Siden jeg er en vaskeekte nerd (selv om jeg kun bruker lesebriller), så ser jeg løsningen mange juridiske problemer, som jeg tidligere syntes var vanskelig.
Spørsmålet da, er hvilke emner er det ønskelig at jeg skal belyse gjennom en hverdagsjuss artikkel?
Bare kom med innspill!
Viser innlegg med etiketten Hverdagsjuss. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Hverdagsjuss. Vis alle innlegg
02 september, 2008
01 september, 2008
Å kjøpe bolig - å ta forbehold
Du har kommet til det stedet i livet at du vil etablere deg. Du skal kjøpe bolig (hus). Du har lest gjennom en del prospekter på boliger. Du har bestemt deg sånn høvelig for hva du vil ha. Du har vært i banken å fått lån.
Du skal nå velge hvilket hus du skal kjøpe, du skal by og du skal kjøpe huset.
Jeg tenkte jeg skulle gi noen generelle råd om dette.
La oss begynne med budrunden.
Det øyeblikket du har levert inn budskjemaet så er du bundet. Å være bundet betyr at du er rettslig forpliktet til å gjennomføre handelen. Om du feks ikke kan innfri, eller du har glemt å tenke på noe, så kan du bli erstatningsansvarlig for selgerens tap. Det betyr at om du likevel ikke kan kjøpe huset, og selgeren så må selge det til noen andre for en lavere pris, må du betale ikke bare mellomlegget, men også eventuelle ekstra meglerhonorarer.
Derfor, ta alltid forbehold i budskjemaet.
Om du har lån i husbanken, så krever de å få godkjenne boligen. Du må derfor i budet ta forbehold om at husbanken godkjenner huset.
Om det står noe i papirene som for deg er uklart, så tar du forbehold om det punktet.
I teorien så kan du ta et forbehold om alt mulig. Du kan feks ta forbehold om at du vinner i lotto. (Jeg kjøper huset for 6 millioner, dersom jeg i løpet av den neste måneden skulle vinne over 5 millioner i lotto...).
Når du har tatt forbeholdet ditt, så vil virkningen være at budet kun binder deg, dersom forbeholdet slår inn/ikke slår inn.
Så husk: tenk gjennom hvilke forbehold du må ta, og skriv disse ned på budskjemaet.
Du skal nå velge hvilket hus du skal kjøpe, du skal by og du skal kjøpe huset.
Jeg tenkte jeg skulle gi noen generelle råd om dette.
La oss begynne med budrunden.
Det øyeblikket du har levert inn budskjemaet så er du bundet. Å være bundet betyr at du er rettslig forpliktet til å gjennomføre handelen. Om du feks ikke kan innfri, eller du har glemt å tenke på noe, så kan du bli erstatningsansvarlig for selgerens tap. Det betyr at om du likevel ikke kan kjøpe huset, og selgeren så må selge det til noen andre for en lavere pris, må du betale ikke bare mellomlegget, men også eventuelle ekstra meglerhonorarer.
Derfor, ta alltid forbehold i budskjemaet.
Om du har lån i husbanken, så krever de å få godkjenne boligen. Du må derfor i budet ta forbehold om at husbanken godkjenner huset.
Om det står noe i papirene som for deg er uklart, så tar du forbehold om det punktet.
I teorien så kan du ta et forbehold om alt mulig. Du kan feks ta forbehold om at du vinner i lotto. (Jeg kjøper huset for 6 millioner, dersom jeg i løpet av den neste måneden skulle vinne over 5 millioner i lotto...).
Når du har tatt forbeholdet ditt, så vil virkningen være at budet kun binder deg, dersom forbeholdet slår inn/ikke slår inn.
Så husk: tenk gjennom hvilke forbehold du må ta, og skriv disse ned på budskjemaet.
31 august, 2008
Hvordan få kompisene i fengsel.
Ja, dette er i ytterste ytterkant av hverdagsjussen. Likevel, om du skulle ønske å få kompisene dine i fengsel har jeg oppskriften:
Det første du gjør er å etablere en felles fiende. La oss si det lokale parkeringsselskapet. Du jekker opp kompisene dine på hvor ille parkeringsselskapet er. Og forteller kanskje noen hårreisende historier om hvordan de gjemmer seg rundt hjørnet, og venter til folk ar gått fra bilen for så å løpe til for å gi en bot.
Når fienden er etablert, så får du dem med på en grusom plan om en kriminell handling. Mitt eksempel er som følger:
Dere anskaffer en tønne sprengstoff. Denne plasseres utenfor kontoret til parkeringsselskapet. Timeren stilles inn på å eksplodere klokken 07.00 på morgenen, akkurat når den grusomme sjefen kommer inn.
Denne planen gjennomfører dere i fellesskap. Den rettslige konsekvensen av dette er at selv om tønnen ikke skulle detonere vil dere i fellesskap bli dømt for forsøk på overlagt/forsettlig drap.
Nå kan du kanskje innvende at en slik plan vil sende en selv også i fengsel.
Det er her det geniale (eller grusomme om du vil) kommer inn i bildet.
Etter at tønnen er plassert, og dere har forlatt åstedet, så ringer du til politiet. Du forklarer hva dere har planlagt, og du avverger ved det at tønnen går av.
Siden du har avverget denne grusommheten ved å avbryte forsøket slipper du straff. Det er nemlig en regel i norsk rett om at den som forsøker på en kriminell handling, og så avbryter forsøket, og avverger konsekvensen av det slipper straff.
Kompisene dine derimot, de har ikke avverget forsøket. Ved hjelp av din forklaring vil alle detaljene komme på bordet. De ender derfor opp med en dom på forsøk på overlagt drap. Du, som har iscenestatt det hele, planlagt det, dratt kompisene med på det slipper unna.
Lykke til med kompissviket.
PS. Om dere blir avslørt før du har fått ringt politiet, så er du i trøbbel...
Det første du gjør er å etablere en felles fiende. La oss si det lokale parkeringsselskapet. Du jekker opp kompisene dine på hvor ille parkeringsselskapet er. Og forteller kanskje noen hårreisende historier om hvordan de gjemmer seg rundt hjørnet, og venter til folk ar gått fra bilen for så å løpe til for å gi en bot.
Når fienden er etablert, så får du dem med på en grusom plan om en kriminell handling. Mitt eksempel er som følger:
Dere anskaffer en tønne sprengstoff. Denne plasseres utenfor kontoret til parkeringsselskapet. Timeren stilles inn på å eksplodere klokken 07.00 på morgenen, akkurat når den grusomme sjefen kommer inn.
Denne planen gjennomfører dere i fellesskap. Den rettslige konsekvensen av dette er at selv om tønnen ikke skulle detonere vil dere i fellesskap bli dømt for forsøk på overlagt/forsettlig drap.
Nå kan du kanskje innvende at en slik plan vil sende en selv også i fengsel.
Det er her det geniale (eller grusomme om du vil) kommer inn i bildet.
Etter at tønnen er plassert, og dere har forlatt åstedet, så ringer du til politiet. Du forklarer hva dere har planlagt, og du avverger ved det at tønnen går av.
Siden du har avverget denne grusommheten ved å avbryte forsøket slipper du straff. Det er nemlig en regel i norsk rett om at den som forsøker på en kriminell handling, og så avbryter forsøket, og avverger konsekvensen av det slipper straff.
Kompisene dine derimot, de har ikke avverget forsøket. Ved hjelp av din forklaring vil alle detaljene komme på bordet. De ender derfor opp med en dom på forsøk på overlagt drap. Du, som har iscenestatt det hele, planlagt det, dratt kompisene med på det slipper unna.
Lykke til med kompissviket.
PS. Om dere blir avslørt før du har fått ringt politiet, så er du i trøbbel...
22 august, 2008
Hvordan komme seg ut fra psykiatrisk (2)
Forrige post beskrev hvordan man kommer seg ut fra psykiatrisk ved å bruke makt. Nå innser jeg at ikke alle har fysikken til å klare dette. Her kommer måten å komme seg ut for de som er litt mer pinglete bygd.
Denne utbryterteknikken forutsetter to ting:
1. Du er innlagt på tvang, uten at du vurderes å være til fare for deg selv eller andre.
2. Du lider ikke av en alvorlig spiseforstyrrelse.
Teknikken er ganske enkel. Du avleverer følgende erklæring:
"I protest mot tvangsinnleggelsen begynner jeg i dag sultestreik. Sultestreiken vil vare fram til jeg blir sluppet ut".
Psykisk helsevernloven gir bare hjemmel til å tvangsfore den som har en alvorlig spiseforstyrrelse. Psykehuset kan derfor ikke tvangsfore deg.
Pasientrettighetsloven uttrykker eksplisitt at pasienter som sultestreiker ikke skal tvangsfores. Psykehuset har etter dette ikke lov til å tvangsfore deg.
Når du har sultestreiket en tid, vil du (husk at du er for tynn til å bruke vold, så det bør gå fort) bli så tynn at det oppstår en fare for din helse.
Psykehuset står da i den situasjonen at de ved å holde deg innlagt utsetter deg for helserisko. Dersom de holder deg innlagt så lenge at du skulle feks bli skadet eller dø av sultestreiken vil de ansvarlige miste sine lege bevillinger og psykehuset vil få en seriøs stripe i lakken.
Psykehuset vil derfor være tvunget til å slippe deg ut omtrent når du når idealvekten.
Denne utbryterteknikken forutsetter to ting:
1. Du er innlagt på tvang, uten at du vurderes å være til fare for deg selv eller andre.
2. Du lider ikke av en alvorlig spiseforstyrrelse.
Teknikken er ganske enkel. Du avleverer følgende erklæring:
"I protest mot tvangsinnleggelsen begynner jeg i dag sultestreik. Sultestreiken vil vare fram til jeg blir sluppet ut".
Psykisk helsevernloven gir bare hjemmel til å tvangsfore den som har en alvorlig spiseforstyrrelse. Psykehuset kan derfor ikke tvangsfore deg.
Pasientrettighetsloven uttrykker eksplisitt at pasienter som sultestreiker ikke skal tvangsfores. Psykehuset har etter dette ikke lov til å tvangsfore deg.
Når du har sultestreiket en tid, vil du (husk at du er for tynn til å bruke vold, så det bør gå fort) bli så tynn at det oppstår en fare for din helse.
Psykehuset står da i den situasjonen at de ved å holde deg innlagt utsetter deg for helserisko. Dersom de holder deg innlagt så lenge at du skulle feks bli skadet eller dø av sultestreiken vil de ansvarlige miste sine lege bevillinger og psykehuset vil få en seriøs stripe i lakken.
Psykehuset vil derfor være tvunget til å slippe deg ut omtrent når du når idealvekten.
20 august, 2008
Hvordan komme seg ut fra psykiatrisk? (1)
Se for deg at du av en eller annen grunn blir tvangsinnlagt på psykiatrisk avdeling. Dørene låses bak deg og du har mistet din frihet.
Så sitter du der på rommet ditt og lurer på hvorfor i all verden du er der, og hvordan du skal komme deg ut derifra.
Juridisk kan jeg se to måter å komme seg ut derifra på.
Den første, som jeg presenterer her er å komme seg ut med vold.
Det du gjør er å ta tak i en ansatt, bruker så lite vold som mulig, du holder denne som gissel, mens du låser deg ut derifra. Da lar du den ansatte gå, og du er fri.
Så kan det innvendes: Det er da vitterlig ulovlig å både nytte vold og å ta noen som gissel.
Joda egentlig så er det jo det.
Likevel: Dersom du ikke har en alvorlig sinnslidelse (et av kriteriene for å være tvangsinnlagt) så er du holdt der ulovlig. Det er da snakk om en ulovlig frihetsberøvelse. Du kan da sammenligne det med at du har blitt holdt innestengt et hvilket som helst sted. En må da betrakte innestengelsen som et angrep mot deg, som du lovlig har rett til å forsvare deg mot. Forsvaret må ikke være uproporsjonalt og det må være tilbørlig. Du kan altså feks ikke drepe noen. Nødverge kalles dette.
Om vi tenker oss det motsatte. Du har en alvorlig sinnslidelse. Siden du lurer på hvorfor du er der, og vil ut, så har du en sterkt forvrengt virkelighetsoppfattning. Du er virkelig syk. Denne psykosen, alvorlige sinnslidelsen, gjør at du ikke vil være strafferettslig tilregnelig. Så om du gjør et slikt rømningsforsøk som jeg har beskrevet, så vil du nok fint slippe unna med det.
Så sitter du der på rommet ditt og lurer på hvorfor i all verden du er der, og hvordan du skal komme deg ut derifra.
Juridisk kan jeg se to måter å komme seg ut derifra på.
Den første, som jeg presenterer her er å komme seg ut med vold.
Det du gjør er å ta tak i en ansatt, bruker så lite vold som mulig, du holder denne som gissel, mens du låser deg ut derifra. Da lar du den ansatte gå, og du er fri.
Så kan det innvendes: Det er da vitterlig ulovlig å både nytte vold og å ta noen som gissel.
Joda egentlig så er det jo det.
Likevel: Dersom du ikke har en alvorlig sinnslidelse (et av kriteriene for å være tvangsinnlagt) så er du holdt der ulovlig. Det er da snakk om en ulovlig frihetsberøvelse. Du kan da sammenligne det med at du har blitt holdt innestengt et hvilket som helst sted. En må da betrakte innestengelsen som et angrep mot deg, som du lovlig har rett til å forsvare deg mot. Forsvaret må ikke være uproporsjonalt og det må være tilbørlig. Du kan altså feks ikke drepe noen. Nødverge kalles dette.
Om vi tenker oss det motsatte. Du har en alvorlig sinnslidelse. Siden du lurer på hvorfor du er der, og vil ut, så har du en sterkt forvrengt virkelighetsoppfattning. Du er virkelig syk. Denne psykosen, alvorlige sinnslidelsen, gjør at du ikke vil være strafferettslig tilregnelig. Så om du gjør et slikt rømningsforsøk som jeg har beskrevet, så vil du nok fint slippe unna med det.
Om å bli påkjørt av en Latvier
Se for deg at du kjører tur i bilen din. Så kommer det en utlending, feks en latvier eller en polakk, eller bil fra et annet land langt borte.
Bilene deres kræsjer. Det er åpenbart for alle at det var utlendingens skyld. Dere fyller ut papirer, og er skjønt enige.
Etter som tiden går stusser du over at du ikke får utbetaling fra forsikringsselskapet. Eller du oppdager at du må betale egenandel og bonustap, for en skade du ikke er skyld i.
Du ringer forsikringsselskapet ditt, som vennlig forklarer deg at de ikke klarer å få tak i utlendingens forsikringsselskap, og ikke får oppgjør derifra.
Du ender da opp med å ta regninga.
Spørsmålet blir da hvordan du skal unngå denne situasjonen.
Når utlendingen har reist, så er det i praksis lite du kan gjøre. Å starte en rettsprosess i Latvia er formålsløst.
Dette gjør at du må være føre var i et slikt tilfelle.
Mitt råd er som følger:
Med en gang kollisjonen har skjedd ringer du politiet, og ber de komme til ulykkesstedet.
Når politiet har kommet forklarer du at siden det ikke er din skyld, og skadevolderen er i en utenlandsk registrert bil har du ingen sikkerhet for å få det oppgjøret du er berettighet på.
Du forklarer politiet at du nå vil benytte deg av din "retensjonsrett".
Retensjonsrett er når du holder tilbake en annens eiendel til sikkerhet for ditt eget krav. Det er dette bilverkstedet utøver når de ikke utleverer bilen til deg etter en reparasjon før de har fått sikkerhet for betaling.
Du tar da bilnøklene til utlendingens bil. Du bestiller en viking eller naf bil til å transportere bilen til et sted du kan oppbevare denne.
Bilen har du da rett til å beholde fram til du har fått sikkerhet for at kravet vil bli dekket. En slik sikkerhet er enten kontanter eller en skriftlig dokumentasjon fra en tredjepart som erklærer at denne påtar seg ansvaret.
Dersom du ikke mottar en slik sikerhet vil du etter en tid (3 måneder?) ha adgang til å selge utlendingens bil og evt. andre eiendeler du tar retensjonsrett i for å dekke ditt krav.
Salget må skje på en forsvarlig måte. Det vil være fornuftig å overlate dette til feks et bilauksjonsfirma.
Så lykke til med framtidige møter med utenlandske biler!
Bilene deres kræsjer. Det er åpenbart for alle at det var utlendingens skyld. Dere fyller ut papirer, og er skjønt enige.
Etter som tiden går stusser du over at du ikke får utbetaling fra forsikringsselskapet. Eller du oppdager at du må betale egenandel og bonustap, for en skade du ikke er skyld i.
Du ringer forsikringsselskapet ditt, som vennlig forklarer deg at de ikke klarer å få tak i utlendingens forsikringsselskap, og ikke får oppgjør derifra.
Du ender da opp med å ta regninga.
Spørsmålet blir da hvordan du skal unngå denne situasjonen.
Når utlendingen har reist, så er det i praksis lite du kan gjøre. Å starte en rettsprosess i Latvia er formålsløst.
Dette gjør at du må være føre var i et slikt tilfelle.
Mitt råd er som følger:
Med en gang kollisjonen har skjedd ringer du politiet, og ber de komme til ulykkesstedet.
Når politiet har kommet forklarer du at siden det ikke er din skyld, og skadevolderen er i en utenlandsk registrert bil har du ingen sikkerhet for å få det oppgjøret du er berettighet på.
Du forklarer politiet at du nå vil benytte deg av din "retensjonsrett".
Retensjonsrett er når du holder tilbake en annens eiendel til sikkerhet for ditt eget krav. Det er dette bilverkstedet utøver når de ikke utleverer bilen til deg etter en reparasjon før de har fått sikkerhet for betaling.
Du tar da bilnøklene til utlendingens bil. Du bestiller en viking eller naf bil til å transportere bilen til et sted du kan oppbevare denne.
Bilen har du da rett til å beholde fram til du har fått sikkerhet for at kravet vil bli dekket. En slik sikkerhet er enten kontanter eller en skriftlig dokumentasjon fra en tredjepart som erklærer at denne påtar seg ansvaret.
Dersom du ikke mottar en slik sikerhet vil du etter en tid (3 måneder?) ha adgang til å selge utlendingens bil og evt. andre eiendeler du tar retensjonsrett i for å dekke ditt krav.
Salget må skje på en forsvarlig måte. Det vil være fornuftig å overlate dette til feks et bilauksjonsfirma.
Så lykke til med framtidige møter med utenlandske biler!
08 mars, 2008
Fedrekvote for studenter
Folketrygden har gitt norske barn en enestående mulighet for for å få lang tid til å være sammen med foreldrene sine før de blir institusjonalisert.
Dette regelverket har imidlertid en grov feil som lovgiver snarest bør rette på. Feilen er at ingen far som får barn med en kvinne som er fulltidsstudent får fedrekvote.
Siden over 20% av norske barn blir født av studenter, får 1/5 av barna ikke tid alene med far. Dette er et uheldig utslag av et gammeldags system.
Når mor er hjemmeværende husmor er det gode grunner som taler for at folketrygden ikke skal sponse at far skal være hjemme i tillegg. Derfor er det stilt et krav for rett til fedrekvote at mor før fødselen skal ha arbeidet i minst 50% stilling.
Det urimelige i dette er at en ikke regner fulltidsstudier inn i dette. Når mor før fødselen studerer 100% og jobber i 40%, så er ikke dette aktivitet nok til at far får tid alene sammen med barnet.
Dette oppfatter jeg som dypt urettferdig og diskriminerende.
Av denne grunn har jeg valgt å kjøre en rettslig prosess på dette. Dette har aldri tidligere vært gjort. Jeg har gravd i lover, forarbeider, forskrifter, rundskriv og juridisk litteratur for å finne argumenter. Argumentene er gode, men i rettslig forstand sannsynligvis ikke gode nok.
Svaret på om de er gode nok får vi i løpet av noen måneder. Akkurat nå er jeg og NAVs jurister ferdige med våre prosedyrer og jeg avventer i spenning Trygderettens vedtak.
Dersom retten gir meg medhold vil dette få virkning for alle som får barn med en studinne. Dette vil endre regelverket.
Om jeg ikke får medhold, og det ikke vil være mulig å anke videre, så håper jeg å få nok blest rundt saken til at lovgiver tar til vett og endrer regelverket.
Uansett så er det gøy å prøve rettssystemet.
Dette regelverket har imidlertid en grov feil som lovgiver snarest bør rette på. Feilen er at ingen far som får barn med en kvinne som er fulltidsstudent får fedrekvote.
Siden over 20% av norske barn blir født av studenter, får 1/5 av barna ikke tid alene med far. Dette er et uheldig utslag av et gammeldags system.
Når mor er hjemmeværende husmor er det gode grunner som taler for at folketrygden ikke skal sponse at far skal være hjemme i tillegg. Derfor er det stilt et krav for rett til fedrekvote at mor før fødselen skal ha arbeidet i minst 50% stilling.
Det urimelige i dette er at en ikke regner fulltidsstudier inn i dette. Når mor før fødselen studerer 100% og jobber i 40%, så er ikke dette aktivitet nok til at far får tid alene sammen med barnet.
Dette oppfatter jeg som dypt urettferdig og diskriminerende.
Av denne grunn har jeg valgt å kjøre en rettslig prosess på dette. Dette har aldri tidligere vært gjort. Jeg har gravd i lover, forarbeider, forskrifter, rundskriv og juridisk litteratur for å finne argumenter. Argumentene er gode, men i rettslig forstand sannsynligvis ikke gode nok.
Svaret på om de er gode nok får vi i løpet av noen måneder. Akkurat nå er jeg og NAVs jurister ferdige med våre prosedyrer og jeg avventer i spenning Trygderettens vedtak.
Dersom retten gir meg medhold vil dette få virkning for alle som får barn med en studinne. Dette vil endre regelverket.
Om jeg ikke får medhold, og det ikke vil være mulig å anke videre, så håper jeg å få nok blest rundt saken til at lovgiver tar til vett og endrer regelverket.
Uansett så er det gøy å prøve rettssystemet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)