. Dette ryktet stemmer som oftest. De tipsene jeg kommer med her på bloggen er resultat av de diskusjonene som vi har hatt her i huset. Kona mi er Sunnmøring, og derfor lidenskapelig opptatt av økonomi. Derfor synes vi dette er gøy, og kan derfor dele av de tipsene som vi har erfart fra vårt eget liv.

Nå har jeg også fått sagt at dette ikke bare er sugd av eget bryst.

Økonomitips for studenter # 4

Etter lang tid er det endelig klart med ett nytt økonmitips. Dette tipset lyder: Det er kun kontanter som teller.

Det er tre grunner til at kun kontanter teller:

1. Dyrets tall og merke er knyttet til kortene. (Neida). Du mister følelsen av at du bruker en knapp ressurs når du ikke ser den. Penger er en knapp ressurs. Når du ikke ser at du bruker pengene så merker du ikke at de forsvinner. Dette gjør at du sløser mer med pengene.

2. Vel så viktig er spørsmålet om kontroll med pengene. Om du kjøper kaffe i kantina jevnlig og betaler med kort så er det umulig (for de fleste av oss) å holde kontrollen over hvor mange ganger du har dratt kortet. Du mister altså muligheten til å vite hvor mye penger du bruker. Da styres ikke pengebruken av hvor mye penger du VIL bruke, men av hvor mye du KAN bruke.

3. Om du mister kontrollen over pengene så går det tomt. Dette får to konsekvenser: 1. Du blir blakk med jevne mellomrom. 2. Du går rundt å frykter å bli blakk.


Igjen, lykke til med studentøkonomien.

Økonomitips for studenter #3

Tips #3 er: Nettbanken først!
Når du nå har planlagt årsøkonomien din så må du hver måned ta de nødvendige grep. Dette gjør du ved å bruke nettbanken først.

Hver måned betaler du tiende. Du mottar 6107,- hver måned. Jeg tar det for gitt at du får omgjort 40% av lånet til stipend. Stipendandelen er hver måned 2443. Lett avrundet er tienden 250,-. (I tillegg kommer hellige gaver). I august og januar betaler du ca 650,-. I tillegg kommer evt annen inntekt.

Tienden er det første du betaler hver måned.

Deretter betaler du husleia (Ikke si som min venn sa: "For meg er husleia ei uforutsett utgift").

Så betaler du de andre regningene: strøm, telefon og hva du enn har forpliktet deg til.

Gjør det til en regel å aldri røre lånet ditt før du har gjort det du skal med det på nettbanken. Husk: Du skal være hode og ikke hale.

Økonomitips for studenter #2

Økonomitips #2 er å forutse uforutsette utgifter og ta høyde for disse.

Det er nemlig slik at når du planlegger økonomien slik jeg har vist i tips #1 så må du ta inn noen ekstra faktorer. Jeg vil nå peke på 3 slike faktorer. Utover disse som jeg kjenner til vil du nok finne individuelle faktorer som gjelder for deg og din økonomi.

1. Julen er rett rundt hjørnet
Arbeidstakere betaler halv skatt i desember. For de fleste utgjør dette minst 3000,- kroner. Siden du ikke skal betale ribba selv trenger du ikke så mye, men det er likevel en indikator på behovet. Sett av penger fra sommerjobben til å handle julegaver. Gjør dette før du fordeler pengene utover året. Når du så kjenner at shoppinglysten rykker i deg, så kan du med god samvittighet begynne å handle julegaver til dine kjære selv om vi er i august. Du har satt av penger allerede nå, så hvorfor vente til butikkene setter opp prisene den 20 desember?

2. Det økonomiske studieåret har 11 måneder.
Siste utbetaling fra lånekassa er 15 mai. Første utbetaling fra sommerjobben er ca 15 juli. Du får altså ingen penger på konto i juni. Du må altså nå sette av de pengene du trenger i juni 2007 i augut 2006. Om du ikke gjør dette vil du enten begynne å slite eller så må du ringe Mamma og Pappa.

3. Ekstra regninger kommer i februar og mars
Jeg vet ikke hvorfor men alle uforutsette utgifter kommer i de månedene. Da kommer årsavgift på bilen, forsikringer, sinnsyke strømregninger, parkeringsbøter, fartsbøter, tannlegeregninger osv osv... Poenget er at du ikke kan forutse alle regninger. Derfor må du ha en buffer til å ta disse. Når du er kommet til mars er det veldig lite å låne fra de siste månedene. Jeg anbefaler derfor at du har noen tusen ekstra tilgjengelig til disse månedene.

Økonomitips for studenter #1

#1. Fordel pengene utover året.

Kjære alle nye og gamle studenter. Alle som har slitt med dårlig råd. Her kommer det råd fra en fattig student som finner glede i å tenke på penger.

De aller fleste av mine lesere er vel storkarer for tiden. Du har akkurat fått utbetalingen fra sommerjobben din og i tillegg til det vanlige studielånet har de klasket på 10.000 ekstra.

Om du har gjort det riktig så langt i sommer skal du ha ca 19.000 fra sommerjobb og 16.000 fra lånekassen på konto. Tilsammen 35.000,-.

Her kommer tipset. Fordel pengene utover året. De 19.000 fordeles utover årets 11 studiemåneder. Altså 1727,- per måned. De 10.000 ekstra fordeles utover høstens 5 måneder (altså 2000,- ekstra i måneden.) Om du gjør det godt i august så kan du spe på med 3500,- ekstra i måneden gjennom hele året. Disse pengene utgjør forskjellen på om du må ringe til Mamma og Pappa eller ikke.

Lykke til med Studielånet!!!

Krokodiller

Guttungen kom til å se en video av en krokodille som bet en mann... (Fy BD, Fy!!!). Det virket bare gøy.

Men da vi dagen etterpå var i bukta og noen barn hadde en to meter lang oppblåsbar lekekrokodille skjønte jeg alvoret i det jeg hadde gjort. Gutten ble redd.

Vel hjemme igjen pratet han om krokodiller, og det var tydelig at det var et vist ubehag ved dem. Pappa måtte finne en kur.

Hvordan kurere krokodilleskrekk hos en 2 åring?

Vi har fra tidligere en lek, der jeg blåser han i øret, så later vi som om det kommer ut sommerfugler.

Jeg fant fram et tomt syltetøyglass med lokk. Så fikk jeg gutten til å blåse meg i nesen slik at det kom ut en krokodille. Jeg fanget denne liksom krokodillen og puttet den på syletøyglasset. Så fikk jeg blåse en krokodille ut av guttens nese. Jeg fanget også denne og puttet den i syltetøyglasset. Gutten syntes det var utrolig gøy.

Etter 5 minutter var krokodiller verken oppsiktsvekkende eller skumle. Så begynte gutten å fange løver, og sebraer, Ole Brum, tigergutt osv osv osv og pakket alt sammen på syltetøyglasset.


Vips har vi: en ny lek OG ingen krokodilleskrekk.

Puppejekk

Ammingen er noe styr. Helsesøstra mente at om kona fikk jekket ut brystvorten sin ville alt bli så mye bedre. På torsdag anbefalte hun derfor at vi kjøpte en puppejekk.

Som den flittige ektemannen jeg er, så dro jeg på sykehusapoteket for å kjøpe en slik. Jeg fant den rette esken, som ikke sa meg noe om hvordan dingsen så ut. Jeg syntes det var dyrt, men tenkte at for noe så avansert som en puppejekk måtte det vel være greit å betale litt ekstra.


Vel hjemme pakker vi den ut, og det viser seg at den store esken bestod av: 1 sprøyte (verdi: 2 kr), en plastikkslange på 4 cm (verdi 0,50 kr) og en liten plastkopp som var koblet til slangen (verdi 0,50 kr). Samlet verdi om vi kjøpte det hver for seg rundt 3 kroner.



Det er klart at en får ikke kjøpt en spesialdings til 3 kroner. En skal ha for eska, en skal ha for markedsføring (som jeg aldri har sett), en skal ha fortjeneste osv osv. Så det er nok ikke urimelig om en tar ett sted mellom 50 og 100 kroner for denne.


Problemet var at puppejekken kostet 357,20!!!

I løpet av helgen fant vi ut at vi ikke hadde bruk for puppejekken. I tillegg steg agresjonen og vreden over den fullstendig ublu prisen. Vi forsøkte så godt vi kunne å heve oss over det.


Søndag kveld sprakk det imidlertid for oss. Etter å ha blitt enig om hvor urimelig det var fant jeg 4 gjemler i lovverket for å kreve et kraftig prisavslag. I dag møtte jeg opp på apoteket og spurte etter ansvarlig for reklamasjoner evt daglig leder.

Der krevde jeg 250,- kroner i prisavslag. Jeg hadde et godt juridisk grunnlag, og der og da var jeg forberedt til å dra dem for høyesterett (selv om jeg var høflig og smilende).

Etter 15 minutter med stort sett venting og prating med ulikt apotekpersonale gikk jeg ut fra apoteket uten en puppejegg og 357,50 rikere.

Jeg er overbevist om at verden blir et bedre sted å være for oss alle når jeg har fått min advokatbevilling.

Fremmedfrykt

Å frykte det en ikke kjenner er og har alltid vært nærliggende for mennesket. En slik skepsis er i utgangspunktet sunn. Det er dette som gjør at en ikke betror de innerste tingene i livet til alle og enhver. Det er dette som gjør at en trenger tid på å bli kjent med folk.

Verden kan enkelt deles opp i "vi" og "de". Bruken av vi avhenger av settingen, fra vi i dette parforholdet til vi jordboere. Vi brukes i motsetning til de.

Jo mer ukjent "de" er, jo skumlere er det. Kunne du tenkt deg å bli med en gjeng aliens på tur i et romskip? Det vil være eksotisk, men har du garantier for å komme tilbake?

Ville du gått på en rutebuss i Iran med det Israelske flagget på baksiden av skjorta?

Ville du satt deg ved siden av en araber på flyet? Ville du leid ut en hybel til en fra Somalia? Ville du invitert en fremmed til å overnatte? Ville du satt deg ved siden av den eneste andre passasjeren på bussen?

Det er dette som er fremmedfrykt.


Realiteten er at om du våger å gjøre disse tingene (kanskje med unntak av Alien og Israelsk flagg i Iran) vil du nesten garantert bare ha positive opplevelser.

Så hvorfor skriver jeg om fremmedfrykt?


Min venn Hoyd har lagt ut en artikkel der jeg er usikker på om han mener det han sier :-) . Tråden til hoyds artikkel er: http://hoyd.net/?p=155.


I Norge har det for alle andre parti vært tabu å sanke stemmer på fremmedfrykt. FrP har imidlertid vokst seg fram til Norges største/nest største parti basert på å spille på fremmedfrykt. De er det eneste partiet som ikke har hatt skamvett til å bygge opp under folks fremmedfrykt, for å selv tjene på det.


Så folkens, våg å trosse fremmedfrykten. Det vil gi deg noen positive overraskelser.

C.S. Lewis, lidelse og mirakler

La meg først si at det er enkelte ting en ikke skal forstå, som en bare skal akseptere. Mirakler er en slik ting. Tiden er en slik ting. Evigheten er en slik ting. Gud er en slik ting.

Selv om disse (og andre ting) er utenfor vår fatteevne, mener jeg likevel det ligger i vår menneskelige natur å forsøke å forstå disse tingene.

C.S. Lewis (en helt) har i tillegg til de kjente Narniabøkene også skrevet sci-fi, filosofiske bøker og trosforsvar bøker. Mange regner han som den viktigste kristne tenkeren på 1900 tallet.

Hans bok "miracles", som jeg ikke tror foreligger i norsk oversettelse, har jeg med ujevne mellomrom forsøkt å lese. Engelsken og tankerekkene (usikker på hva som er mest tungtveiende) har imidlertid vært så vanskelige at jeg ikke har klart å følge han i mer en et kapittel eller to. Jeg forstår boken dit at han forsøker å forklare miraklenes natur.


Det jeg nå ser er at han i denne boken, og andre bøker, legger en del premisser (forutsetninger)for tenkningen som jeg ikke er sikker på om jeg deler. En ting som jeg er usikker på er spørsmålet om Gud kjenner framtiden. For Gud som er allmektig vil det være mulig å bestemme ting om framtiden, uten å derved kjenne den. Fra en slik forklaring vil en langt på vei kunne holde fast på Bibelens profetier, samtidig som en vil få et enklere svar på lidelsens problem.


Problemet med disse tingene er at uansett hva en sier om dem så beveger en seg utenfor det Bibelen med tydelighet lærer. Derfor er det farlig om vi på bakgrunn av disse tingene danner et idegrunnlag som vi legger til grunn for forkynnelsen.


For min del har jeg begjærlig grepet Lewis ideer, og tenkt videre ut i fra dem. Jeg har så kommet mer forklaringer på veldig mye. Så har jeg møtt mennesker med forklaringer på lidelse og mye annet, som jeg har hevdet er Bibelens svar på det. Imidlertid har det vist seg at det er områder som Bibelen faktisk ikke svarer på.

Livet som småbarnsfar

Halv ni i morrest ble jeg vekket av kona med beskjed om å skifte bleie på dattera som hadde bæsja. Jeg var takknemlig for å ha sovet en hel natt, og var raskt i gang med oppgaven.

Fant fram ny bleie, og vått papir til vaskingen. Tok av bæsjbleia, og vasket henne. I det jeg strakte meg etter klut nummer to (dette var en to kluters) så ser jeg at jenta løfter bein opp til magen, og jeg tenker: "har hun vondt i magen?". Så plutselig spruter det ut en tyntflytende lys brun væske ut av rompa hennes, som når en meter ut i rommet (jenta er 51 cm), som lager en stripe over hele det nevnte området, og renner ned på ryggen hennes.

Resultat: Håndduken, den nye bleia, bodyen, stellekommoden og gulvet røyk med. Vasking og kasting.

Etter å ha tørket av jenta, gulvet og stellekommoden, kastet den nye bleien i søpla og håndduken og bodyen i vaskemaskinen legger jeg ned jenta på en ny håndduk for et nytt forsøk.

På med ny bleie (raskt) og ny body. Så trekker jenta beina opp under seg, og jeg tenker: "jaja, jeg har da fått på henne bleie denne gangen". Men neida, denne gangen bæsjer hun ikke. Hun spyr! Stor bue.

Bodyen, håndduken og jenta må få seg en ny vask.

På med ny body, og ny håndduk.

Endelig ligger jenta der; ren, pen og nyskiftet. Jeg reflekterer over at dette gikk jo bra, da det på nytt braker i buksa hennes.