Jobbhistorie 2

Fisken ankom frossen, lempet på paller. Så ble pallene med fisk stablet inne på fryselageret. Jeg ble sendt inn med trucken for å hente en ny palle med fisk.

Siden dette var en av de første gangene jeg kjørte truck etter at jeg hadde fått mitt truckførerbevis, var jeg ikke helt stødig...

Jeg plukket en palle helt øverst oppe. Kjørte inn gaflene under pallen. Løftet den opp fra pallen under. Rygget bak, og begynte å senke gaflene.

Når jeg senket gaflene hadde jeg trykket spaken helt inn. Noe som gav pallen litt for god fart på vei ned. For å bøte på dette slapp jeg spaken helt opp.

På pallen lå det ett halvt tonn med fisk, som hadde god fart nedover. Når gaflene bråstoppet, ville ikke fisken bråstoppe like fort.

Resultatet var at pallen rett og slett knakk. Den delte seg i to. Ett halvt tonn med fisk ble på et øyeblikk spredd ut over hele fryselageret.


Derved måtte jeg tilbringe den neste halvtimen på å løpe rundt i 20 minusgrader, og stable frossen fisk på en ny palle. Det må vel være en lærepenge.

Jobb historie

Lørdagskvelden var slutt, og jeg er litt usikker på om dette utspant seg lørdagsnatta eller søndagmorgen.

Uansett hadde vi drosjesjåfører, med god hjelp av en bataljon pirater, tømt byen for "fullemanner". Det var fortsatt en del nacspiel kjøring, så jeg hadde ikke gitt meg for kvelden.

Da ringer sentralen meg. De vil gjerne sette over en telefon med en spesiell forespørsel. Jeg sier at det er greit.

Mannen i den andre enden ber meg om å kjøre på en bensinstasjon og handle et par ting. Så betaler han for det hele når jeg leverer det til hotellet hans. Javel både sier og tenker jeg, og spør hva han skal ha.

Kondomer og sigaretter. Mannen skal ha en pakke kondomer og en pakke sigaretter bragt til hotellet i timene mellom lørdagsnatta og en tidlig søndagsmorgen.


Jeg går med på dealen. Etter en stund kommer jeg på hotellet og der kommer den mest desperate mann du kan tenke deg ut. I dongeribukse og bar overkropp. Han gjorde opp, og gav meg godt med tips, og takket for hjelpen, med et lurt smil rundt munnen.

Motregning

Når sønnen ber om forskudd på ukepengene på mandag, og får det, og foreldrene på lørdag avkorter utbetalingen med forskuddet foretar de motretning.

Dersom noen skylder det penger, og du skylder dem penger, så motregner dere, slik at kun differansen utbetales. Så fremt visse vilkår er oppfyllt har en krav på motregning.

Da jeg i dag lærte om motregning, kom jeg itl å tenke på at forsikringsselskapet vårt skylder oss noen titusen i et forsikringsoppgjør for bilen vår. Så har de sendt en ny regning til oss på 125,- i mellom legg for forsikringen av den nye bilen vår.

Jeg tenkte, dette må da være et typisk motregningstilfelle. Så jeg spurte jus-professoren, som mente at jeg da ville ha krav på motregning, ved å gi dem en erklæring på dette.

Da jeg ringte forsikringsselskapet for å erklære motregning :) ble jeg satt litt rundt omkring først. Før de fortalte meg at de ikke praktiserer motregning. Fordi det var ulike avdelinger i selskapet som gjorde dette.


Jeg tenker at den eneste måten å lære juss på er å forsøke å relatere det til det virkelige liv. Jeg har heller ikke aksjer i mitt forsikringsselskap, så i morgen sender jeg dem en skriftlig erklæring på at jeg krever motregning (sammen med andre papirer jeg likevel sender inn).


Skal bli spennende å se hva som skjer. :)


Til dere som lurer, så er jeg bare vrang mot folk jeg ikke kjenner...

Ikke stem!

Mange har peset og maset om at det er et gedigent samfunnsproblem at sofapartiet er norges største parti. Slik ser ikke jeg det.

Om du ikke bryr deg om hva som skjer i samfunnet.
Om du ikke vet hva de ulike partiene står for, og ikke gidder å finne ut av det.
Om du rett og slett er en slask, som ikke bryr deg om noen andre enn deg selv.


Så ikke stem.

Hvorfor i all verden skal du da bry deg med noe du ikke vet noe om? Sitt hjemme og kos deg med den beste samvittighet.

La valget være forbeholdt den eliten i landet som har ressurser til å sette seg inn i hva valget er.

Tenk så mye bedre de politiske debattene ville vært om en ikke måtte bruke all debatttiden på å overbevise alle de som ikke har en intellektuell kapasitet til å forstå ett anstendig argument.

Så kjære lesere, du vet hvem du er, sitt hjemme og kos deg i dag. Ha god samvittighet. Dra på videosjappa og lei en god film, og ta fri fra alt valgstresset.

Hva barn egentlig hører

Jeg er søndagsskolelærer. I dag var temaet Noahs ark for barna mellm 2 og 6.

Jeg bygget arken mens barna var der av diverse møbler. Mens jeg forklarte at det kom til å begynne å regne, og at Gud hadde sagt at Noah måtte bygge en båt. Deretter spurte jeg barna hvem som ville være ulike dyr, når et barn meldte seg til et dyreslag, så sendte jeg dem inn i arken. Så kom flommen, og flommen sluttet og jeg forklarte poenget: at Gud passer på barna.


Vel hjemme snakket jeg med sønnen min om dagens hendelser. Jeg forsøkte å få gutten til å fortelle om hva som hadde skjedd, og hva poenget var.

Gutten var opptatt at han hadde vært pusekatt, og hadde gått ombord i båten. (Altså: alt som angår barnet er viktig)

Så spurte jeg hvem som hadde bygd arken. Da så gutten dumt på meg, og sa at det gjorde du Pappa. Så det spørs om jeg ikke hadde dramatisert litt vel mye.

En moderne skriftestol

Ved reformasjonen ble skriftestolen kastet ut av kirkene. Ved dette mistet befolkningen det stedet der de kunne få lettet på hjertet sitt. De mistet det stedet der de kunne få sette ord på de innerste hemmelighetene.

Etter dette har det såvidt jeg kan se oppstått et tomrom. Når folk kjenner på kampen mellom hvem de ønsker å være og villdyret, så er de dømt til å stå helt alene i denne kampen.

Løsningene på dette har vært flere. Mange forsøker å undertrykke dette. Andre finner gode venner. Andre flykter på ulike måter fra hverdagen. Andre benytter seg av psykolog. Det er mange ulike løsninger. Utfordringen er at løsningene ikke alltid er så lette å finne eller bære.


Bloggen post secret (http://postsecret.blogspot.com/) er et kunstprosjekt der folk skriver ned sine hemmeligheter på et postkort som de sender inn. Der blir det publisert på nettsiden og i bøker.


Ved å lese hva folk ikke våger å dele med andre blir jeg rørt. Det treffer meg å lese disse utsagnene til denne skriftestolen. Jeg tenker hvilket bra alternativ.

Samtidig så gjør det meg litt trist.

Hvilket samfunn er det vi har laget? Vi har laget et samfunn der det ikke finnes rom til å dele våre innerste tanker med andre mennesker. Vi er henvist til å skrive disse ned på et postkort, for at det skal bli publisert anonymt. Trist. Og bra.

Når villdyret våkner

Tegnefilmen Madagaskar beskriver noen dyr som havner i villmarken etter å har tilbrakt hele livet i et zoo. Filmen beskriver de morsomme implikasjonene som oppstår, og er ok underholdning for barn.

Ett av disse dyrene, løven Alex, er ikke vegetarianer. Han må ha kjøtt. Etter som han blir mer og mer sulten begynner han å betrakte vennene som kjøtt.

Alex indre kamp mellom å være god mot vennene sine, og å tilfredstille behovet for kjøtt finner jeg svært beskrivende. Han vet hva som er riktig: å ikke spise vennene sine. Han kjenner likevel et desperat behov i kroppen sin: å spise kjøtt.


Etter som jeg har blitt eldre har jeg lært å kjenne en slik indre kamp. Det hender at jeg vet hva som er riktig. Likevel så er det en trang inni meg til å gjøre det som ikke er riktig. Da er det bare et spørsmål om hvem som vinner.


Jeg tror denne striden er allmen for oss mennesker. Likevel er ikke dette noe som vi er åpne om. Våre indre kamper er våre hemmeligheter. Våre hemmeligheter deler vi med få.

Håndskum del 2

Jeg har tidligere skrevet om mitt eminemte håndskum. For noen dager siden oppdaget jeg at håndskummet var litt vel tynt. Det var definitivt skum, men når en gned det ut i hendene, så var det ikke den vante glattheten håndsåpe og håndskum har.

Resultatet var at jeg måtte pumpe minst 3 ganger for å få et i nærheten av tilfredstillende resultat.

Jeg tenkte at kona nok hadde tatt ansvar og etterfylt håndskummet. Jeg hadde jo etterlatt instruksjoner om hvordan på bloggen.

I går kveld var det imidlertid nok. Jeg åpner opp håndskumflaska for å se inni. Der var det omtrent bare vann. Det var likevel akkurat nok såpe til at det ble skum, men ikke nok til at en kunne bli ren.


Så begynte det å demre for meg. Guttungen hadde hatt et av sine vask hendene seanser, der han er inne på badet i 20 minutter for å vaske hendene. En av dagene hadde det vært mer en vanlig såpe og skum på gulvet, vasken, speilet osv.

Guttungen hadde altså tømt ut store deler av håndskummet, og etterfylt med vann. Både jeg og kona hadde mistenkt den andre for å være talentløs i såpeblandingen, men det var guttungen som gjorde sitt første forsøk på å dekke over sine synder.

God selger

En venninne gikk inn på en bilhandel for å kjøpe en bruktbil til 25.000.

Venninnen min kan ikke så mye om bil. Hun har ingen bekjente her i byen som kan noe om bil.

Vel inne i butikken forklarer selgeren henne alle problemene med å kjøpe bruktbil. Hun får ikke garantier på den, hun vet ikke hvike reparasjoner som står for tur, hun riskierer at den konker sammen på en fjellovergang osv. osv.

Venninnen min lytter til dette, og forstår.

Så viser selgeren henne en brukt demo-bil som hun kunne få kjøpt relativt billig. Den ville ikke venninnen min ha siden den var ripet litt opp og var litt brukt.

Enden på visa var at hun, student som hun er, gikk ut av butikken med en splitter ny Golf til nesten 250.000.


Ikke verst å tidoble kundens kjøpsbudsjett. Hadde jeg drevet butikk skulle jeg ansatt den selgeren tvert.

Søppelbok gis bort

Selv elsker jeg biografier. Den siste biografien jeg begynte på var imidlertid et makkverk av dimensjoner.

Den heter "Harald Eia komiker og medmenneske : en uautorisert biografi om Harald Meldal Eia" av Yngve Skomsvoll.

Boka forteller om Harald Eias liv og karriere, fra barndommen i Rykkin, via studenttilværelsen på Blindern, til suksessen med Lille lørdag, Åpen post og Team Antonsen, samarbeidsproblemer og interne NRK-konflikter.

Problemet med boken er at forfatteren åpenlyst dikter og lyver veldig mye. Det er ingen nyhet at biografier ikke alltid er etterettelige, men denne tar imidlertid kaka.


Det er en så utsvevende bruk av diktning at jeg som leser etter en tid ikke aner hva som er sant eller ikke.

Jeg ender da opp med å måtte lese biografien som en fiksjonsbok, da jeg ikke kan stole på innholdet.

Han skriver morsomt, og kommer med mange morsomme anekdoter. Det er imidlertid ikke en slik fiksjonsroman jeg har vært på utkikk etter.

Boka er knapt halvlest, og gis bort på forespørsel.

Å stige i hakkeordenen.

På barneskolen fant jeg aldri min plass. Jeg ble ikke mobbet, men hadde heller ikke venner jeg kunne stole på. Jeg var mye ensom, og min "status" i klassen min var veldig lav.

På slutten av barneskolen forstod jeg at dette ikke hadde med min personlighet, eller mine egenskaper å gjøre. Det hadde å gjøre med et hierarki. Tilfeldighetene hadde plassert med blant de laveste plassene på dette hierarkiet.

I 6 klasse var jeg en måned på Kanariøyene på behandlingsreise for min astma. Vi begynte på den norske skolen der, og måtte finne oss vår plass i hierarkiet. Jeg var fast bestemt på å ikke havne nederst. Så ved første anledning gikk jeg i slosskamp med en av de kuleste guttene i klassen, og vant. Jeg og gutten ble kjempegode venner etterpå. Derved var jeg sikret en plass i den øverste delen av hierarkiet.

Så i to miljøer som på mange måter var like, hadde jeg en helt ulik status.


Overalt i samfunnet er det en slags uformell hakkeorden. Folk er ulikt plassert basert på kriterer for suksess i den enkelte gruppe.

Når en er plassert i hierarkiet er det mulig å bevege seg opp eller ned. Dette krever imidlertid en så stor innsats at det er vanskelig å rokke på den etablerte strukturen.


Det som imidlertid er interessant er når en kommer inn i en ny gruppe. Dersom en da på forhånd kjenner hvilke kriterier som styrer ens plassering, kan en tilpasse presentasjonen av seg selv til disse. En vil da kunne plassere seg selv høyere opp i hierarkiet enn en ellers ville oppnådd uten den bevisste strategien.

Ny bil og pizza

Kvart på 7 i morrest ringte kompisen min som har kjørt bil fra Ålesund og hit. Han hadde kjørt hele natten og trengte instruksjoner for hvoran han fant fram til huset vi bor i.

Klokka 7 fikk jeg endelig ta herligheten i øyensyn. Den var fin, men så noe eldre ut en jeg hadde forventet spesiellt inni. Dashbordet så ut til å være fra 95 når bilen er fra 01. Det spiller likevel ingen rolle.

Etter å ha hatt en ett år gammel SUV i nesten to uker som leiebil, var det en skuffelse å kjøre vår nye bil. Enhver bil ville vært en skuffelse. Vi hever oss over det. Det er den bilen vi har råd til, så det får være godt nok.


Til middag laget jeg hjemmelaget tykkbunnet pizza, med kjøttboller, en liter pizzasaus, kalkun, ananas og roastbiff. Digg!

Håndskum

Håndskum er en ny smart oppfinnelse fra handelsstanden. Det er håndsåpe som kommer ut som skum, slik at en slipper å gni såpen til skum selv.

Jeg leser alltid prisene på deg jeg kjøper. Ikke bare prisen, men også referanseprisen. På den måten så finnet jeg ut at håndskum koster veldig mye mer enn annen håndsåpe.

Her før sommeren kjøpte vi 5 flasker med håndskum på tilbud. Til min forferdelse oppdaget jeg at vi brukte under en uke på en flaske håndskum.

Håndskum er altså dyrere, og varer kortere enn vanlig såpe. Men guttungen elsker det.


Så begynte jeg å eksperimentere. Først forsøkte jeg å ha i vanlig håndsåpe i en tom håndskumflaske. Resultatet var at det kom ut håndsåpe. Så forsøkte jeg å ha i vann. Resultatet bedret seg. Etter litt testing fant jeg at en blanding på 50-50 håndsåpe og vann, blir det perfekt skum. Om jeg så tilsetter litt feks grønn konditorfarge, så blir det en farge som guttungen elsker.

Vips så får han håndskum, og istedet for å betale fire ganger så mye som for vanlig håndsåpe betaler jeg halvparten. Siden det en bruker tilsvarende mer skum, en såpe blir nok prisen den samme som vanlig håndsåpe.


Så kan enkelte lesere tenke at jeg er blå(gjerrig). Hvem gidder å eksperimentere med slikt? All den tid en familie på 4 skal leve på to studielån, og ingen lønnsinntekt, så krever det litt kreativitet og innsats.

I innkjøpene tenker jeg at det er dumt og betale for mye, og at det enkle er ofte det beste. På den måten har vi både bil, sparekonto og ordentlig middag hver dag.

Perspektiv på år

Jeg har tidligere fortalt hvordan gutten, på 3,5, betrakter 5 år som uendelig gammelt.

En dag fant han en lekebil som han tydeligvis ikke hadde sett på lenge. Han løp bort til meg og fortalte om funnet sitt.

Så sier han: Denne bilen har jeg ikke sett på minst 20 år.

Jeg er uenig

Ikke slik at jeg har masse uvenner. Jeg tror at jeg bare har èn uvenn, og det er litt fint.

Jeg er overraskende ofte uenig med overmakta. Uansett om overmakta er representert ved eksperter, makt eller demokrati.

Ofte tenker jeg at dette skyldes at jeg er et fritt selvstendig tenkende individ. Andre ganger lurer jeg på om det bare skyldes trass. Det skifter mellom disse, men er vanligvis det første.

Jeg er nå i gang med min andre artikkel om ulovligheter i eksamensreglementet på det juridiske fakultet. Den første artikkelen, som er publisert, er flisespikkeri.

Den andre artikkelen som ikke er ferdig, har reell og praktisk betydning for mange studenter. Jeg skal ikke gå inn på artiklenes innhold, men må spørre meg selv hvorfor jeg gidder.


Er det rettferdighetsbehovet, er det kampen mot overmakta, er det trass eller er det rett og slett et behov for at jeg som jusstudent skal klare å få endret reglementet som juristene har laget, på grunnlag av dårlig håndtverk?

Veien ut av en kattepine

Som tidligere fortalt slapp kona, men ikke bilen uskadd fra et møte med en lastebil. Resultatet var en død bil, som igjen resulterte i en ny bil.

Den nye bilen oppholder seg desverre 150 mil fra der vi oppholder oss. Dette har vært en utfordring for oss, siden jeg ikke har fått reisetillatelse fra kona.

Hurtigruta skulle ha omtrent 10.000 for transporten. Autotransport skulle ha 8000,-.

Dette syntes vi var litt dyrt...

Så har jeg ringt rundt til kompiser og spurt om de kunne tenke seg å ta en tur til Ålesund om de er her, eller til Tromsø om de er der. Jeg har ikke fått napp.

I dag startet jeg en gruppe på facebook, der gruppens navn og funksjon var å ordne transport. Jeg sendte ut invitasjon til mine over 250 facebookvenner. Jeg bad dem om å joine, og hjelpe meg å løse problemet.

Etter at 5 personer hadde meldt seg inn i gruppa fikk jeg en telefon fra en kompis i Trøndelag. Han hadde meldt seg inn i gruppa. Han kjente en i Ålesund, som tilfeldigvis er en gammel arbeidskamerat av meg.

Dermed var kontakt oppnådd. Så har jeg avtalt med han i Ålesund. Han kjører opp på lørdag morgen. Kommer hit søndag utpå dagen. Han overnatter på sofaen, så kjører jeg han på flyplassen mandag morgen. Da er han tilbake i Ålesund til skolestart på mandag.

Flybilletten koster 1487,- Bensin, ferger og bommer koster i underkant av 2000,- Han får reisepenger på i overkant av 1000,-. Derved er bilen fraktet opp for rett under 4500,-.

Jeg får bilen, og han får en forhåpentligvis hyggelig tur. Så får vi håpe at alle blir fornøyd.

Hvordan singellivet endte for meg

Jeg ser at singellivet er et tema. Så til oppmuntring for alle single vil jeg fortelle min historie.

15. mai 2000 satt jeg på en benk på Rådhusplassen i Ålesund. Bortsett fra en kompis som kjørte rulleskøyter med noen fjortiser og noen alkoholikere på en benk ved siden av var det ellers tomt der. Alkoholikerne og jeg hadde en teit diskusjon, mens jeg ventet på at kompisen skulle gjøre seg ferdig.

Så kommer en vakker pike spaserende. I piratbukse, buffalo sko, og en hvit topp med noe rødt mønster på.

Senere har jeg fått vite at hun så på meg og tenkte: han skal jeg ha.

Hun kom og satte seg ned ved siden av meg. Hun overhørte diskusjonen, og kastet seg inn i den. Snart var alkoholikerne, og kompisen glemt.

Piken ble med på en cafè i nærheten. Der fortsatte vi å prate til vi måtte nå siste buss.

Vi utvekslet telefonnumre. Vi ble enige om å møtes på 17 mai. Noe vi gjorde. På 17 mai ble vi sittende på en annen cafè i timesvis, mens den søte musikken ble høyere og høyere. Da var det gjort. Vi begge visste at det kom til å bli oss.


Over 7 år senere er vi gift, har to barn, har hatt en haug med biler, en haug med ferier, kjøpt og solgt et hus, kranglet, grått og ledd sammen.



En venninne spurte om kjærligheten finner oss, eller om vi må finne kjærligheten. Jeg tror vi finner kjærligheten, men at vi må være klare når den kommer.

Så til dere damer, sett deg ned ved neste gutt du liker. Til dere gutter, grip muligheten når den åpenbarer seg.

Tillitsmannsvalg

Jeg var tillitsvalgt på 2. avdeling, og tenkte jeg skulle ta gjenvalg.

Jeg så ut over salen. Søkte øyekontakt med flest mulig.

Så sa jeg:
"Det er to grunner til at du må stemme på meg.

Det første er at du har tillit til meg. Du vet at du kan komme til meg om det er noe.

Det andre er at du vet at jeg vil ta tak i tingene, og ordne opp så godt jeg kan.

Takk."

Så satte jeg meg.

20 % stemte IKKE på meg.

Hva sier man?

Var på helsestasjonen i dag på rutinekontroll med dattra på 13 måneder.

Legen, en kvinnelig turnuskandidat med langt lyst hår, undersøker dattra.

Så sier hun:

"Da skal vi ta begynne med å ta av OSS på overkroppen."

Jeg fryser. Sa hun virkelig det. Jeg, en anstendig familiefar på helsestasjonen med min datter, var der sammen med min kone. Hva skulle jeg si?

I ettertid har jeg tenkt gjennom ulike reaksjoner. Dette er hva jeg kunne sagt/gjort:
1. Ikke sagt noe, bare begynt å ta av meg på overkroppen.
2. Sagt: jeg er litt sjenert, kan ikke du begynne?
3. Sagt: Her?


Det jeg faktisk sa var: det holder vel å ta av jenta? Så begynte vi alle å le. Noen bedre forslag?

Absurd skuffelse

I den siste kurvan ned mot dalen tappade han herraväldet över vagnen. När den slungades över väbranten var hans enda tanke: Så har jag då gjort mitt -
Hans enda, trötta, lyckliga tanke.

Det blev inte så: han skulle fortsätta livet. Men icke dnne resa. När världen åter tog gestalt omkring honom hade han svårt at hålla tilbaka tårarna - av självmedligande og besvikelse att semesterplanen slagits i stycken.

Den ena reaktionen var icke mindre äkta än den andra. Vi kan vara färdiga att vända livet ryggen men klagar ändå som barn som det icke fyller våra önskningar.


Dag Hammarskjöld, Vägmërken.

Må vite...

Da jeg jobbet som drosjesjåfør, lagerslask og andre lav status yrker opplevde jeg at banker, trygdekontor og andre ovenfra og ned institusjoner var veldig vanskelig å forholde seg til.

Jeg opplevde at jeg ble behandlet som en potensiellt kriminell og som uintelligent.

Det er pussig hvordan dette har endret seg etter at jeg ble student ved et juridisk fakultet (må vite...).

I går skulle svigermor hente en bankremisse, slik at hun kunne overta vår nye bil. Jeg måtte fakse over en fullmakt, med attestert kopi av min legitimasjon.

Da fullmakten kom igjennom var bildet på legitimasjonen helt svart. Bankdamen sa først at jeg måtte kopiere på nytt fordi dette ikke var godt nok.

Da irrettesatte jeg henne og sa at navnet var fint leselig, og at det attestert med rett kopi.

Da sier damen at ja her er det jo attestert fra det juridiske fakultet... Hvorpå hun konkluderer med at da går det jo helt fint.

Altså om jeg hadde fått det attestert på NAV eller en videregående skole, eller på Humanistisk fakultet så måtte jeg sende på nytt. Men fordi det var det juridiske fakultet, må vite, så var det i orden.

Akkurat som om vedkommende i ekspedisjonen på det juridiske fakultet er mer jurist enn i de andre ekspedisjonene.

Fortsatt høstjakt?

Siden høstjakta på Reinås ble avsluttet litt for tidlig var det fortsatt behov for å jakte litt.

Bloggerne følger nok i denne saken den samstemte norske presse som ferter blod*.

Når ambulansepersonellet var på vei til skadestedet fikk de beskjed om at den skadde var en person som tidligere hadde laget bråk for ambulansene.

Min måte å forholde meg til andre på avhenger i stor grad av den informasjonen jeg har mottatt om vedkommende. Denne informasjonen kan jeg motta ved sladder, gjennom google eller simpelten gjennom førsteinntrykket.

I situasjoner der en selv blir utsatt for fare, skal helsepersonell beskytte seg selv.

Ambulansepersonellets atferd på skadestedet var helt klart preget av den informasjonen de fikk.

Nå vet vi ikke hvilken informasjon de fikk. Likevel vil jeg fra den deres atferd anta at de var opplyst om at vedkommende tidligere har ytt vold mot helsepersonell.

Dette understøttes av:
1. Ambulansen stoppet ti minutter før skadestedet.
2. Skadelidte ble ikke berørt.
3. Typen ukvemsord samsvarer med en slik bakgrunn.
4. Vegringen for å ta skadelidte i ambulansen.


Slik jeg ser det har dette ingenting med rasisme å gjøre.

Saken reiser to spørsmål:
1. Hvilken informasjon ble sendt til sjåførene på forhånd. Samsvarer sjåførenes atferd med denne informasjonen?
2. Hvorfor ble det sendt ut feilaktig informasjon? Hva er årsaken? Er noen å klandre? Hva kan gjøres for å sikre at riktig informasjon sendes ut senere?

Fordi selv om jeg skulle ha en navnebror som er en voldelig drittsekk, så vil ikke det frata meg min rett til øyeblikkelig hjelp. Dette må premedisinsk divisjon sikre, for at befolkningen skal kjenne seg trygg.


*ante ikke at jeg hadde det uttrykket i mitt vokabular.

Hvem har rett på sykkelen?

Sett at jeg har en fin sykkel som jeg annonserer til salgs for 500,-.

Så kommer Elin og ser på sykkelen. Hun mener det er en fin sykkel, og at den vil hun ha. Elin kommer rett fra butikken, og har unger i bilen. Så hun har ikke plass til sykkelen. Så hun betaler meg for sykkelen og avtaler at hun skal komme tilbake og hente den.

Mens Elin er borte kommer Jostein og vil også ha sykkelen. Så jeg selger sykkelen til Jostein, som tar den med seg.

En ting er at jeg ikke har krav på dobbel betaling. Det er greit. Spørsmålet er hvem av dem som har krav på sykkelen. Og ikke minst, hvorfor?

Kondemnert

Da er bilen kondemnert.

Vi fikk valget om den skulle bli fikset eller om vi skulle få utbetalt en sum. Siden bilen var gått 192000, så kan vi ikke vite hvor lenge den kom til å leve.

Summen var lavere enn vi hadde håpet på, men med litt sparepenger så blir det nok en OK ny bil.

Da gjenstår bare det vanskeligste... Å bli enig med kona. ;)

Studiestart

I dag var det studiestart.

Jeg har omtrent ikke lest. Tiden har jeg brukt på bil. Bad student.


Siden det ser ut som om vi får kondemnert bilen vår, men det får jeg ikke vite før i morgen klokken 10.30, må vi ha ny bil.

Så hvilken bil kjøper vi? Hvor stor? Hvor ny? Type? Merke? Motor? Pris? Status? Farge?

Du kan si dagen har gått med på å studere sider som t-rex.no og finn.no.


Selv er jeg jo et snusfornuftig menneske. Kona er litt mer opptatt av følelser. Så vi blir ikke helt enige.

Etter en lang dag sitter vi igjen med to alternativer:

Mitt alternativ:
2001 mitsubishi space star, 1,8 GDI (122 HK). 33000 km. Selges på Bilauksjon. Antar vi kan få den til totalt 70.000. Bilen er matt i lakken, har noen små bulker og riper. Noe som drar ned verdien.

Konas alternativ:
1999 (2000) Volvo v40, 1,6 (109 HK), 124000. Selges i drammen. Ser bare lekker ut. Total pris på ca 85.000. Ser sinnsykt bra ut. Lekker.


Altså en nyere bil med bedre motor, nesten ikke kjørt som ikke ser ut i natta

mot

en eldre bil, mindre motor, bedre kjørekomfort, kjørt relativt langt, men ser til gjengjeld bra ut.


Frykter at kona får overtalt meg til det siste...

Kona ble påkjørt av en lastebil

Hun kom kjørende opp en bakke og ante fred og ingen fare. Plutselig kommer det en lastebil ut av svingen i hennes kjørefelt.

Lastebilen, som ikke så kona da han kuttet svingen, forsøker å komme seg over i eget kjørefelt og traff panseret på skrått. 1/4 av fronten ble moset skrått inn, og lastebilen stoppet på siden av bilen.

Døra på vår bil gikk ikke opp fordi sideskjermen var trykket inn i døra. Lastebilen måtte flytte seg for at døren kunne åpnes.

Kona som var på vei til en legetime, ringte til legen og sa at hun ikke kom. Så ringte hun politiet, og ble satt over til AMK. AMK hadde lastebilsjåføren på den andre linjen. Alt dette skjedde før hun kom seg ut av bilen.

Så i tur og orden dukket politi, sykebil og brannbil opp.

Så hvordan gikk det?

Kona ble kjørt til sykehuset for sjekk. Hun hadde fått seg en liten trykk men er uskadd. Legen sa at hun skulle ta to paracet og legge seg til å sove. Dette for at muskulaturen skulle slappe av, så hun ble mindre støl. Hun er litt stiv i nakken, men legen mente dette var helt naturlig.


Jeg hentet henne på legevakta. Vi tok bussen til byen og hentet leiebil (Rav 4). Vi så på kollisjonsstedet, gransket bremsesporene og var helt enig i at det umulig kunne være hennes skyld.

Så dro vil til verkstedet der bilen står parkert. Verkstedmannen mente den nok stod der for godt, men at vi måtte avvente takstmannen.

Så kjørte jeg kona hjem. Hun sover nå. Har ringt og snakket med lastebilsjåføren. Han var skjønt enig i at det var hans feil. Han var forferdelig lei seg, og lurte på hvordan det gikk med kona. Han ble glad og lettet da han hørte at hun var uskadd. Han var overrasket over at han kunne gjøre en slik feil etter 30 år som yrkessjåfør.


Mine refleksjoner:
Først og fremst er jeg takknemlig for at kona er uskadd.
Om ulykken tenker jeg at dette var et leit uhell. Uhell skjer. Sjåføren av lastebilen kan helt klart klandres. Likevel ser jeg ingen grunn til å klandre han når kona var uskadd. Jeg tenker at det kunne vært meg som gjorde en feil i trafikken.

Videre må jeg reflektere over egen kjøring. Det gikk bra denne gangen. Det kunne imidlertid gått atskillig verre. Selv skal jeg tenke over hvordan jeg kutter svinger.


Verkstedet opplyste oss at de er helt fullbooket fram til 3 september. Hvilket betyr at om bilen skal fikses skjer det ikke før etter det.

Leiebilen har vi bare krav på i 10 dager (men hvilken bil... :) ).


Dette kombinert med at en oftest får mer igjen for en kondemnert bil en for samme bil som selges gjør at jeg virkelig håper hardt at jeg får telefon i dag eller i morgen om at bilen har vært på sin siste reis. Jeg vil ha ny bil.


Det er et vers som lyder:
Liten pike skolevei
lastebil
kjøttdeig.


Jeg er bare glad det ikke ble kjøttdeig i dag.

Bildet er et illustrasjonsbilde. Heldgivis.

Pausefisken Trude

I fjernsynets barndom var det en tv kanal; NRK. Tvklokka dekket store deler av sendeflata. Tvklokka hadde på det meste over 800.000 seere.

Etterhvert overtok pausefiskene. Dette programmet bestod av kringkasting fra et akvarium hos NRK. Pausefiskene hadde flere seere en tvklokka.

En dag i 1971 døde plutselig pausefiske Trude under en livesending. Dette ble en nasjonal katastrofe og landesorg. Mediekjøret var enormt. Kringkastingssjef Bjartmar Gjerde var ute i pressen og beklaget.

Etter dette ble det lagt på 5 sekunders forsinkelse på Pausefiskene.

Dette virker absurd i dag, men jeg mener likevel at medievirkeligheten ikke er endret noe særlig.

God mat av ikke fullt så gode råvarer

Gode råvarer er nøkkelen til all vellykket matlagning. Dette er mantraet fra alle kokebøker, tv-mat programmer og nett-kokker. Jeg er selvsagt enig i at gode råvarer skaper god mat.

Både jeg og madamen studerer. Dette gjør at vi har en inntekt som ligger noen få hundrelapper over det sosialklientene har. Knapt med andre ord. Likevel nok.


Kjøtt til over 300,- per kilo er (burde være?) av en slik kvalitet at det omtrent kan spises rått. Den frosne kjøttdeigen til 19,- for 400 gram er av en annen kvalitet.



Min påstand er at hvem som helst kan lage god mat av gode råvarer.

Det hvem som helst ikke klarer er å lage god mat av ikke fullt så gode råvarer.


Klarer du å lage en biff strofanoff til 4 personer som samlet koster under en femtilapp og som blir husket for sin gode smak? Jeg tror det er her skillet mellom gode og ikke fullt så gode kokker ligger.

Perspektiv på alder

I sommer skulle vi overnatte hos en venninne av Mamma. Hun er over en hyggelig dame på litt over 60, selv om hun ser yngre ut.

Så på veien dit forberedte jeg sønnen på dette. Jeg fortalte at vi skulle overnatte hjemme hos en gammel dame.

Guttungen som er tre år har forstått at han er tre år gammel, og har i hele ferien sagt til folk at han er tre år gammel. Så har han holdt tre fingre opp i lufta, for så å se på meg for å få en bekreftelse på at dette er hans alder.

Guttungen tok inn over seg at dette var en gammel dame. Så tenkte han nok: Jeg er tre år gammel. Hun er en gammel dame. Hvor gammel kan hun da være?

Så spør han meg hvor gammel hun er, og før jeg rekker å svare sier han: "er hun så gammel?" mens han viser hånda si med alle 5 fingrene ute og en blikk som sier at stort eldre en 5 år kan en vanskelig bli.

Da er høstjakta over

Høstjakta er en del av vår kulturarv. Akersgatas jegere er grunnet sin metrofile legning hindret fra å bevege seg i skogen. Løsningen er å jakte på folk og ikke alminnelig vilt.

Jan Reinås, som var styreleder i Hydro, har hele tiden spilt med åpne kort. Hans styre har bevilget konsernledelsen et opsjonsprogram som eierne hele tiden har kjent. Eierne har akseptert det, og har vært fornøyd med resultatene som Hydro har levert.

Når dagen kom da konsernledelsen skulle få utbetalt opsjonene, slo media på stortromma. De benyttet mangelen på andre katastrofer til å blåse denne saken fullstendig ut av proporsjoner. De jaktet på en mann, tidligere styreleder Jan Reinås.


For et par dager siden ble også byttet felt.


Jeg vil bare gratulere Akersgata med en vellykket høstjakt.

Ferdig med skriftlig eksamen

Da er jeg ferdig med årets to skriftlig eksamener. Deilig.

I midten av mars hadde jeg litt kontroll på kanskje 10 av 60 studiepoeng. Skjønte at jeg slet, og startet en kollokviegruppe som har fungert fantastisk.

Jeg mistet troen på at jeg skulle stryke, og begynte å tro på å stå. Så i forrige uke hadde vi 5 dagers hjemmeksamen. Vi fikk det jeg forventet, og tror det gikk rimelig greit. Likevel vanskelig å vite, spesiellt siden jeg aldri har gjort det bra på hjemmeeksamener.

Spenningen var stor mot skoleeksamenen i dag. Pensum består av: Forvaltningsrett, miljørett (har blitt prøvd i disse, så det var lite trolig at det ville komme), erstatningsrett, velferdsrett, EU/EØS rett, internasjonal privatrett (IPR) og rettshistorie.

Avhengig av spørsmål ville jeg nok klart å ro i land en ståkarakter i alt, men ikke noe særlig mer. Dette fordi livssituasjonen med liten baby har vært noe tøffere enn jeg hadde trodd.

Jeg antok eksamen ville spørre om to emner. Jeg satset på rettshistorie som det ene, og har jobbet med det. Det andre var en hel del mer åpent. Jeg gjettet på EU rett, eller IPR, og arbeidet med disse, men kunne ikke stoffet i nærheten av godt nok. Har feks ikke lest hele pensum i noen av fagene... Har bare tatt det jeg anså som mest nødevendig. Slik er det med tidspress. Må likevel tilføye at jeg har skjønt fagene.


Så i dag kom eksamen, jeg var skikkelig spent. Hva får jeg?


Første oppgaven var den delen av rettsihistorien som jeg kan aller best. Jeg følte at jeg brilierte. Når jeg kom hjem og så over notatene, så ser jeg enkelte ting som kunne vært gjort annerledes, men likevel så synes jeg det var akseptabelt.

Den andre oppgaven var i trygderett. Her har jeg brukt det siste halvåret på å krangle med trygdekontoret. Jeg har studert trygderetten, på gøy, flere måneder før vi begynte med faget. Jeg satt klistret under forelesningene og seminarene. Jeg underviste kollokvie gruppa i trygderett. Men jeg anså det ikke sannsynlig i det hele tatt at vi ville få det.


Jeg fikk med andre ord de to beste oppgavene jeg kunne drømme om. De var atskillig bedre enn jeg hadde håpet. Så nå er det bare å krysse fingrene.

Marius liker å:

Marius liker å være med fra start.
Marius liker å legge seg i sofa'en å bare slappe av å ikke se på noe spesielt.
Marius liker å leke med dem.
Marius liker å skille meg ut
Marius liker å reise også
Marius liker å vite hvilke ting som passer sammen, hvilke smaker som harmonerer.
Marius liker å gå på konserter med ulike band: alt fra polsk frijazz til Britney
Marius liker å bidra til de gode kompromissene.
Marius liker å variere
Marius liker å være lege.
Marius liker å gi alle en sjans lissom
Marius liker å springe veeeldig fort og hoppe i digre vanndammer.


Dette er et utvalg av det jeg fikk ved å søke på navnet mitt, + "liker å". Gøy.

God natt oldefar

undefined
Bildet er av Terje Nilsen som skrev Lille Bille sangene. En av disse heter "Go´ natt oldefar". Teksten lyder:

"go natt oldefar,
snart går sola ned.
Go natt oldefar,
natta skal gi dæ fred.

nu kan du ta av dæ brillan,
og legg bort avisa di
arbeidsdagen e over
nu kan du ta fri
nu kan du ta fri"

Denne teksten får meg til å reflektere over hvordan vi betrakter dette livets avslutning. Hva tenker vi om døden, hvordan møter vi døden?

Når jeg leser beretninger om middelaldermenneskene og om de muslimske selvmordsbomberne så har disse en levende og grunnfestet overbevisning om at det livet de lever her på jorden bare er en begynnelse av livet. Livet fortsetter. Det er ikke slutt når en dør.

I europa har vi forkastet troen på det evige liv. Noen få av oss har valgt å tro på et evig liv. Dette prater vi lite om fordi det oppleves som lite relevant. Vi prater også lite om det fordi tanken om at det ved dødens rand er to ulike veier. Vi finner den ene av disse som svært ubehagelig å tenke over og enda mindre prate om. Derfor unngår også vi emnet om døden.


Da står vi igjen i en situasjon der de som tror på det evige liv ikke våger å prate om det fordi det er ubehagelig. De som ikke tror på det evige liv blir bare deprimert av å tenke på det. Derfor blir ingen riktig forberedt på døden.



I denne situasjonen synes jeg Terje Nilsens tekst som er beregnet på barn både reflekterer hans ståsted, og kanskje deler av samfunnets ståsted. En har det så travelt med å unngå døden at når den endelig kommer så oppleves det som en befrielse. En har behov for en pause?

Svein Lindquist hevder dødens oppgave er å tvinge mennesket til vesentlighet. Selv synes jeg vi er mye dyktigere på det uvesentlige en på det vesentlige. Så om Linquist har rett, så gjør døden en dårlig jobb. Eller kanskje europeeren tror han klarer å overliste døden ved å alltid ruse seg. Ruse seg på alkohol, mat, venner, fest, reiser, stress, arbeid osv osv. Døden vil likevel til sist innhente alle.

Da vil en rekke spørsmål bli besvart, og andre vil ikke bli besvart. Spørsmålet om liv et etter døden, og dets karakter blir besvart. Spørsmålet om en har evnet å være vesentlig blir kanskje ikke besvart. Begravelsestaler reflekterer sjeldent annet en positive minner.


Så hvordan lever vi livet? Hvordan dør vi? Hvordan møter vi døden? Hvordan forbereder vi oss til døden? En ting er hvordan jeg gjør det, men hvordan gjør samfunnet dette?

Lille Bille

Eva Trones laget en barnescd med sanger skrevet av Terje Nilsen. Etter at denne gikk konstant for et par år siden, og derved ble arkivert så fant jeg den fram i dag.

Den har noen virkelig geniale tekster. Nilsen evner å sette ord på ting på en fantastisk måte. I sangen Dans Dukkeline synger hun:

"hode e av no som kalles pappmasje, og han som malte fjeset ditt han fikk det nesten te..."

Denne sangen er et barns sang til sin marionettdukke. Jeg har alltid syntes slike er facinerende. Det synes nok Nilsen også. Han sier det så treffende:

"D e æ som trekk i tråan og som får dæ te å dans, men d e du som gjør sånn at æ ´kke klare å stans".

Staten ut av trossamfunnene

undefined

FrP foreslår å fjerne statsstøtten til trossamfunn som ikke har sine gudstjenester på norsk. Enkelte har kastet seg inn i debatten med spørsmål om hva som er mest formålstjenlig. Andre bruker anledningen til å kritisere statsstøtten (som er en underlig konstruksjon).

Debatten handler imidlertid ikke om hva som er mest formålstjenlig, men om trossamfunnenes rett til å styre seg selv.


Slik jeg ser det, så er forslaget et uttrykk for at staten skal kunne legge føringer på det enkelte trossamfunns gudstjenester.

Av prinsipp så mener jeg staten skal holde seg langt unna en slik kontroll. Jeg vil ikke la verken FrP, KrF eller Ap bestemme hvordan jeg skal tilbe.


Denne gangen bruker en statsstøtten for å regulere dette. Om vi tillater dem det nå, hvilket virkemiddel vil brukes neste gang?

Det øyeblikket staten begynner å legge den typen føringer for statsstøtten så kan ingen ta imot denne lengre.

Militæret?

undefined
Gjennom hele min barndom og tenårene var jeg passifist. Jeg nektet militæret, og fikk innkalling til siviltjeneste.

Samtidig begynte jeg å interessere meg for politikk og fikk et ståsted som sa at vi må ha et militærvesen i Norge.

Så hvordan kunne jeg nekte å ta liv, men samtidig mene at det var legitimt for norske soldater å ta liv i en krigssituasjon?

Denne indre konflikten gjorde at jeg søkte meg inn i militæret, og har stolt tjenestegjort ett år i luftvåpenet.

Senere har jeg blitt kjent med Augustin og andre kristne tenkeres tanker om dette. De prater om en "hellig krig". Det kan være kriger og konflikter av en slik karakter at også kristne kan ta til våpen. Andre ganger kan det være konflikter som er ytterst urettferdige.

I jussen skiller en mellom legal og legitim. Legal er det som er i henhold til lovverket, men tar ikke stilling til om det er moralsk riktig. Legitim er en vurdering av en MER moralsk karakter.

Problemet med forsvaret er at når jeg er innrullert så vil jeg i en gitt situasjon motta ordrer om å ta liv. Jeg vil når en slik situasjon nærme seg vurdere konfliktens legitimitet. Om jeg ikke finner den legitim vil jeg nekte en ellers legal ordre, og heller ta konsekvensene.


Ha en god adventstid folkens.

Hvis du er blakk og du vet det....

så gift deg med en Sunnmøring.


Da vi kjøpte huset vårt for noen år siden la kona inn som betingelse ved budet at vi skulle få med en gyngestol som stod der. Gyngestolen var eldre og spesiell. Ikke spesiellt god, men spesiell. Betingelsen var mest en spøk. Vi fikk huset og gyngestolen. Huset er solgt igjen og i dag ble jaggu gyngestolen også solgt.

Vi har hatt behov for en bedre stol, så kona fant en sånn svær god blå stol med fotklaff som du drar ut, som gynger og er skikkelig luksus å sitte i. Hun la inn bud på 500 for denne og fikk tilslaget.

Derved måtte gyngestolen ut. Istedet for å kjøre den på fyllinga satte hun inn annonse på Finn.no. Der hun sa 500 eller bud. Etter 20 minutt fikk vi et bud på 650. Vi mente vel 500 eller lavere bud. Men vi kunne ikke si nei til et høyere bud... Derved ble den solgt etter at annonsen hadde fått stått noen flere timer uten respons. Vi byttet ut en gammel kjip stol som vi fikk gratis med en 3 år gammel fet luxusstol og sitter igjen med 150,-.

Nå er stresslessen som hun kjøpte til meg for 100,- på et loppemarked lagt ut for 200.

Friere

Siden jeg har fått en datter har jeg begynt å tenke på når frierne begynne å trakke ned dørene.

Den overbeskyttende pappaen er et mye brukt tema i amerikanske serier. Jeg har derfor funnet ut hvordan jeg skal bli kvitt dem en gang for alle.

Bigdaddy (BD): Du vet at jeg er en dyktig advokat?
Frier (F): Øøø ja...?
BD: Du vet at jeg har en rifle?
F: Nei, ikke egentlig, so?
BD: Jeg tør vedde ganske mye på at jeg skal kunne skyte deg og slippe unna med det.

En natt...

04.43: Kona vekker meg, og overlater ansvaret for babyen til meg. Jeg legger babyen til å sove i armkroken. Hun og jeg sovner.
05.19: Babyen våkner. Jeg vekker kona og sier at hun er sulten. Kona gir henne mat. Kona bemerker at Babyen er våt, og at hun har tisset gjennom ryggen på bodyen. Jeg ser to våte flekker i senga, tenker at vi får bytte laken og dusje i morgen. Henter ny bleie, og tar med håndduken inn. Legger babyen i senga og ser i det jeg tar av henne bleien at hun har bæsjet og ikke tisset. Nytt laken, nye klær en rask vask.
05.44 Vi legger oss til å sove igjen. Kona tar babyen.
05.51 Babyen vil ikke sove. Jeg får henne overlevert. Overleveringen resulterer i at babyen spyr på meg og lakenet. Nytt laken, ny vask.
06.00 Babyen legges i egen seng for å sove. Hun krever å holde i en finger for å sovne.
06.16 Babyen sover og jeg får fingeren tilbake.

Maktmennesket på Internett

I sin glimrende bok Maktmennesket i Menigheten legger Edin Løvås frem hele sin erfaring - etter 40 år som sjelesørger. Her beskriver han hvilke metoder maktmennesket - psykopaten - benytter seg av i sitt spill med andre mennesker. Løvås viser at psykopaten drev sitt infame maktspill allerede i Urkirken - gjerne maskert som en lysets engel: Paulus, Johannes, Peter, Jakob, Judas og Jesus selv kjempet med nøyaktig de samme problemer som vi gjør i dag. Se feks: 2 Kor 11:20, 1 Tim 6:4, Gal 2:4, Jud 12-19, Fil 1,17-17.

I Løvås bok beskriver han hvordan maktmennesket opptrer i menigheten, og hjelper oss å identifisere dem, og lærer oss hva vi skal gjøre med dem. Samfunnets utvikling har gjort at internett på mange måter fungerer som en menighet for mange kristne. Det jeg lurer på er om maktmennesket i dag finner seg til rette blant de kristne nettsidene?

Løvås gir oss følgende kjennetegn på maktmennesket:
- De må stå i sentrum for oppmerksomheten
- De opprettholder en stadig kampholdning
- De bruker skyldfølelse som våpen
- De bryter ned selvfølelsen
- De forstår ikke andres behov
- De har et stort behov for stimulanse
- De har urimelige forventninger
- De lurer de fleste
- De elsker underordningsystemer
- De får lettest innpass i kristne kretser
- De angriper de svakeste


Om makt mennesket opptrer på de kristne nettsidene så vil Maktmennesket stadig komme med uttalelser som er ekstreme og provoserende. Maktmennesket vil få oppmerksomhet, vil bli stimulert og vil ha en "stadig kampholdning".

Når folk lar seg provosere og tar til motmæle stiller maktmennesket urimelige forventninger, bryter ned selvfølelsen og bruker hersketeknikker.


Når maktmennesket blir avslørt har Løvås ett råd: Trekk deg tilbake. Løvås hevder bestemt at det dummeste man gjør er å skrive brev der en forklarer seg. Løvås skriver:

"I disse utlegningene legger skrivekyndige, ærlige og redelige kristne mennesker fram sine argumenter for psykopaten. Denne leser dem med et smil om munnen. Han storm-koser seg. Man skriver jo om ham! Han understreker nøye uttrykk som er uheldig og uklokt formulert, for å ha dem som skyts ved neste sammenstøt. "Man har skrevet brev til meg. I disse blir det antydet at jeg er et kjærlighetsløs og hovmodig. Man påstår jeg skaper splid. Det er nesten så man kan få inntrykk av at man vil frata meg kristennavnet, og kalle meg en Satans handlanger. La meg få lov til å sitere hva NN kan få seg til å si." Deretter fisker maktmennesket et tykt brev opp fra innerlommen, mens brevskriveren krumper seg og tenker: "Det var jo ikke slik ment. Jeg skrev det jo bare for å skape et grunnlag for fred og forsoning".

Så når du kommer over maktmennesket på Internett, så trekk deg fra debatten så fort du bare kan.

Et valgfritt evangelium

Jeg ser at en rekke NBMS elever legger ut hva de mener evangeliet er. Jeg følger for å kommentere dette.

I den katolske kirke bestemmes det av paven og kirkemøtene hvordan skriften skal tolkes. Dette ble misbrukt av maktpersoner.

Hovedbudskapet med reformasjonen er skriften alene. Dette betyr alt som kan hjelpe oss å tolke skriften har en svært begrenset autoritet.

Konsekvensen av dette må da også bli at hver generasjon har ansvar for å tolke Bibelen inn i sin samtid.


Så til spørsmålet som NBMS elevene har forsøkt å svare på: hvilket budskap har kirken til vår samtid?

Bibelen slår fast at Kirkens budskap er evangeliet. Men hva er evangeliet? Og hvilket evangelium skal forkynnes i ishavsbyen i 2006?

Ordet evangelium betyr gode nyheter. Urkirkens og reformasjonens evangelium var de gode nyhetene om at syndene er tilgitt.

Men er dette budskapet relevant i dag?

Eller sagt på en annen måte. Hva er det åndelige behovet for mennesker i Tromsø i dag? Har Tromsøfolk generellt en bevisthet om at de må få gjort noe med syndene sine? Om de har dette, så er det syndenes forlatelse som må være evangeliet.

Jeg tror ikke folk i Tromsø er plaget med synd og skyld til dagligdags. Jeg tror ikke dette er begreper de bryr seg om. Jeg tror Ola Nordmann i 2006 trenger å høre de gode nyhetene, men er ikke sikker på om det er syndenes forlatelse som er det viktigste budskapet.

Hard dag på jobb?

En dame arbeider på et psykiatrisk sykehus. Hun er fastvakt hos en pasient, dvs at hun alltid må kunne røre ved vedkommende.

Pasienten har ligget helt i ro på sengen sin siden hun kom på jobb. Hun sitter på stolen sin og tenker kanskje på andre ting. Da skjer følgende, som er kopiert fra en dom i høyesterett, A er pasienten:

"Noe før kl. 17.00 samme dag skvatt A opp av sengen og kastet samtidig innholdet av en saftmugge i ansiktet på den kvinnelige fastvakten. Før dette hadde han ligget rolig i sengen, slik at handlingen kom plutselig og overraskende på fastvakten. Han grep deretter en av stolene i rommet og knuste vindusglasset, hvoretter han med hodet først kastet seg ut av vinduet og landet på bakken ca 2.80 meter under vinduet, hvor det var beplantet med busker og plen. Fastvakten, som hadde internalarm på seg, rakk ikke å utløse denne før A var ute av vinduet. A fikk store varige lammelser som følge av fallet. Begge ben er fullstendig lammet, og det foreligger også delvis lammelse i armene."


Så blir det store spørsmåler: Har denne mannen krav på erstatning fra Sykehuset?

Høyesterett mente at siden det ikke var uknuselig glass måtte han ha krav på erstatning. Det var uaktsomt av sykehuset å ikke ha byttet glass.

Min sønn "Skade"

Jeg leser erstatningsrett for tiden. Det består for det meste av dommer. Det er utrolig hva som faktisk skjer med folk. Dette er et utdrag fra høyesterett i 1999, den er forenklet noe av meg:

"Saken gjelder krav om erstatning for økonomisk tap, herunder oppfostringsutgifter, som følge av at det etter et steriliseringsinngrep likevel ble født et friskt barn.

Ved Regionsykehuset i X ble det i 1985 foretatt et steriliseringsinngrep på A. I 1996 ble han far til et barn. Året etter inngikk han ekteskap med barnets mor.

A og barnets mor mente at det var utvist uaktsomhet i forbindelse med steriliseringsinngrepet. De gikk til fastsettelsessøksmål mot sykehuseieren.. med krav om erstatning for det økonomiske tapet de var påført som følge av svangerskapet og barnets fødsel, og for utgifter til å forsørge barnet."



Altså: Mannen ble sterilisert i 1985. Så i 1996 blir dama gravid. Hva tenker en da? Jeg synes det er bra at dommeren tar med at han gifter seg året etterpå.

Når det så viser seg at du på tross av steriliseringen er blitt pappa, hva gjør du da? Noen ville krevd abort. Andre ville adoptert bort barnet. Andre igjen ville vært overlykkelig, og tatt barnet til seg som en slags bonus.

Denne mannen gikk til sak mot sykehuset. For å få erstatning må retten anse barnet for å være en skade.

Kan en anse et barn for å være en skade?

Inside out

Av og til enser jeg at folk rundt meg tenker positive tanker om meg. Jeg kan ane at jeg blir tillagt egenskaper som jeg av hensyn til janteloven ikke kan gå nærmere inn på her.


Av og til kommer disse tilbakemeldingene fra mennesker som jeg av ulike årsaker beundrer.


Da tenker jeg at det er rart at den personen tenker det om meg siden vedkommende selv har så mange positive egenskaper. Så tenker jeg på monsteret inni meg. Dyret i magen. Så tenker jeg at de skulle bare vist.


Min tidligere ungdomspastor Kristoffer Fausa minnet oss ofte på at vi aldri må sammenligne vår innside med andres utside.


Bildet er visstnok en vrengt hud, la oss håpe det er kunst(ig). Ikke så pent. Det er en grunn til at den pene siden er ut. Det er lettere å forholde seg til den pene siden. Samtidig er det skummelt om vi glemmer at både en selv og menneskene rundt har en mindre hyggelig innside.

Et angrep på FrP og liberalismen

Kjernen i den liberalistiske ideologi er at hver enktel må få bestemme over seg og sitt liv. En sier det handler om frihet.

Altså når jeg kjører bilen min må jeg får kjøre så fort jeg vil og på hvilken side av veien som jeg vil.

Åpenbart vil dette være livsfarlig.

Hensynet til frihet står mot andre hensyn. I dette tilfelle er det spørsmålet om min frihet satt opp imot sikkerheten til andre traffikanter.

At det er en slik avveining er FrP enig i. Spørsmålet er hvor en trekker grensen.



La oss ta spørsmålet om spilleavhengighet. FrP vil si at om folk vil drive med gambling så må de få lov til det. De er altså for legalisering og fullstendig frislipp av pengespill.

Hva med de som spiller bort hus og hjem? FrP vil si at det er deres ansvar. De har valget om de vil spille eller ikke. Om de velger å spille bort hus og hjem, så er det deres problem.

Denne avveiningen er et politisk spørsmål. Generellt mener jeg at en skal være noe kynisk for å prioritere sitt eget behov for gambling foran den svakes behov for beskyttelse av hus og hjem.

Det er dette som er spørsmålet i miljøpolitikken, alkoholpolitikken, avgiftspolitikken, tobakkspolitikken osv osv.


Jeg vet at inni meg bor det en lite hyggelig fyr. Denne personen må holdes i tøylene. Om jeg er sterk så kontrollerer jeg dette monsteret, om jeg er svak kommer han til overflaten.

Jeg tror at vi alle har et monster inni oss. Ansvaret for å kontrollere dette monsteret er helt og holdent vårt eget. Spørsmålet er om samfunnet skal hjelpe oss å kontrollere det eller ikke.

Paulus drøfter dette i et av sine brev. Mange mente at det var galt å spise kjøtt som var slaktet til ære for en avgud. Paulus hevder det er uproblematisk å spise slikt kjøtt. Problemet er hensynet til menneskene rundt oss. Han sier at om det at vi spiser slikt kjøtt fører vår bror til fall, så må det være langt fra oss.


Vi blir altså som kristne oppfordret til å skape et samfunn som beskytter den svake. Nettopp av den grunn støtter jeg ikke den liberalistiske ideologi.

Negerterminologi

Jeg har lært på tv at det ikke heter neger, men afro-amerikaner.

Siden jeg ikke kjenner negre fra Amerika (bare Afrika, Norge og Sverige) sitter jeg kun igjen med afro. Jeg tror en norsk neger ville bli litt forundret om jeg hadde omtalt hans etnisitet som afro-nordmann (eller afro-norske). Å bare kalle dem afro blir for dumt. Mørkhudet er bare en omskriving. Derfor foretrekker jeg `Neger`.


Jeg har hørt at dvergene motsetter seg å bli kalt dverger. De ønsker å bli kalt kortvokste. Jeg forsøkte å respektere dette. Dette gjorde at hver gang temaet kom inn på kortvokste så måtte det avklares om en med det mente lave mennesker eller dverger. Etter min oppfattning er stigmatiseringen minst like stor ved en slik omskriving. Jeg må imidlertid her nevne at da jeg søkte på bilder av dverger så fant jeg bare krigsdverger ale Tolkien. Så jeg ser litt av poenget her.

Selv har jeg astma. Hva om jeg skulle kreve at folk ikke omtaler meg som astmatiker, men som tungpustet. Det ville være meningsløst.


Tilbake til negre. Neger betegner en person som stammer fra afrika sør for sahara. Nordafrikanere går i båsen araber, sammen med resten av det muslimske asia. Resten av asia deles inn i kategoriene: kineser, inder og asiat (resten). Inuitter kalles eskimoer eller grønlendere. Folk fra nordamerika kalles amerikanere, og fra mexico og sør kalles søramerikanere.

Om noen er fra et land i nærheten så sier en det (russer, danske etc). Om noen ikke passer inn i noen av kategoriene kan en bruke felleskategorien søring på alle som bor sør for polarsirkelen.


Å avslutte posten med å presisere at jeg ikke er rasist vil ha samme troverdigheten som Bjarne Håkon Hansen har i LO eller Carl I. Hagen på RVs årsmøte. La meg bare si at jeg er tilhenger av å kalle en spade for en spade.

Samfunn i endring

Krøllosofen reagerer på min skuffelse over mitt første møte med en neger. Hun mener jeg burde fått juling av min mor fordi jeg smakte på han (selv om hun brukte litt andre ord).

Jeg er ikke enig med krøllosofen i dette. Ikke bare fordi jeg generellt er uenig i ting som kan medføre at jeg får bank, men også av andre grunner.


På Rognan, der jeg hadde min lykkelige barndom, var det ikke negre. Det at jeg slikket på vedkommende var ikke fordi jeg var uforskammet eller dum. Det handler om at vi lærer å kjenne verden med munnen vår. Det er derfor babyer putter alt i munnen. En kan tenke at dette er ekkelt men om du ser deg rundt der du er, og plukker ut en hvilken som helst gjenstand, så vet du hvordan det er å bite i den. Du vet hvordan det føles å ha den i munnen. Av nettopp denne grunn er det barn hver vinter slikker på frossent metall. Vi blir kjent med verden rundt oss ved å smake på den. Om smak se forøvrig: http://kokkerier.com



Saken er den at når jeg traff min første neger så ante jeg ikke at slike fantes. Dette er i seg selv skremmende. Likevel vitner det om en annen verden. Jeg vokste opp i et annerledes Norge en det mine barn gjør.

Da jeg vokste opp hadde butikken langåpent på torsdager, da stenkte de klokken 17.00. Da jeg vokste opp var det et halvt års ventetid på å få lagt inn telefon (jeg mener hustelefon, men dette var før noen kom til å tenke på mobiltelefoner). Da jeg vokste opp måtte Pappa bestille ØL i butikken dagen i forveien. Da jeg vokste opp var det uforskammet av legen å foreslå at mine foreldre skulle slutte å røyke inne bare fordi jeg hadde astma. Legen ble bare ledd av.


Som Krøllosofen aner så har samfunnet endret seg i løpet av de siste 20 årene. Om det gjør livet rikere at jeg husker min første neger vet jeg ikke. At det er sært å tenke på i dag, er sikkert.

Min første neger

For en tid til bake gikk jeg forbi en annen kantine på universitetet enn der jeg vanligvis spiser. I denne kantina la jeg merke til at de fleste personene hadde noen av følgende kjennetegn:
- Sjuskete ubarbert
- Metallringer i ansiktene
- Flere var ikke etnisk hvite
- Hullete bukser
- Palestinaskjerf
- Hår farget i sort, rødt eller begge deler
- Mørke klær
- En eim av sur sneip

Siden det er LANGT mellom personer med noen av disse kjennetegnene i juskantina fikk deg meg til å tenke på min første neger.

Juskantina der jeg spiser er litt som min barndoms Rognan. Det er trygt der. Ingen av innbyggerne der bar noen av de overnevnte kjennetegn (bortsett fra sursneiplukta). Det var likevel på Rognan jeg første gang erfarte at ikke alle mennesker er like.

Det må ha vært før jeg begynte på skolen. På helsesenteret så jeg min første neger.

Jeg slapp min mors hånd, løp mot denne høye mørkebrune mannen.

Jeg stakk ut tunga og slikket på han. Skuffelsen var enorm.

Gråtende gikk jeg tilbake til min mor og sa: Mamma, han smakte ikke sjokolade.

Oppdatering!!!

Siden studiestart har mitt intellektuelle overskudd forsvunnet til studiene.

Fordi jeg ikke klarer å la være å surfe på nettet har jeg sjelden med meg datamaskinen på universitetet.

Når jeg kommer hjem krever guttungen noe hele tiden fram til legging.

Etter at han er lagt klokken 8 er jeg sliten etter dagen, og trenger tid med kona.

Derfor har det vært lite oppdateringer. Trist men sant.

Gamle venner...

Ei jente som var en venn for en del år tilbake kjørte på vei hjem fra jobb her en sen kveld, da mitt telefonnummer kom til hennes bevisthet. Hun sendte meg en melding.

Det var hyggelig.

I en senere melding spør hun meg om livet. Slike standard spørsmål som: er du gift, barn, jobb og lignende.

Midt inne i disse standard spørsmålene spør hun meg om jeg fortsatt har gult hår og går i dress hver dag.

Det er da jeg innser at årene går...

Lidelse

Når de stormene som ikke skyldes egen dumskap kommer så lurer en på hvorfor. Vi mennesker spør hvorfor, og holder Gud ansvarlig for det vonde som rammer oss.

Vi kristne som jo er i kontakt med Gud forventes å komme med noen gode svar. Ofte så er vi kristne så dumme at vi forsøker. Heldigvis er vi ikke de eneste som forsøker å forklare lidelsen. De vanligste forsøkene på å forklare andre menneskers lidelse er (i tilfeldig rekkefølge):

1. Denne lidelsen kommer som en konsekvens av at du har syndet.
Gud har sett hvilken slask du er, og har sendt denne forkjølelsen for å straffe deg.

2. Denne lidelsen kommer som en konsekvens av at dine foreldre har syndet.
Mange tror at denne forklaringen er antikvert, men den får stadig nye tilhengere. Vi finner at Jesu disipler brukte denne. I dag kalles det ikke synd, men gener. Du er genetisk belastet til å få hjerteinnfarkt. Eller miljø, grunnen til at du begynte å røyke, som er årsaken til denne fæle lungekreften, er fordi dine foreldre røyket. De som rammer oss skyldes altså våre foreldres synder.

3. Denne lidelsen er et resultat av menneskets frie vilje.
Du kan da ikke holde Gud ansvarlig for at Peder slo til deg? Det var da ikke Gud som slo. Eller: Det er nok mat på jorden til at alle mennesker kan mettes, men vi mennesker klarer ikke fordele ressursene rettferdig. Du må derfor skylde på Bush og det kapitalistiske systemet og ikke på Gud for at 40.000 barn dør hver dag.

4. Denne lidelsen er noe Gud har sendt for å oppdra deg.
Gud har sett dine handlinger, og trenger rett og slett å oppdra deg. Så når du har blitt bra av den influensaen, så kanskje du kommer til å synde litt mindre.



Job var en bra mann. Han var rettferdig og lyktes på alle måter i livet. Plutselig så mistet han all sin rikdom, kone, barn, helse og rykte. Stakkars Job satt på en askehaug av restene over sitt liv og klødde sine verkende sår med et potteskår.

Jobs venner kom til han og begynte å spørre hva han hadde gjort for at Gud straffet han slik. Jobs bok består for det meste av vennenes anklager og forslag til hva Job kunne ha gjort, og Jobs forsøk på å erklære sin uskyld. Denne delen av Jobs bok minner meg om oss kristne i møte med andre menneskers lidelser.


På slutten slipper Gud til. Endelig kommer Gud med svaret på all verdens lidelse. Endelig skal han tale og forklare hvorfor Job. Les hva Gud sier i møtet med lidelse:

Utdrag fra Job 38:

Da svarte Herren Job ut av stormen:
Hvem er det som vil fordunkle min plan med uforstandige ord?

Spenn beltet om livet som en mann,så vil jeg spørre deg,og du skal svare.

4 Hvor var du da jeg la jordens grunnvoll?
Hvis du har innsikt,
så fortell meg om det.

5 Hvem har fastsatt dens mål
– det vet du vel?
Hvem spente målesnor ut over den?

6 Hvor ble dens sokler senket ned,
og hvem la ned dens hjørnestein,
7 mens alle morgenstjerner jublet,
og alle Guds sønner ropte av fryd?

12 Har du noen gang kalt morgenen fram
og vist morgenrøden dens sted,
13 så den tar tak i jordens ender
og rister de gudløse av den?

18 Har du skuet ut over jordens vidder?
Si fra hvis du kjenner alt dette.

19 Hvor går veien til lysets bolig,
og hvor holder mørket til?

22 Har du vært der snøen kommer fra,
har du sett lagrene av hagl?

25 Hvem laget renner for flommen av vann,
hvem bante vei for torden og lyn,
26 så det regnet over land der ingen bor,
over ubygd ødemark,
27 så den øde ørken fikk rikelig med vann,
og gresset grodde fra grunnen?

29 Hvilket morsliv kommer isen fra,
hvem har født rimet som faller fra himmelen,
30 når vannet fryser og blir som stein,
og havdypets flate dekkes av is?

31 Kan du knytte Sjustjernens bånd
eller løse Orions lenker?

32 Lar du kveldsstjernen gå opp i rette tid,
leder du Løven og dens unger?

33 Kjenner du stjernehimmelens lover?
Bestemmer du dens makt over jorden?

34 Kan du løfte din stemme til skyene
så vannet flommer ned over deg?

35 Kan du sende ut lyn så de farer av sted
og sier til deg: «Her er vi!»

37 Hvem er så klok at han kan telle skyer,
og hvem heller vann av himmelens kar,


Gud svarer altså ikke på Lidelsens problem. Han kommer med spørsmål. Han konstanterer nærmest at Gud er allmektig, og ikke Job.


Den kristne filosofien svarer altså på hvorfor mennesker lider. Bibelen derimot gir ikke svar på dette. Det slås imidlertid fast at Gud er allmektig. Det slås fast at Gud elsker alle mennesker.

Så da blir det opp til oss om vi har tillit til Gud på tross av at vonde ting har hendt, og at vonde ting kommer til å skje igjen.

Stormer

Jeg innser at mitt forrige innlegg kan gi et litt blærete inntrykk. Det var ikke meningen.

Alle som har fulgt meg og min familie i noen år vet at vi har hatt vår del av stormer i livet. Noen av stormene har vært lengre en andre, slik at vi har lurt på om ting noen gang kom til å roe seg. Andre stormer har vært så harde at jeg seriøst ikke har ant om vi skulle klare oss.

En storm er en omstendighet som snur livet på hodet. Den gjør at sikten begrenses, slik at du verken ser himmelen eller horisonten klart. Jorden du står på er ikke lengre trygg. Når du legger deg i sengen, så er du redd for hva morgendagen bringer. Når du våkner på morgenen så er ikke det verste å åpne øynene, men å hente motet til å stå opp.


Noen stormer er selvforskyldt. Når vi gjør dumme ting, så kommer konsekvensen av disse som en storm. Andre stormer kommer brått og uventet, uten at en har noen som helst skyld i disse. Andre stormer igjen skyldes andre menneskers dumme handlinger. Noen ganger kan vi forutse stormen, andre ganger kommer den som en tyv om natten.


Selv om vi under stormen har store nok problemer med å holde oss på beina, så er det viktig at vi forstår at stormen ikke er normaltilstanden i livet. Stormer er normalt, men ikke hele tiden.

Det er akkurat der mitt poeng om å være lykkelig i dag og lykkelig når du er 50 kommer inn. Mellom stormene må vi være modige nok til å ta de grep i livet som gjør at livet mellom stormene er best mulig. Selv om vi blir kastet rundt omkring som et løv i vinden under stormen, så skal vi være hode og ikke hale mellom stormene.


Så det handler ikke om arroganse, overmot eller janteloven. Det handler om å være forsvarlig ovenfor sitt liv. Når vi har mulighet til å styre livet, så må vi gripe den sjansen. Vi må ofte våge å miste noe for å vinne noe mer.

Så om du er i en storm, så ta det med ro. Det går over. Er du mellom to stormer så må du stikke fingeren i jorda og se etter om kursen livet har er den riktige.

Lykkelig som 50

Etter gymnaset arbeidet jeg mer eller mindre på full tid i Guds Rike i 2,5 år. Det lærte meg først og fremst at jeg ikke hadde den nødvendige karakteren.

I min jakt på karakter flyttet jeg til Ålesund. I Ålesund jobbet tok jeg de jobbene jeg kunne få uten noen spesiell kompetanse. Jeg fikk stadig mer av den etterlengtede karakteren.

Jeg evnet å stå opp om morgenen. Jeg møtte på jobb selv om helsa kranglet. Jeg fikk etterhvert fornøyde sjefer. Jeg tjente de nødvendige pengene, jeg gikk i en topp menighet. Cellegruppa jeg ledet ble klar til deling hver vår. På toppen av alt dette hadde og har jeg den beste kona en kan tenke seg.

Likevel så jeg ikke for meg at jeg ville være lykkelig som 50 om jeg ikke tok noen grep på livet.

Det har blitt lært om kristnes prioritering at en skal prioritere i en bestemt rekkefølge, og at en på den måten skal sette de rette tingene først. Jeg forsøkte lenge å leve etter dette.

Nå har jeg endret på det. Jeg har som mål at jeg skal være fornøyd på alle livets områder. I dag, og når jeg er 50.

Jeg har brukt en del tid på å ta de rette strategiske grepene, og i dag må jeg si at jeg langt på vei er fornøyd.

Ikke tilfreds, slik at jeg ikke søker noe mer, men fornøyd på den måten at jeg anser livet som å være bra, og så perfekt som det kan være akkurat nå.

Ønsker jeg mer penger? Klart det, men jeg styrer økonomien min slik at vi lever fint på lån og stipend uten å må arbeide stumpen av oss på fritiden. Er jeg fornøyd med samlivet? Om en er gift med kona mi så må en være det, men det kan alltids bli bedre. Vi drømmer om sykkelturer, bare vi to, i Toscana. Vi prater om å reise rundt i en bobil når vi blir pensjonister. Ønsker jeg å se mer av Gud? Klart det! Likevel så lærer jeg han å kjenne gjennom det daglige. Vi (jeg og Gud) er på et sted der forholdet må utvikles over det jevne. Det er ikke riktig å si at jeg er forelsket i Gud, det er kanskje mer snakk om kjærlighet. Hva med tjenesten? Uten å si for mye så har jeg det som plommen i egget. Jeg er der jeg har ønsket å være, selv om jeg ikke forstår alt.


Fremst av alt, så er jeg på et sted der jeg gleder meg til middag, i morgen og til jeg blir 50. Håper jeg har det slik en stund.

Fordi jeg kan...

I et intervju forsøkte Clinton å forklare sine handlinger med frøken Lewinsky. Han sier at grunnen til at han gjorde det var "fordi jeg kunne".

Dette svaret er blitt harsellert med av diverse kommentatorer, men jeg synes det er et meget godt svar. Det handler egentlig om karakter.

I hele mitt kristne liv har jeg forsøkt å forstå hva karakter er, og har forsøkt å skaffe meg en slik. Jeg tror at Clintons svar kan brukes til å forstå hva karakter er:

- Når en vakker kvinne tilbyr uforpliktende sex som ingen kommer til å få vite om, så kan en gjøre det. Karakter er når en lar være.

- Når studielånet er på konto så kan du svi av alt sammen på kort tid. Karakter er å følge mine økonomiråd.


Karakter kan kanskje forklares som det å si nei til et tilbud som vil gi deg glede her og nå, men på lengre sikt vil være negativt.

Karakter er å klare å ha et lengre perspektiv på livet.

Karakter er å se lengre enn sin egen navle.


Karakter er å ikke gjør alt det jeg kan.


Det var akkurat dette som var Clintons og de aller fleste av oss sitt problem. Vi har ikke karakteren som skal til for å alltid ta de rette valgene. Noen ganger får vår karakterbrist større konsekvenser en andre ganger.

Økonomitips for studenter # 5

Dette tipset er kanskje det aller viktigste. Noen av mine lesere har allerede foretatt disposisjoner som gjør at de er forhindret fra å følge dette tipset. Om du har gjort det så er det likevel noen småting du kan gjøre.

1. Bestemme deg for at økonomi er gøy. Det er gøy å spare. Det er gøy å lage økonomiske ordninger som gjør at en alltid har mange tusen på kortet. Det er gøy å ikke bry seg om hvilken dag lønninga er på konto.

2. Diskuter penger. Diskuter utfordringer, spareplaner og muligheter.


Så til dere som ikke har foretatt de nevnte disposisjonene så kommer tipset her:

Økonomitips for studenter #5: Gift deg med en Sunnmøring.


Alle vet at Sunnmøringer vet å bruke penger. Dette ryktet stemmer som oftest. De tipsene jeg kommer med her på bloggen er resultat av de diskusjonene som vi har hatt her i huset. Kona mi er Sunnmøring, og derfor lidenskapelig opptatt av økonomi. Derfor synes vi dette er gøy, og kan derfor dele av de tipsene som vi har erfart fra vårt eget liv.

Nå har jeg også fått sagt at dette ikke bare er sugd av eget bryst.

Økonomitips for studenter # 4

Etter lang tid er det endelig klart med ett nytt økonmitips. Dette tipset lyder: Det er kun kontanter som teller.

Det er tre grunner til at kun kontanter teller:

1. Dyrets tall og merke er knyttet til kortene. (Neida). Du mister følelsen av at du bruker en knapp ressurs når du ikke ser den. Penger er en knapp ressurs. Når du ikke ser at du bruker pengene så merker du ikke at de forsvinner. Dette gjør at du sløser mer med pengene.

2. Vel så viktig er spørsmålet om kontroll med pengene. Om du kjøper kaffe i kantina jevnlig og betaler med kort så er det umulig (for de fleste av oss) å holde kontrollen over hvor mange ganger du har dratt kortet. Du mister altså muligheten til å vite hvor mye penger du bruker. Da styres ikke pengebruken av hvor mye penger du VIL bruke, men av hvor mye du KAN bruke.

3. Om du mister kontrollen over pengene så går det tomt. Dette får to konsekvenser: 1. Du blir blakk med jevne mellomrom. 2. Du går rundt å frykter å bli blakk.


Igjen, lykke til med studentøkonomien.

Økonomitips for studenter #3

Tips #3 er: Nettbanken først!
Når du nå har planlagt årsøkonomien din så må du hver måned ta de nødvendige grep. Dette gjør du ved å bruke nettbanken først.

Hver måned betaler du tiende. Du mottar 6107,- hver måned. Jeg tar det for gitt at du får omgjort 40% av lånet til stipend. Stipendandelen er hver måned 2443. Lett avrundet er tienden 250,-. (I tillegg kommer hellige gaver). I august og januar betaler du ca 650,-. I tillegg kommer evt annen inntekt.

Tienden er det første du betaler hver måned.

Deretter betaler du husleia (Ikke si som min venn sa: "For meg er husleia ei uforutsett utgift").

Så betaler du de andre regningene: strøm, telefon og hva du enn har forpliktet deg til.

Gjør det til en regel å aldri røre lånet ditt før du har gjort det du skal med det på nettbanken. Husk: Du skal være hode og ikke hale.

Økonomitips for studenter #2

Økonomitips #2 er å forutse uforutsette utgifter og ta høyde for disse.

Det er nemlig slik at når du planlegger økonomien slik jeg har vist i tips #1 så må du ta inn noen ekstra faktorer. Jeg vil nå peke på 3 slike faktorer. Utover disse som jeg kjenner til vil du nok finne individuelle faktorer som gjelder for deg og din økonomi.

1. Julen er rett rundt hjørnet
Arbeidstakere betaler halv skatt i desember. For de fleste utgjør dette minst 3000,- kroner. Siden du ikke skal betale ribba selv trenger du ikke så mye, men det er likevel en indikator på behovet. Sett av penger fra sommerjobben til å handle julegaver. Gjør dette før du fordeler pengene utover året. Når du så kjenner at shoppinglysten rykker i deg, så kan du med god samvittighet begynne å handle julegaver til dine kjære selv om vi er i august. Du har satt av penger allerede nå, så hvorfor vente til butikkene setter opp prisene den 20 desember?

2. Det økonomiske studieåret har 11 måneder.
Siste utbetaling fra lånekassa er 15 mai. Første utbetaling fra sommerjobben er ca 15 juli. Du får altså ingen penger på konto i juni. Du må altså nå sette av de pengene du trenger i juni 2007 i augut 2006. Om du ikke gjør dette vil du enten begynne å slite eller så må du ringe Mamma og Pappa.

3. Ekstra regninger kommer i februar og mars
Jeg vet ikke hvorfor men alle uforutsette utgifter kommer i de månedene. Da kommer årsavgift på bilen, forsikringer, sinnsyke strømregninger, parkeringsbøter, fartsbøter, tannlegeregninger osv osv... Poenget er at du ikke kan forutse alle regninger. Derfor må du ha en buffer til å ta disse. Når du er kommet til mars er det veldig lite å låne fra de siste månedene. Jeg anbefaler derfor at du har noen tusen ekstra tilgjengelig til disse månedene.

Økonomitips for studenter #1

#1. Fordel pengene utover året.

Kjære alle nye og gamle studenter. Alle som har slitt med dårlig råd. Her kommer det råd fra en fattig student som finner glede i å tenke på penger.

De aller fleste av mine lesere er vel storkarer for tiden. Du har akkurat fått utbetalingen fra sommerjobben din og i tillegg til det vanlige studielånet har de klasket på 10.000 ekstra.

Om du har gjort det riktig så langt i sommer skal du ha ca 19.000 fra sommerjobb og 16.000 fra lånekassen på konto. Tilsammen 35.000,-.

Her kommer tipset. Fordel pengene utover året. De 19.000 fordeles utover årets 11 studiemåneder. Altså 1727,- per måned. De 10.000 ekstra fordeles utover høstens 5 måneder (altså 2000,- ekstra i måneden.) Om du gjør det godt i august så kan du spe på med 3500,- ekstra i måneden gjennom hele året. Disse pengene utgjør forskjellen på om du må ringe til Mamma og Pappa eller ikke.

Lykke til med Studielånet!!!

Krokodiller

Guttungen kom til å se en video av en krokodille som bet en mann... (Fy BD, Fy!!!). Det virket bare gøy.

Men da vi dagen etterpå var i bukta og noen barn hadde en to meter lang oppblåsbar lekekrokodille skjønte jeg alvoret i det jeg hadde gjort. Gutten ble redd.

Vel hjemme igjen pratet han om krokodiller, og det var tydelig at det var et vist ubehag ved dem. Pappa måtte finne en kur.

Hvordan kurere krokodilleskrekk hos en 2 åring?

Vi har fra tidligere en lek, der jeg blåser han i øret, så later vi som om det kommer ut sommerfugler.

Jeg fant fram et tomt syltetøyglass med lokk. Så fikk jeg gutten til å blåse meg i nesen slik at det kom ut en krokodille. Jeg fanget denne liksom krokodillen og puttet den på syletøyglasset. Så fikk jeg blåse en krokodille ut av guttens nese. Jeg fanget også denne og puttet den i syltetøyglasset. Gutten syntes det var utrolig gøy.

Etter 5 minutter var krokodiller verken oppsiktsvekkende eller skumle. Så begynte gutten å fange løver, og sebraer, Ole Brum, tigergutt osv osv osv og pakket alt sammen på syltetøyglasset.


Vips har vi: en ny lek OG ingen krokodilleskrekk.

Puppejekk

Ammingen er noe styr. Helsesøstra mente at om kona fikk jekket ut brystvorten sin ville alt bli så mye bedre. På torsdag anbefalte hun derfor at vi kjøpte en puppejekk.

Som den flittige ektemannen jeg er, så dro jeg på sykehusapoteket for å kjøpe en slik. Jeg fant den rette esken, som ikke sa meg noe om hvordan dingsen så ut. Jeg syntes det var dyrt, men tenkte at for noe så avansert som en puppejekk måtte det vel være greit å betale litt ekstra.


Vel hjemme pakker vi den ut, og det viser seg at den store esken bestod av: 1 sprøyte (verdi: 2 kr), en plastikkslange på 4 cm (verdi 0,50 kr) og en liten plastkopp som var koblet til slangen (verdi 0,50 kr). Samlet verdi om vi kjøpte det hver for seg rundt 3 kroner.



Det er klart at en får ikke kjøpt en spesialdings til 3 kroner. En skal ha for eska, en skal ha for markedsføring (som jeg aldri har sett), en skal ha fortjeneste osv osv. Så det er nok ikke urimelig om en tar ett sted mellom 50 og 100 kroner for denne.


Problemet var at puppejekken kostet 357,20!!!

I løpet av helgen fant vi ut at vi ikke hadde bruk for puppejekken. I tillegg steg agresjonen og vreden over den fullstendig ublu prisen. Vi forsøkte så godt vi kunne å heve oss over det.


Søndag kveld sprakk det imidlertid for oss. Etter å ha blitt enig om hvor urimelig det var fant jeg 4 gjemler i lovverket for å kreve et kraftig prisavslag. I dag møtte jeg opp på apoteket og spurte etter ansvarlig for reklamasjoner evt daglig leder.

Der krevde jeg 250,- kroner i prisavslag. Jeg hadde et godt juridisk grunnlag, og der og da var jeg forberedt til å dra dem for høyesterett (selv om jeg var høflig og smilende).

Etter 15 minutter med stort sett venting og prating med ulikt apotekpersonale gikk jeg ut fra apoteket uten en puppejegg og 357,50 rikere.

Jeg er overbevist om at verden blir et bedre sted å være for oss alle når jeg har fått min advokatbevilling.

Fremmedfrykt

Å frykte det en ikke kjenner er og har alltid vært nærliggende for mennesket. En slik skepsis er i utgangspunktet sunn. Det er dette som gjør at en ikke betror de innerste tingene i livet til alle og enhver. Det er dette som gjør at en trenger tid på å bli kjent med folk.

Verden kan enkelt deles opp i "vi" og "de". Bruken av vi avhenger av settingen, fra vi i dette parforholdet til vi jordboere. Vi brukes i motsetning til de.

Jo mer ukjent "de" er, jo skumlere er det. Kunne du tenkt deg å bli med en gjeng aliens på tur i et romskip? Det vil være eksotisk, men har du garantier for å komme tilbake?

Ville du gått på en rutebuss i Iran med det Israelske flagget på baksiden av skjorta?

Ville du satt deg ved siden av en araber på flyet? Ville du leid ut en hybel til en fra Somalia? Ville du invitert en fremmed til å overnatte? Ville du satt deg ved siden av den eneste andre passasjeren på bussen?

Det er dette som er fremmedfrykt.


Realiteten er at om du våger å gjøre disse tingene (kanskje med unntak av Alien og Israelsk flagg i Iran) vil du nesten garantert bare ha positive opplevelser.

Så hvorfor skriver jeg om fremmedfrykt?


Min venn Hoyd har lagt ut en artikkel der jeg er usikker på om han mener det han sier :-) . Tråden til hoyds artikkel er: http://hoyd.net/?p=155.


I Norge har det for alle andre parti vært tabu å sanke stemmer på fremmedfrykt. FrP har imidlertid vokst seg fram til Norges største/nest største parti basert på å spille på fremmedfrykt. De er det eneste partiet som ikke har hatt skamvett til å bygge opp under folks fremmedfrykt, for å selv tjene på det.


Så folkens, våg å trosse fremmedfrykten. Det vil gi deg noen positive overraskelser.

C.S. Lewis, lidelse og mirakler

La meg først si at det er enkelte ting en ikke skal forstå, som en bare skal akseptere. Mirakler er en slik ting. Tiden er en slik ting. Evigheten er en slik ting. Gud er en slik ting.

Selv om disse (og andre ting) er utenfor vår fatteevne, mener jeg likevel det ligger i vår menneskelige natur å forsøke å forstå disse tingene.

C.S. Lewis (en helt) har i tillegg til de kjente Narniabøkene også skrevet sci-fi, filosofiske bøker og trosforsvar bøker. Mange regner han som den viktigste kristne tenkeren på 1900 tallet.

Hans bok "miracles", som jeg ikke tror foreligger i norsk oversettelse, har jeg med ujevne mellomrom forsøkt å lese. Engelsken og tankerekkene (usikker på hva som er mest tungtveiende) har imidlertid vært så vanskelige at jeg ikke har klart å følge han i mer en et kapittel eller to. Jeg forstår boken dit at han forsøker å forklare miraklenes natur.


Det jeg nå ser er at han i denne boken, og andre bøker, legger en del premisser (forutsetninger)for tenkningen som jeg ikke er sikker på om jeg deler. En ting som jeg er usikker på er spørsmålet om Gud kjenner framtiden. For Gud som er allmektig vil det være mulig å bestemme ting om framtiden, uten å derved kjenne den. Fra en slik forklaring vil en langt på vei kunne holde fast på Bibelens profetier, samtidig som en vil få et enklere svar på lidelsens problem.


Problemet med disse tingene er at uansett hva en sier om dem så beveger en seg utenfor det Bibelen med tydelighet lærer. Derfor er det farlig om vi på bakgrunn av disse tingene danner et idegrunnlag som vi legger til grunn for forkynnelsen.


For min del har jeg begjærlig grepet Lewis ideer, og tenkt videre ut i fra dem. Jeg har så kommet mer forklaringer på veldig mye. Så har jeg møtt mennesker med forklaringer på lidelse og mye annet, som jeg har hevdet er Bibelens svar på det. Imidlertid har det vist seg at det er områder som Bibelen faktisk ikke svarer på.

Livet som småbarnsfar

Halv ni i morrest ble jeg vekket av kona med beskjed om å skifte bleie på dattera som hadde bæsja. Jeg var takknemlig for å ha sovet en hel natt, og var raskt i gang med oppgaven.

Fant fram ny bleie, og vått papir til vaskingen. Tok av bæsjbleia, og vasket henne. I det jeg strakte meg etter klut nummer to (dette var en to kluters) så ser jeg at jenta løfter bein opp til magen, og jeg tenker: "har hun vondt i magen?". Så plutselig spruter det ut en tyntflytende lys brun væske ut av rompa hennes, som når en meter ut i rommet (jenta er 51 cm), som lager en stripe over hele det nevnte området, og renner ned på ryggen hennes.

Resultat: Håndduken, den nye bleia, bodyen, stellekommoden og gulvet røyk med. Vasking og kasting.

Etter å ha tørket av jenta, gulvet og stellekommoden, kastet den nye bleien i søpla og håndduken og bodyen i vaskemaskinen legger jeg ned jenta på en ny håndduk for et nytt forsøk.

På med ny bleie (raskt) og ny body. Så trekker jenta beina opp under seg, og jeg tenker: "jaja, jeg har da fått på henne bleie denne gangen". Men neida, denne gangen bæsjer hun ikke. Hun spyr! Stor bue.

Bodyen, håndduken og jenta må få seg en ny vask.

På med ny body, og ny håndduk.

Endelig ligger jenta der; ren, pen og nyskiftet. Jeg reflekterer over at dette gikk jo bra, da det på nytt braker i buksa hennes.