Et valgfritt evangelium

Jeg ser at en rekke NBMS elever legger ut hva de mener evangeliet er. Jeg følger for å kommentere dette.

I den katolske kirke bestemmes det av paven og kirkemøtene hvordan skriften skal tolkes. Dette ble misbrukt av maktpersoner.

Hovedbudskapet med reformasjonen er skriften alene. Dette betyr alt som kan hjelpe oss å tolke skriften har en svært begrenset autoritet.

Konsekvensen av dette må da også bli at hver generasjon har ansvar for å tolke Bibelen inn i sin samtid.


Så til spørsmålet som NBMS elevene har forsøkt å svare på: hvilket budskap har kirken til vår samtid?

Bibelen slår fast at Kirkens budskap er evangeliet. Men hva er evangeliet? Og hvilket evangelium skal forkynnes i ishavsbyen i 2006?

Ordet evangelium betyr gode nyheter. Urkirkens og reformasjonens evangelium var de gode nyhetene om at syndene er tilgitt.

Men er dette budskapet relevant i dag?

Eller sagt på en annen måte. Hva er det åndelige behovet for mennesker i Tromsø i dag? Har Tromsøfolk generellt en bevisthet om at de må få gjort noe med syndene sine? Om de har dette, så er det syndenes forlatelse som må være evangeliet.

Jeg tror ikke folk i Tromsø er plaget med synd og skyld til dagligdags. Jeg tror ikke dette er begreper de bryr seg om. Jeg tror Ola Nordmann i 2006 trenger å høre de gode nyhetene, men er ikke sikker på om det er syndenes forlatelse som er det viktigste budskapet.

Hard dag på jobb?

En dame arbeider på et psykiatrisk sykehus. Hun er fastvakt hos en pasient, dvs at hun alltid må kunne røre ved vedkommende.

Pasienten har ligget helt i ro på sengen sin siden hun kom på jobb. Hun sitter på stolen sin og tenker kanskje på andre ting. Da skjer følgende, som er kopiert fra en dom i høyesterett, A er pasienten:

"Noe før kl. 17.00 samme dag skvatt A opp av sengen og kastet samtidig innholdet av en saftmugge i ansiktet på den kvinnelige fastvakten. Før dette hadde han ligget rolig i sengen, slik at handlingen kom plutselig og overraskende på fastvakten. Han grep deretter en av stolene i rommet og knuste vindusglasset, hvoretter han med hodet først kastet seg ut av vinduet og landet på bakken ca 2.80 meter under vinduet, hvor det var beplantet med busker og plen. Fastvakten, som hadde internalarm på seg, rakk ikke å utløse denne før A var ute av vinduet. A fikk store varige lammelser som følge av fallet. Begge ben er fullstendig lammet, og det foreligger også delvis lammelse i armene."


Så blir det store spørsmåler: Har denne mannen krav på erstatning fra Sykehuset?

Høyesterett mente at siden det ikke var uknuselig glass måtte han ha krav på erstatning. Det var uaktsomt av sykehuset å ikke ha byttet glass.

Min sønn "Skade"

Jeg leser erstatningsrett for tiden. Det består for det meste av dommer. Det er utrolig hva som faktisk skjer med folk. Dette er et utdrag fra høyesterett i 1999, den er forenklet noe av meg:

"Saken gjelder krav om erstatning for økonomisk tap, herunder oppfostringsutgifter, som følge av at det etter et steriliseringsinngrep likevel ble født et friskt barn.

Ved Regionsykehuset i X ble det i 1985 foretatt et steriliseringsinngrep på A. I 1996 ble han far til et barn. Året etter inngikk han ekteskap med barnets mor.

A og barnets mor mente at det var utvist uaktsomhet i forbindelse med steriliseringsinngrepet. De gikk til fastsettelsessøksmål mot sykehuseieren.. med krav om erstatning for det økonomiske tapet de var påført som følge av svangerskapet og barnets fødsel, og for utgifter til å forsørge barnet."



Altså: Mannen ble sterilisert i 1985. Så i 1996 blir dama gravid. Hva tenker en da? Jeg synes det er bra at dommeren tar med at han gifter seg året etterpå.

Når det så viser seg at du på tross av steriliseringen er blitt pappa, hva gjør du da? Noen ville krevd abort. Andre ville adoptert bort barnet. Andre igjen ville vært overlykkelig, og tatt barnet til seg som en slags bonus.

Denne mannen gikk til sak mot sykehuset. For å få erstatning må retten anse barnet for å være en skade.

Kan en anse et barn for å være en skade?

Inside out

Av og til enser jeg at folk rundt meg tenker positive tanker om meg. Jeg kan ane at jeg blir tillagt egenskaper som jeg av hensyn til janteloven ikke kan gå nærmere inn på her.


Av og til kommer disse tilbakemeldingene fra mennesker som jeg av ulike årsaker beundrer.


Da tenker jeg at det er rart at den personen tenker det om meg siden vedkommende selv har så mange positive egenskaper. Så tenker jeg på monsteret inni meg. Dyret i magen. Så tenker jeg at de skulle bare vist.


Min tidligere ungdomspastor Kristoffer Fausa minnet oss ofte på at vi aldri må sammenligne vår innside med andres utside.


Bildet er visstnok en vrengt hud, la oss håpe det er kunst(ig). Ikke så pent. Det er en grunn til at den pene siden er ut. Det er lettere å forholde seg til den pene siden. Samtidig er det skummelt om vi glemmer at både en selv og menneskene rundt har en mindre hyggelig innside.

Et angrep på FrP og liberalismen

Kjernen i den liberalistiske ideologi er at hver enktel må få bestemme over seg og sitt liv. En sier det handler om frihet.

Altså når jeg kjører bilen min må jeg får kjøre så fort jeg vil og på hvilken side av veien som jeg vil.

Åpenbart vil dette være livsfarlig.

Hensynet til frihet står mot andre hensyn. I dette tilfelle er det spørsmålet om min frihet satt opp imot sikkerheten til andre traffikanter.

At det er en slik avveining er FrP enig i. Spørsmålet er hvor en trekker grensen.



La oss ta spørsmålet om spilleavhengighet. FrP vil si at om folk vil drive med gambling så må de få lov til det. De er altså for legalisering og fullstendig frislipp av pengespill.

Hva med de som spiller bort hus og hjem? FrP vil si at det er deres ansvar. De har valget om de vil spille eller ikke. Om de velger å spille bort hus og hjem, så er det deres problem.

Denne avveiningen er et politisk spørsmål. Generellt mener jeg at en skal være noe kynisk for å prioritere sitt eget behov for gambling foran den svakes behov for beskyttelse av hus og hjem.

Det er dette som er spørsmålet i miljøpolitikken, alkoholpolitikken, avgiftspolitikken, tobakkspolitikken osv osv.


Jeg vet at inni meg bor det en lite hyggelig fyr. Denne personen må holdes i tøylene. Om jeg er sterk så kontrollerer jeg dette monsteret, om jeg er svak kommer han til overflaten.

Jeg tror at vi alle har et monster inni oss. Ansvaret for å kontrollere dette monsteret er helt og holdent vårt eget. Spørsmålet er om samfunnet skal hjelpe oss å kontrollere det eller ikke.

Paulus drøfter dette i et av sine brev. Mange mente at det var galt å spise kjøtt som var slaktet til ære for en avgud. Paulus hevder det er uproblematisk å spise slikt kjøtt. Problemet er hensynet til menneskene rundt oss. Han sier at om det at vi spiser slikt kjøtt fører vår bror til fall, så må det være langt fra oss.


Vi blir altså som kristne oppfordret til å skape et samfunn som beskytter den svake. Nettopp av den grunn støtter jeg ikke den liberalistiske ideologi.

Negerterminologi

Jeg har lært på tv at det ikke heter neger, men afro-amerikaner.

Siden jeg ikke kjenner negre fra Amerika (bare Afrika, Norge og Sverige) sitter jeg kun igjen med afro. Jeg tror en norsk neger ville bli litt forundret om jeg hadde omtalt hans etnisitet som afro-nordmann (eller afro-norske). Å bare kalle dem afro blir for dumt. Mørkhudet er bare en omskriving. Derfor foretrekker jeg `Neger`.


Jeg har hørt at dvergene motsetter seg å bli kalt dverger. De ønsker å bli kalt kortvokste. Jeg forsøkte å respektere dette. Dette gjorde at hver gang temaet kom inn på kortvokste så måtte det avklares om en med det mente lave mennesker eller dverger. Etter min oppfattning er stigmatiseringen minst like stor ved en slik omskriving. Jeg må imidlertid her nevne at da jeg søkte på bilder av dverger så fant jeg bare krigsdverger ale Tolkien. Så jeg ser litt av poenget her.

Selv har jeg astma. Hva om jeg skulle kreve at folk ikke omtaler meg som astmatiker, men som tungpustet. Det ville være meningsløst.


Tilbake til negre. Neger betegner en person som stammer fra afrika sør for sahara. Nordafrikanere går i båsen araber, sammen med resten av det muslimske asia. Resten av asia deles inn i kategoriene: kineser, inder og asiat (resten). Inuitter kalles eskimoer eller grønlendere. Folk fra nordamerika kalles amerikanere, og fra mexico og sør kalles søramerikanere.

Om noen er fra et land i nærheten så sier en det (russer, danske etc). Om noen ikke passer inn i noen av kategoriene kan en bruke felleskategorien søring på alle som bor sør for polarsirkelen.


Å avslutte posten med å presisere at jeg ikke er rasist vil ha samme troverdigheten som Bjarne Håkon Hansen har i LO eller Carl I. Hagen på RVs årsmøte. La meg bare si at jeg er tilhenger av å kalle en spade for en spade.

Samfunn i endring

Krøllosofen reagerer på min skuffelse over mitt første møte med en neger. Hun mener jeg burde fått juling av min mor fordi jeg smakte på han (selv om hun brukte litt andre ord).

Jeg er ikke enig med krøllosofen i dette. Ikke bare fordi jeg generellt er uenig i ting som kan medføre at jeg får bank, men også av andre grunner.


På Rognan, der jeg hadde min lykkelige barndom, var det ikke negre. Det at jeg slikket på vedkommende var ikke fordi jeg var uforskammet eller dum. Det handler om at vi lærer å kjenne verden med munnen vår. Det er derfor babyer putter alt i munnen. En kan tenke at dette er ekkelt men om du ser deg rundt der du er, og plukker ut en hvilken som helst gjenstand, så vet du hvordan det er å bite i den. Du vet hvordan det føles å ha den i munnen. Av nettopp denne grunn er det barn hver vinter slikker på frossent metall. Vi blir kjent med verden rundt oss ved å smake på den. Om smak se forøvrig: http://kokkerier.com



Saken er den at når jeg traff min første neger så ante jeg ikke at slike fantes. Dette er i seg selv skremmende. Likevel vitner det om en annen verden. Jeg vokste opp i et annerledes Norge en det mine barn gjør.

Da jeg vokste opp hadde butikken langåpent på torsdager, da stenkte de klokken 17.00. Da jeg vokste opp var det et halvt års ventetid på å få lagt inn telefon (jeg mener hustelefon, men dette var før noen kom til å tenke på mobiltelefoner). Da jeg vokste opp måtte Pappa bestille ØL i butikken dagen i forveien. Da jeg vokste opp var det uforskammet av legen å foreslå at mine foreldre skulle slutte å røyke inne bare fordi jeg hadde astma. Legen ble bare ledd av.


Som Krøllosofen aner så har samfunnet endret seg i løpet av de siste 20 årene. Om det gjør livet rikere at jeg husker min første neger vet jeg ikke. At det er sært å tenke på i dag, er sikkert.

Min første neger

For en tid til bake gikk jeg forbi en annen kantine på universitetet enn der jeg vanligvis spiser. I denne kantina la jeg merke til at de fleste personene hadde noen av følgende kjennetegn:
- Sjuskete ubarbert
- Metallringer i ansiktene
- Flere var ikke etnisk hvite
- Hullete bukser
- Palestinaskjerf
- Hår farget i sort, rødt eller begge deler
- Mørke klær
- En eim av sur sneip

Siden det er LANGT mellom personer med noen av disse kjennetegnene i juskantina fikk deg meg til å tenke på min første neger.

Juskantina der jeg spiser er litt som min barndoms Rognan. Det er trygt der. Ingen av innbyggerne der bar noen av de overnevnte kjennetegn (bortsett fra sursneiplukta). Det var likevel på Rognan jeg første gang erfarte at ikke alle mennesker er like.

Det må ha vært før jeg begynte på skolen. På helsesenteret så jeg min første neger.

Jeg slapp min mors hånd, løp mot denne høye mørkebrune mannen.

Jeg stakk ut tunga og slikket på han. Skuffelsen var enorm.

Gråtende gikk jeg tilbake til min mor og sa: Mamma, han smakte ikke sjokolade.

Oppdatering!!!

Siden studiestart har mitt intellektuelle overskudd forsvunnet til studiene.

Fordi jeg ikke klarer å la være å surfe på nettet har jeg sjelden med meg datamaskinen på universitetet.

Når jeg kommer hjem krever guttungen noe hele tiden fram til legging.

Etter at han er lagt klokken 8 er jeg sliten etter dagen, og trenger tid med kona.

Derfor har det vært lite oppdateringer. Trist men sant.

Gamle venner...

Ei jente som var en venn for en del år tilbake kjørte på vei hjem fra jobb her en sen kveld, da mitt telefonnummer kom til hennes bevisthet. Hun sendte meg en melding.

Det var hyggelig.

I en senere melding spør hun meg om livet. Slike standard spørsmål som: er du gift, barn, jobb og lignende.

Midt inne i disse standard spørsmålene spør hun meg om jeg fortsatt har gult hår og går i dress hver dag.

Det er da jeg innser at årene går...

Lidelse

Når de stormene som ikke skyldes egen dumskap kommer så lurer en på hvorfor. Vi mennesker spør hvorfor, og holder Gud ansvarlig for det vonde som rammer oss.

Vi kristne som jo er i kontakt med Gud forventes å komme med noen gode svar. Ofte så er vi kristne så dumme at vi forsøker. Heldigvis er vi ikke de eneste som forsøker å forklare lidelsen. De vanligste forsøkene på å forklare andre menneskers lidelse er (i tilfeldig rekkefølge):

1. Denne lidelsen kommer som en konsekvens av at du har syndet.
Gud har sett hvilken slask du er, og har sendt denne forkjølelsen for å straffe deg.

2. Denne lidelsen kommer som en konsekvens av at dine foreldre har syndet.
Mange tror at denne forklaringen er antikvert, men den får stadig nye tilhengere. Vi finner at Jesu disipler brukte denne. I dag kalles det ikke synd, men gener. Du er genetisk belastet til å få hjerteinnfarkt. Eller miljø, grunnen til at du begynte å røyke, som er årsaken til denne fæle lungekreften, er fordi dine foreldre røyket. De som rammer oss skyldes altså våre foreldres synder.

3. Denne lidelsen er et resultat av menneskets frie vilje.
Du kan da ikke holde Gud ansvarlig for at Peder slo til deg? Det var da ikke Gud som slo. Eller: Det er nok mat på jorden til at alle mennesker kan mettes, men vi mennesker klarer ikke fordele ressursene rettferdig. Du må derfor skylde på Bush og det kapitalistiske systemet og ikke på Gud for at 40.000 barn dør hver dag.

4. Denne lidelsen er noe Gud har sendt for å oppdra deg.
Gud har sett dine handlinger, og trenger rett og slett å oppdra deg. Så når du har blitt bra av den influensaen, så kanskje du kommer til å synde litt mindre.



Job var en bra mann. Han var rettferdig og lyktes på alle måter i livet. Plutselig så mistet han all sin rikdom, kone, barn, helse og rykte. Stakkars Job satt på en askehaug av restene over sitt liv og klødde sine verkende sår med et potteskår.

Jobs venner kom til han og begynte å spørre hva han hadde gjort for at Gud straffet han slik. Jobs bok består for det meste av vennenes anklager og forslag til hva Job kunne ha gjort, og Jobs forsøk på å erklære sin uskyld. Denne delen av Jobs bok minner meg om oss kristne i møte med andre menneskers lidelser.


På slutten slipper Gud til. Endelig kommer Gud med svaret på all verdens lidelse. Endelig skal han tale og forklare hvorfor Job. Les hva Gud sier i møtet med lidelse:

Utdrag fra Job 38:

Da svarte Herren Job ut av stormen:
Hvem er det som vil fordunkle min plan med uforstandige ord?

Spenn beltet om livet som en mann,så vil jeg spørre deg,og du skal svare.

4 Hvor var du da jeg la jordens grunnvoll?
Hvis du har innsikt,
så fortell meg om det.

5 Hvem har fastsatt dens mål
– det vet du vel?
Hvem spente målesnor ut over den?

6 Hvor ble dens sokler senket ned,
og hvem la ned dens hjørnestein,
7 mens alle morgenstjerner jublet,
og alle Guds sønner ropte av fryd?

12 Har du noen gang kalt morgenen fram
og vist morgenrøden dens sted,
13 så den tar tak i jordens ender
og rister de gudløse av den?

18 Har du skuet ut over jordens vidder?
Si fra hvis du kjenner alt dette.

19 Hvor går veien til lysets bolig,
og hvor holder mørket til?

22 Har du vært der snøen kommer fra,
har du sett lagrene av hagl?

25 Hvem laget renner for flommen av vann,
hvem bante vei for torden og lyn,
26 så det regnet over land der ingen bor,
over ubygd ødemark,
27 så den øde ørken fikk rikelig med vann,
og gresset grodde fra grunnen?

29 Hvilket morsliv kommer isen fra,
hvem har født rimet som faller fra himmelen,
30 når vannet fryser og blir som stein,
og havdypets flate dekkes av is?

31 Kan du knytte Sjustjernens bånd
eller løse Orions lenker?

32 Lar du kveldsstjernen gå opp i rette tid,
leder du Løven og dens unger?

33 Kjenner du stjernehimmelens lover?
Bestemmer du dens makt over jorden?

34 Kan du løfte din stemme til skyene
så vannet flommer ned over deg?

35 Kan du sende ut lyn så de farer av sted
og sier til deg: «Her er vi!»

37 Hvem er så klok at han kan telle skyer,
og hvem heller vann av himmelens kar,


Gud svarer altså ikke på Lidelsens problem. Han kommer med spørsmål. Han konstanterer nærmest at Gud er allmektig, og ikke Job.


Den kristne filosofien svarer altså på hvorfor mennesker lider. Bibelen derimot gir ikke svar på dette. Det slås imidlertid fast at Gud er allmektig. Det slås fast at Gud elsker alle mennesker.

Så da blir det opp til oss om vi har tillit til Gud på tross av at vonde ting har hendt, og at vonde ting kommer til å skje igjen.

Stormer

Jeg innser at mitt forrige innlegg kan gi et litt blærete inntrykk. Det var ikke meningen.

Alle som har fulgt meg og min familie i noen år vet at vi har hatt vår del av stormer i livet. Noen av stormene har vært lengre en andre, slik at vi har lurt på om ting noen gang kom til å roe seg. Andre stormer har vært så harde at jeg seriøst ikke har ant om vi skulle klare oss.

En storm er en omstendighet som snur livet på hodet. Den gjør at sikten begrenses, slik at du verken ser himmelen eller horisonten klart. Jorden du står på er ikke lengre trygg. Når du legger deg i sengen, så er du redd for hva morgendagen bringer. Når du våkner på morgenen så er ikke det verste å åpne øynene, men å hente motet til å stå opp.


Noen stormer er selvforskyldt. Når vi gjør dumme ting, så kommer konsekvensen av disse som en storm. Andre stormer kommer brått og uventet, uten at en har noen som helst skyld i disse. Andre stormer igjen skyldes andre menneskers dumme handlinger. Noen ganger kan vi forutse stormen, andre ganger kommer den som en tyv om natten.


Selv om vi under stormen har store nok problemer med å holde oss på beina, så er det viktig at vi forstår at stormen ikke er normaltilstanden i livet. Stormer er normalt, men ikke hele tiden.

Det er akkurat der mitt poeng om å være lykkelig i dag og lykkelig når du er 50 kommer inn. Mellom stormene må vi være modige nok til å ta de grep i livet som gjør at livet mellom stormene er best mulig. Selv om vi blir kastet rundt omkring som et løv i vinden under stormen, så skal vi være hode og ikke hale mellom stormene.


Så det handler ikke om arroganse, overmot eller janteloven. Det handler om å være forsvarlig ovenfor sitt liv. Når vi har mulighet til å styre livet, så må vi gripe den sjansen. Vi må ofte våge å miste noe for å vinne noe mer.

Så om du er i en storm, så ta det med ro. Det går over. Er du mellom to stormer så må du stikke fingeren i jorda og se etter om kursen livet har er den riktige.

Lykkelig som 50

Etter gymnaset arbeidet jeg mer eller mindre på full tid i Guds Rike i 2,5 år. Det lærte meg først og fremst at jeg ikke hadde den nødvendige karakteren.

I min jakt på karakter flyttet jeg til Ålesund. I Ålesund jobbet tok jeg de jobbene jeg kunne få uten noen spesiell kompetanse. Jeg fikk stadig mer av den etterlengtede karakteren.

Jeg evnet å stå opp om morgenen. Jeg møtte på jobb selv om helsa kranglet. Jeg fikk etterhvert fornøyde sjefer. Jeg tjente de nødvendige pengene, jeg gikk i en topp menighet. Cellegruppa jeg ledet ble klar til deling hver vår. På toppen av alt dette hadde og har jeg den beste kona en kan tenke seg.

Likevel så jeg ikke for meg at jeg ville være lykkelig som 50 om jeg ikke tok noen grep på livet.

Det har blitt lært om kristnes prioritering at en skal prioritere i en bestemt rekkefølge, og at en på den måten skal sette de rette tingene først. Jeg forsøkte lenge å leve etter dette.

Nå har jeg endret på det. Jeg har som mål at jeg skal være fornøyd på alle livets områder. I dag, og når jeg er 50.

Jeg har brukt en del tid på å ta de rette strategiske grepene, og i dag må jeg si at jeg langt på vei er fornøyd.

Ikke tilfreds, slik at jeg ikke søker noe mer, men fornøyd på den måten at jeg anser livet som å være bra, og så perfekt som det kan være akkurat nå.

Ønsker jeg mer penger? Klart det, men jeg styrer økonomien min slik at vi lever fint på lån og stipend uten å må arbeide stumpen av oss på fritiden. Er jeg fornøyd med samlivet? Om en er gift med kona mi så må en være det, men det kan alltids bli bedre. Vi drømmer om sykkelturer, bare vi to, i Toscana. Vi prater om å reise rundt i en bobil når vi blir pensjonister. Ønsker jeg å se mer av Gud? Klart det! Likevel så lærer jeg han å kjenne gjennom det daglige. Vi (jeg og Gud) er på et sted der forholdet må utvikles over det jevne. Det er ikke riktig å si at jeg er forelsket i Gud, det er kanskje mer snakk om kjærlighet. Hva med tjenesten? Uten å si for mye så har jeg det som plommen i egget. Jeg er der jeg har ønsket å være, selv om jeg ikke forstår alt.


Fremst av alt, så er jeg på et sted der jeg gleder meg til middag, i morgen og til jeg blir 50. Håper jeg har det slik en stund.

Fordi jeg kan...

I et intervju forsøkte Clinton å forklare sine handlinger med frøken Lewinsky. Han sier at grunnen til at han gjorde det var "fordi jeg kunne".

Dette svaret er blitt harsellert med av diverse kommentatorer, men jeg synes det er et meget godt svar. Det handler egentlig om karakter.

I hele mitt kristne liv har jeg forsøkt å forstå hva karakter er, og har forsøkt å skaffe meg en slik. Jeg tror at Clintons svar kan brukes til å forstå hva karakter er:

- Når en vakker kvinne tilbyr uforpliktende sex som ingen kommer til å få vite om, så kan en gjøre det. Karakter er når en lar være.

- Når studielånet er på konto så kan du svi av alt sammen på kort tid. Karakter er å følge mine økonomiråd.


Karakter kan kanskje forklares som det å si nei til et tilbud som vil gi deg glede her og nå, men på lengre sikt vil være negativt.

Karakter er å klare å ha et lengre perspektiv på livet.

Karakter er å se lengre enn sin egen navle.


Karakter er å ikke gjør alt det jeg kan.


Det var akkurat dette som var Clintons og de aller fleste av oss sitt problem. Vi har ikke karakteren som skal til for å alltid ta de rette valgene. Noen ganger får vår karakterbrist større konsekvenser en andre ganger.

Økonomitips for studenter # 5

Dette tipset er kanskje det aller viktigste. Noen av mine lesere har allerede foretatt disposisjoner som gjør at de er forhindret fra å følge dette tipset. Om du har gjort det så er det likevel noen småting du kan gjøre.

1. Bestemme deg for at økonomi er gøy. Det er gøy å spare. Det er gøy å lage økonomiske ordninger som gjør at en alltid har mange tusen på kortet. Det er gøy å ikke bry seg om hvilken dag lønninga er på konto.

2. Diskuter penger. Diskuter utfordringer, spareplaner og muligheter.


Så til dere som ikke har foretatt de nevnte disposisjonene så kommer tipset her:

Økonomitips for studenter #5: Gift deg med en Sunnmøring.


Alle vet at Sunnmøringer vet å bruke penger. Dette ryktet stemmer som oftest. De tipsene jeg kommer med her på bloggen er resultat av de diskusjonene som vi har hatt her i huset. Kona mi er Sunnmøring, og derfor lidenskapelig opptatt av økonomi. Derfor synes vi dette er gøy, og kan derfor dele av de tipsene som vi har erfart fra vårt eget liv.

Nå har jeg også fått sagt at dette ikke bare er sugd av eget bryst.

Økonomitips for studenter # 4

Etter lang tid er det endelig klart med ett nytt økonmitips. Dette tipset lyder: Det er kun kontanter som teller.

Det er tre grunner til at kun kontanter teller:

1. Dyrets tall og merke er knyttet til kortene. (Neida). Du mister følelsen av at du bruker en knapp ressurs når du ikke ser den. Penger er en knapp ressurs. Når du ikke ser at du bruker pengene så merker du ikke at de forsvinner. Dette gjør at du sløser mer med pengene.

2. Vel så viktig er spørsmålet om kontroll med pengene. Om du kjøper kaffe i kantina jevnlig og betaler med kort så er det umulig (for de fleste av oss) å holde kontrollen over hvor mange ganger du har dratt kortet. Du mister altså muligheten til å vite hvor mye penger du bruker. Da styres ikke pengebruken av hvor mye penger du VIL bruke, men av hvor mye du KAN bruke.

3. Om du mister kontrollen over pengene så går det tomt. Dette får to konsekvenser: 1. Du blir blakk med jevne mellomrom. 2. Du går rundt å frykter å bli blakk.


Igjen, lykke til med studentøkonomien.

Økonomitips for studenter #3

Tips #3 er: Nettbanken først!
Når du nå har planlagt årsøkonomien din så må du hver måned ta de nødvendige grep. Dette gjør du ved å bruke nettbanken først.

Hver måned betaler du tiende. Du mottar 6107,- hver måned. Jeg tar det for gitt at du får omgjort 40% av lånet til stipend. Stipendandelen er hver måned 2443. Lett avrundet er tienden 250,-. (I tillegg kommer hellige gaver). I august og januar betaler du ca 650,-. I tillegg kommer evt annen inntekt.

Tienden er det første du betaler hver måned.

Deretter betaler du husleia (Ikke si som min venn sa: "For meg er husleia ei uforutsett utgift").

Så betaler du de andre regningene: strøm, telefon og hva du enn har forpliktet deg til.

Gjør det til en regel å aldri røre lånet ditt før du har gjort det du skal med det på nettbanken. Husk: Du skal være hode og ikke hale.

Økonomitips for studenter #2

Økonomitips #2 er å forutse uforutsette utgifter og ta høyde for disse.

Det er nemlig slik at når du planlegger økonomien slik jeg har vist i tips #1 så må du ta inn noen ekstra faktorer. Jeg vil nå peke på 3 slike faktorer. Utover disse som jeg kjenner til vil du nok finne individuelle faktorer som gjelder for deg og din økonomi.

1. Julen er rett rundt hjørnet
Arbeidstakere betaler halv skatt i desember. For de fleste utgjør dette minst 3000,- kroner. Siden du ikke skal betale ribba selv trenger du ikke så mye, men det er likevel en indikator på behovet. Sett av penger fra sommerjobben til å handle julegaver. Gjør dette før du fordeler pengene utover året. Når du så kjenner at shoppinglysten rykker i deg, så kan du med god samvittighet begynne å handle julegaver til dine kjære selv om vi er i august. Du har satt av penger allerede nå, så hvorfor vente til butikkene setter opp prisene den 20 desember?

2. Det økonomiske studieåret har 11 måneder.
Siste utbetaling fra lånekassa er 15 mai. Første utbetaling fra sommerjobben er ca 15 juli. Du får altså ingen penger på konto i juni. Du må altså nå sette av de pengene du trenger i juni 2007 i augut 2006. Om du ikke gjør dette vil du enten begynne å slite eller så må du ringe Mamma og Pappa.

3. Ekstra regninger kommer i februar og mars
Jeg vet ikke hvorfor men alle uforutsette utgifter kommer i de månedene. Da kommer årsavgift på bilen, forsikringer, sinnsyke strømregninger, parkeringsbøter, fartsbøter, tannlegeregninger osv osv... Poenget er at du ikke kan forutse alle regninger. Derfor må du ha en buffer til å ta disse. Når du er kommet til mars er det veldig lite å låne fra de siste månedene. Jeg anbefaler derfor at du har noen tusen ekstra tilgjengelig til disse månedene.

Økonomitips for studenter #1

#1. Fordel pengene utover året.

Kjære alle nye og gamle studenter. Alle som har slitt med dårlig råd. Her kommer det råd fra en fattig student som finner glede i å tenke på penger.

De aller fleste av mine lesere er vel storkarer for tiden. Du har akkurat fått utbetalingen fra sommerjobben din og i tillegg til det vanlige studielånet har de klasket på 10.000 ekstra.

Om du har gjort det riktig så langt i sommer skal du ha ca 19.000 fra sommerjobb og 16.000 fra lånekassen på konto. Tilsammen 35.000,-.

Her kommer tipset. Fordel pengene utover året. De 19.000 fordeles utover årets 11 studiemåneder. Altså 1727,- per måned. De 10.000 ekstra fordeles utover høstens 5 måneder (altså 2000,- ekstra i måneden.) Om du gjør det godt i august så kan du spe på med 3500,- ekstra i måneden gjennom hele året. Disse pengene utgjør forskjellen på om du må ringe til Mamma og Pappa eller ikke.

Lykke til med Studielånet!!!

Krokodiller

Guttungen kom til å se en video av en krokodille som bet en mann... (Fy BD, Fy!!!). Det virket bare gøy.

Men da vi dagen etterpå var i bukta og noen barn hadde en to meter lang oppblåsbar lekekrokodille skjønte jeg alvoret i det jeg hadde gjort. Gutten ble redd.

Vel hjemme igjen pratet han om krokodiller, og det var tydelig at det var et vist ubehag ved dem. Pappa måtte finne en kur.

Hvordan kurere krokodilleskrekk hos en 2 åring?

Vi har fra tidligere en lek, der jeg blåser han i øret, så later vi som om det kommer ut sommerfugler.

Jeg fant fram et tomt syltetøyglass med lokk. Så fikk jeg gutten til å blåse meg i nesen slik at det kom ut en krokodille. Jeg fanget denne liksom krokodillen og puttet den på syletøyglasset. Så fikk jeg blåse en krokodille ut av guttens nese. Jeg fanget også denne og puttet den i syltetøyglasset. Gutten syntes det var utrolig gøy.

Etter 5 minutter var krokodiller verken oppsiktsvekkende eller skumle. Så begynte gutten å fange løver, og sebraer, Ole Brum, tigergutt osv osv osv og pakket alt sammen på syltetøyglasset.


Vips har vi: en ny lek OG ingen krokodilleskrekk.