En familietragedie i alle kanaler (2)

Rune Baasland har lånt minst 70 millioner for å finansiere spilling på nett. Rune Baasland sier han ikke er spillegal. Jeg vil se litt nærmere på dette.

Å bruke av sine egne penger å spille for, er etter min oppfatning ok, så lenge en klarer å oppfylle sine forpliktelser. Det øyeblikket en ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser, og har brukt penger på spilling har en krysset et punkt.

På dette tidspunktet så skal en ta læring av det som har hendt og sørge for at det aldri skjer igjen. Dersom det skjer igjen så lider en av spillegalskap.

Rune Baasland var nødt til å ta opp lån. Detaljene om hva som skjedde underveis tror jeg ikke vi vil få detaljene om. Ikke bare tok Rune opp lån, men han tok opp 70 millioner i lån. Personlig kommer han sannsynligvis i fengsel for dette. Det er mulig at foreldrene også må i fengsel. Foreldrene er personlig konkurs. Selv er han personlig konkurs.

Ikke nok med dette: siden pappaen er biskop, og derfor en offentlig person, må hele greia spilles ut i media. Som om tragedien ikke var stor nok.


Alt tyder på at Rune Baasland er spilleavhengig. Han burde være glad for tilbudet om diagnosen spilleavhengig. Når vi gir han diagnosen, så kan vi unnskylde han litt. Si at ja ja, han er jo spilleavhengig stakkars. Tror at det er med spilleavhengighet som med andre avhengigheter at en må innrømme at en har et problem. Det bør Rune Baasland gjøre.

Dersom Rune Baasland ikke er spilleavhengig har en et gedigent forklaringsproblem.

En familietragedie i alle kanaler (1)

Rune Baasland har lånt ihvertfall 70 millioner av sine foreldre for å finansiere gamblingen sin. Når han har pratet med sine foreldre så har han fortalt om IT prosjekter i Tsjekkia og presentert det som investeringer. Foreldrene har tatt opp lån for å investere i sønnens prosjekter i finansinstitusjoner og hos venner.

Foreldrene har fått disse lånene fordi de er respektable samfunnsborgere. Hva Runes mor, Bodhild Baasland, arbeider meg vet jeg ikke. Faren, Ernst Baasland, er biskop i Stavanger. En biskop er den øverste stillingen en kan ha i den Norske kirke. Biskop posisjonen kan nok best sammenlignes med et regjeringsmedlem når en ser på troverdighet, steg på karrierestigen og anseelse. Om Bjarne Håkon Hansen hadde bedt meg om et privat lån til en investering som sønnen holdt på med, og som framstod som fornuftig, så ville jeg fort gitt lånet i tillit til pølse-Hansen.

Jeg tror det er det samme som har skjedd i denne familietragedien. Fordi Biskopen har bedt om lån, har næringslivet og privatpersoner, satt til side sine vanlige sperrer og lånt villig vekk.

Juridisk får dette virkningen at Baasland blir personlig konkurs og kommer inn under gjeldsordningsreglene.

Bibelen sier ganske klart om disse tilfellene at den som "Den som borger [kausjonerer] for en fremmed, må svi for det, den som nekter å gi håndslag, er trygg".

Et annet sted sies det: "Ta klærne av den som har borget for en annen, ta pant hos ham for fremmede!"

Med andre ord: når noen tar opp lån eller stiller sikkerhet for en annen og må innfri dette, så er det ikke synd på dem. De hadde valget.

Det var ekteparet Baasland som var nærmest til å undersøke hva pengene gikk til. Det var ekteparet Baasland om skulle nektet sønnen mer finansiering. Når ekteparet Baasland ikke gjorde dette, og selv lånte penger for sønnen så er det også de som må bære konsekvensene av dette.

Politiets "sykemeldinger"

Lovgiver har bestemt at jeg alltid skal ha på bilbelte når jeg kjører bil. I utgangspunktet skal lovgiver være ytterst forsiktig med å påby meg å gjøre noe som ikke rammer andre enn meg (og min familie). Når lovgiver likevel gjør dette er det fordi det er samfunnet som må bære konsekvensene dersom jeg blir alvorlig skadet.

For det første mister samfunnet skatteinntekter fra min lønn, for det andre betaler samfunnet helseutgiftene og for det tredje betaler samfunnet trygd for meg.

Summen av disse samfunnskostnadene er så store at inngrepet, å tvinge sjåførene til å kjøre med belte, kan forsvares.

Alternativet til en bot for å kjøre uten belte kunne etter min oppfattning være at de blir meldt ut av folketrygden, og må dekke alle helseutgifter selv.


Så spør du, hva er sammenhengen med politiets sykemeldinger?


Samfunnet har laget til en ordning der arbeidstakere får dekket full lønn selv om de er syk. Dette er en flott ordning der fellesskapet løfter sammen slik at den som er syk ikke skal lide økonomisk for sin sykdom. Dette er en del av likhetstanken og solidaritetstanken.

Når en arbeidstaker tar ut en sykemelding, uten å være syk, så stjeler arbeidstakeren fra fellesskapets kasse. Dette er en form for bedrageri som samfunnet ikke aksepterer.

Prinsipiellt gjør den som snyter på sykepengene det samme som den som kjører uten bilbelte. Begge setter sine egne behov foran fellesskapets. Begge er korttenkte og dumme.

Den store forskjellen er likevel at den som kjører uten bilbelte bare utsetter samfunnet for en risiko for tap, mens den som snyter på sykepengene faktisk utsetter samfunnet for et tap.


Det har de siste ukene kommet fram at politiet bevisst foretar aksjoner for å ramme samfunnet. Aksjoner der de tar ut sykemeldinger samtidig. Aksjoner som utsetter borgerne, som politiet er satt til å beskytte, for risiko. Aksjoner som koster samfunnet ekstra utgifter gjennom utbetaling av overtid til vikarene. Aksjoner som er ulovlige og uakseptable.


Problemet mitt er at de politifolkene som med overlegg gjør noe langt verre enn å kjøre uten bilbelte, er de som er satt til å passe på at vi, borgerne, kjører med bilbelte.

Det er utslag av hykleri og dobbeltmoral.

"Sykemeldte" politifolk: FY PÅ DEG!

Å kjøpe bolig - Les prospektet!

Selger har en opplysningsplikt. Dette betyr at han må informere om alle ting ved huset som han vet om. Måten han informerer om dette på er gjennom prospektet (salgsoppgaven). I dette skal alle relevante opplysninger om boligen bli lagt fram.

Dette gjør at dersom boligen har feks fuktproblemer, så er selger pliktig til å opplyse om dette i prospektet.

Det eneste selgeren ikke er pliktig til å opplyse om i prospektet er ting som er så innlysende at det ikke er nødvendig å si noe om det. Om feks huset er malt i noen grusomme farger, så er dette åpenbart for alle. Det gjør at selger ikke er pliktig til å opplyse om dette i prospektet.

Denne regelen gjør at du som boligkjøper forventes å ha lest prospektet grundig. Veldig grundig. Dersom det står noe i prospektet som gir grunnlag for tvil, så må du som potensiell boliggkjøper undersøke dette.

Mitt råd ved den typen undersøkelser er å kontakte megler og selger. Jeg ville sendt en epost til megler og evt. selger med mine spørsmål til hva utsagnene i prospektet betyr. Ved å gjøre det på epost kan får du dokumentert (1) at du har sett det, og spurt og (2) du får dokumentert selgers svar på spørsmålet.

Dersom du på visningen spør selger om ulike ting som kan være uklart vil du ikke kunne dokumentere hva selger har svart på dette. For å være sikker ville jeg derfor tatt denne type spørsmål skriftlig.


Dersom noe ved boligen får deg til å tvile, eller du har en mistanke om noen skjulte bomber, så er rådet klart: styr unna. Det finnes andre hus.

Og husk, framstår noe som for godt til å være sant, så er det vanligvis det.

Hvilken hverdagsjuss ønsker du?

Siden jeg er en vaskeekte nerd (selv om jeg kun bruker lesebriller), så ser jeg løsningen mange juridiske problemer, som jeg tidligere syntes var vanskelig.

Spørsmålet da, er hvilke emner er det ønskelig at jeg skal belyse gjennom en hverdagsjuss artikkel?

Bare kom med innspill!

Å kjøpe bolig - å ta forbehold

Du har kommet til det stedet i livet at du vil etablere deg. Du skal kjøpe bolig (hus). Du har lest gjennom en del prospekter på boliger. Du har bestemt deg sånn høvelig for hva du vil ha. Du har vært i banken å fått lån.

Du skal nå velge hvilket hus du skal kjøpe, du skal by og du skal kjøpe huset.

Jeg tenkte jeg skulle gi noen generelle råd om dette.

La oss begynne med budrunden.

Det øyeblikket du har levert inn budskjemaet så er du bundet. Å være bundet betyr at du er rettslig forpliktet til å gjennomføre handelen. Om du feks ikke kan innfri, eller du har glemt å tenke på noe, så kan du bli erstatningsansvarlig for selgerens tap. Det betyr at om du likevel ikke kan kjøpe huset, og selgeren så må selge det til noen andre for en lavere pris, må du betale ikke bare mellomlegget, men også eventuelle ekstra meglerhonorarer.


Derfor, ta alltid forbehold i budskjemaet.

Om du har lån i husbanken, så krever de å få godkjenne boligen. Du må derfor i budet ta forbehold om at husbanken godkjenner huset.

Om det står noe i papirene som for deg er uklart, så tar du forbehold om det punktet.


I teorien så kan du ta et forbehold om alt mulig. Du kan feks ta forbehold om at du vinner i lotto. (Jeg kjøper huset for 6 millioner, dersom jeg i løpet av den neste måneden skulle vinne over 5 millioner i lotto...).

Når du har tatt forbeholdet ditt, så vil virkningen være at budet kun binder deg, dersom forbeholdet slår inn/ikke slår inn.

Så husk: tenk gjennom hvilke forbehold du må ta, og skriv disse ned på budskjemaet.