Jødehat

I årene 68 til 70 foregikk den jødiske krig. Denne ble avsluttet med at Jerusalem ble inntatt og brent. Jødene ble deretter spredt utover, i første omgang, hele det romerske riket.

Fra år 70 til år 1948 levde jødene i diaspora (atspredelse). De levde i mange ulike land. De holdt sammen som folkegruppe, de tok vare på tradsisjonene, samtidig forsøkte de å leve i de samfunnene de var i.

I løpet av disse 1900 årene ble jødene hatet. Det finnes et eget ord for jødehat - antisemitisme. Eksemplene på utslag av jødehat er for mange til at jeg kan gå inn på det. Noen eksempler vil jeg nevne.

Da Norge fikk sin Grunnlov i 1814 fikk jødehatet sitt uttrykk ved en egen grunnlovsbestemmelse som forbød jøder adgang til riket.

Under den spanske inkvisisjon ble jøder systematisk sporet opp og drept.

Når ulykker skjedde i landsbyene i Europa fikk jødene skylden.

Før og under 2. verdenskrig ble i alt 7 millioner jøder drept.


Den skylden verden hadde opparbeidet seg mot jødene resulterte at de i 1948 fikk en egen stat. Etter at de fikk den egne staten har jødehatet fortsatt. Det moderne jødehatet er imidlertid fokusert på staten Israels politikk.


Uansett hvilken side en tar i denne debatten er i allefall det moderne jødehatet noenlunde saklig. De blir i mindre grad diskriminert for sin etnisitet, og heller for det en mener er jødenes stats politikk.