Jeg har nedenfor hevdet at konflikt er positivt.
Denne påstanden har vært litt uklar for enkelte lesere. Jeg vil derfor begrunne dette.
En vid forståelse av begrepet konflikt omfatter alle uenigheter.
Når folk er uenige kan dette gi seg utslag i at en tar livet av hverandre, eller at en ignorerer dette, eller hva som helst imellom.
Saken er at uenigheter alltid vil oppstå. Når jeg ber guttungen om å legge seg, når kona egentlig ville ha noe annet til middag, når USA bygger et våpenskjold i Polen, når kirken velger den strategien og ikke den, når bedriften velger å ekspandere istedet for å konsolidere.
Det vil alltid være ulie meninger.
Det store spørsmålet er hvordan vi forholder oss til disse uenighetene, eller konfliktene som jeg kaller dem.
Hvordan forholder vi oss til konfliktene som familiemedlemmer, medmennesker, borgere, arbeidstakere, arbeidsgivere, kirkemedlemmer eller kirkeledre?
Måte vi takler konflikter på er avgjørende for vår egen vekst og utvikling og for menneskene og samfunnet rundt oss.
29 mars, 2008
27 mars, 2008
Konflikter er sunt
Konflikter rundt sak og prosess er sunt. Konfliktene (uenighetene) gjør at saken blir mer nøye behandlet. Det blir ikke bare en som bestemmer, men en gruppe får være med å si sin mening.
Som jern slipes mot jern, slik slipes det ene mennesket i det andre (Salomos Ordspråk).
Gjennom konfliktene, skapes det utvikling, og en sunn vekst. Gjennom at andre våger å ta bladet fra munnen å kritisere meg, får jeg muligheten til å bli bedre.
På en av sine misjonsreiser kom Paulus i en så alvorlig konflikt med en av sine medarbeidere at de skilte lag. De fant det ikke lengre hensiktsmessig å fortsette samarbeidet.
Enkelte har kritisert denne medarbeideren, og sagt at han falt i unåde og dratt dette fram som en ekstremt negativ konflikt.
Det er jeg ikke nødvendigvis enig i.
På slutten av sitt liv skriver Paulus et brev, der han drar fram en medarbeider som sannsynligvis er samme person. Han viser til denne som en av sine beste medarbeidere, og omtaler han med kjærlighet.
Dette viser at konflikter også i menigheter kan være sunt.
Det store problemet er og blir når en følelseskonflikt behandles som saks- eller prosesskonflikt. Istedet for at en tar opp hva som er problemet (jeg ble lei meg da du sa/gjorde det og det) tar en opp en sak (Han og er uskikket til sin tjeneste fordi sånn og sånn, eller han har behandlet denne saken uriktig på grunn av sånn og sånn).
Når en blir dratt inn i en konflikt om sak eller prosess, som egentlig omhandler følelser, så kan en egentlig ikke forsvare seg.
Uansett hva en sier, så vil en bli møtt med nye argumenter. Den som rammes av konflikten vil da forstå/kjenne at konflikten egentlig handler om noe annet.
Om en forsøker å ta opp dette annet, så vil det ofte virke dumt og usaklig. Det vil av andre kunne oppfattes som et usaklig personangrep, som en respons på en saklig kritikk.
Overskriften min er at konflikt er sunt. Sunnheten forutsetter at den reelle konflikten tas opp, og ikke vikarierende konflikter.
Som jern slipes mot jern, slik slipes det ene mennesket i det andre (Salomos Ordspråk).
Gjennom konfliktene, skapes det utvikling, og en sunn vekst. Gjennom at andre våger å ta bladet fra munnen å kritisere meg, får jeg muligheten til å bli bedre.
På en av sine misjonsreiser kom Paulus i en så alvorlig konflikt med en av sine medarbeidere at de skilte lag. De fant det ikke lengre hensiktsmessig å fortsette samarbeidet.
Enkelte har kritisert denne medarbeideren, og sagt at han falt i unåde og dratt dette fram som en ekstremt negativ konflikt.
Det er jeg ikke nødvendigvis enig i.
På slutten av sitt liv skriver Paulus et brev, der han drar fram en medarbeider som sannsynligvis er samme person. Han viser til denne som en av sine beste medarbeidere, og omtaler han med kjærlighet.
Dette viser at konflikter også i menigheter kan være sunt.
Det store problemet er og blir når en følelseskonflikt behandles som saks- eller prosesskonflikt. Istedet for at en tar opp hva som er problemet (jeg ble lei meg da du sa/gjorde det og det) tar en opp en sak (Han og er uskikket til sin tjeneste fordi sånn og sånn, eller han har behandlet denne saken uriktig på grunn av sånn og sånn).
Når en blir dratt inn i en konflikt om sak eller prosess, som egentlig omhandler følelser, så kan en egentlig ikke forsvare seg.
Uansett hva en sier, så vil en bli møtt med nye argumenter. Den som rammes av konflikten vil da forstå/kjenne at konflikten egentlig handler om noe annet.
Om en forsøker å ta opp dette annet, så vil det ofte virke dumt og usaklig. Det vil av andre kunne oppfattes som et usaklig personangrep, som en respons på en saklig kritikk.
Overskriften min er at konflikt er sunt. Sunnheten forutsetter at den reelle konflikten tas opp, og ikke vikarierende konflikter.
Konflikter
Det skilles mellom tre ulike typer konflikter:
Følelseskonflikter
Sakskonflikter
Prosesskonflikter
Ofte vil saks- og prosesskonflikter være utslag av følelseskonflikter. Fordi en ikke liker en person, skapes en tilsynelatende saklig konflikt om saks eller prosess spørsmål.
Det norske rettssystemet behandler sivile saker som omhandler prosess og saksspørsmål. Følelseskonflikter holdes formelt utenfor.
Jeg antar at veldig mange av sakene som behandles rettslig i bunn og grunn er følelseskonflikter.
Mange av sakene kunne vært unngått om partene hadde vært villige til å bøye nakken sin, og si unnskyld.
Hva koster en uforsonelig holdning samfunnet hvert år?
Følelseskonflikter
Sakskonflikter
Prosesskonflikter
Ofte vil saks- og prosesskonflikter være utslag av følelseskonflikter. Fordi en ikke liker en person, skapes en tilsynelatende saklig konflikt om saks eller prosess spørsmål.
Det norske rettssystemet behandler sivile saker som omhandler prosess og saksspørsmål. Følelseskonflikter holdes formelt utenfor.
Jeg antar at veldig mange av sakene som behandles rettslig i bunn og grunn er følelseskonflikter.
Mange av sakene kunne vært unngått om partene hadde vært villige til å bøye nakken sin, og si unnskyld.
Hva koster en uforsonelig holdning samfunnet hvert år?
Løsning Fleip eller Fakta
Jeg har (helt sant!!!):
Fra Fleip eller fakta 1:
Jeg har holdt et foredrag som det er sitert to sider av i en bok.
Fra Fleip eller fakta 2:
Jeg har bygget en snøhule, som sank sammen i løpet av natten, mens jeg lå der.
Fra Fleip eller fakta 3:
Jeg har stått på en søppelkasse på Karl Johan og forkynt det glade budskap.
Jeg har kjørt en truck på lasteplanet på en lastebil, for så å oppdage at lasteplanet gav etter.
Jeg har holdt foredrag for over 200 lærere på etterutdanningskurs.
Overrasket?
Fra Fleip eller fakta 1:
Jeg har holdt et foredrag som det er sitert to sider av i en bok.
Fra Fleip eller fakta 2:
Jeg har bygget en snøhule, som sank sammen i løpet av natten, mens jeg lå der.
Fra Fleip eller fakta 3:
Jeg har stått på en søppelkasse på Karl Johan og forkynt det glade budskap.
Jeg har kjørt en truck på lasteplanet på en lastebil, for så å oppdage at lasteplanet gav etter.
Jeg har holdt foredrag for over 200 lærere på etterutdanningskurs.
Overrasket?
15 mars, 2008
Fleip eller fakta 4
I en av postene om fleip eller fakta har jeg gjort alle de tre tingene. (På de to andre postene har jeg bare gjort en av alternativene...).
Så hvilken av postene er kun fakta?
Så hvilken av postene er kun fakta?
Fleip eller fakta 3...
Tredje runde av fleip eller fakta. Tre utsagn, ett er sant, to er løgn.
1. Jeg har stått på en søppelkasse på Karl Johan og forkynt det glade budskap.
2. Jeg har kjørt en truck på lasteplanet på en lastebil, for så å oppdage at lasteplanet gav etter.
3. Jeg har holdt foredrag for over 200 lærere på etterutdanningskurs.
1. Jeg har stått på en søppelkasse på Karl Johan og forkynt det glade budskap.
2. Jeg har kjørt en truck på lasteplanet på en lastebil, for så å oppdage at lasteplanet gav etter.
3. Jeg har holdt foredrag for over 200 lærere på etterutdanningskurs.
Fleip eller fakta 2...
Her kommer tre nye utsagn. Hva er fleip? Hva er fakta? Ett av utsagnene stemmer.
1. Jeg har hoppet i fallskjerm (tandemhopp).
2. Jeg har bygget en snøhule, som sank sammen i løpet av natten, mens jeg lå der.
3. Under en teaterforestilling jeg spilte i, glemte jeg teksten, og klarte ikke å dikte opp noe å si.
1. Jeg har hoppet i fallskjerm (tandemhopp).
2. Jeg har bygget en snøhule, som sank sammen i løpet av natten, mens jeg lå der.
3. Under en teaterforestilling jeg spilte i, glemte jeg teksten, og klarte ikke å dikte opp noe å si.
Fleip eller fakta?
Her kommer tre utsagn. To av dem er fleip, en av dem er fakta.
Spørsmålet er hvilke?
1. Jeg har vært i USA.
2. Jeg har holdt et foredrag som det er sitert to sider av i en bok.
3. Jeg har talt i Ebenezer Slemmestad, iført en gul skinnbukse.
Spørsmålet er hvilke?
1. Jeg har vært i USA.
2. Jeg har holdt et foredrag som det er sitert to sider av i en bok.
3. Jeg har talt i Ebenezer Slemmestad, iført en gul skinnbukse.
11 mars, 2008
Beltet jeg fikk til jul
Jeg har en fantastisk kone. Hun kjenner meg og vet hva jeg trenger. Hver gang vi nærmer oss jul og bursdag så har jeg dårlig fantasi med tanke på hva jeg ønsker meg.
Sier at jeg ønsker meg snille barn for å si noe.
Til jul så fikk jeg et kjempefint belte. Jeg var så glad for det. Jeg trengte det beltet.
I januar begynte jeg å trene. Slutten av januar forsvant beltet. I går fant kona mi beltet igjen.
Problemet var at beltet hadde vokst siden sist. Når jeg tok det på, på det innerste hakket, så var det ikke i nærheten av stramt. Det var så løst at det gikk opp av seg selv.
Så nå trenger jeg enten en hullemaskin eller et nytt belte.
Sier at jeg ønsker meg snille barn for å si noe.
Til jul så fikk jeg et kjempefint belte. Jeg var så glad for det. Jeg trengte det beltet.
I januar begynte jeg å trene. Slutten av januar forsvant beltet. I går fant kona mi beltet igjen.
Problemet var at beltet hadde vokst siden sist. Når jeg tok det på, på det innerste hakket, så var det ikke i nærheten av stramt. Det var så løst at det gikk opp av seg selv.
Så nå trenger jeg enten en hullemaskin eller et nytt belte.
Rødsprit
Det er flere som har kjøpt rødsprit, og drukket dette. Resultatet er at de døde.
Så til de av dere som ikke visste det, så er rødsprit tilsatt giftstoffer som gjør at den ikke skal/kan konsumeres.
Når da noen drikker sprit som ikke skal drikkes. Som er merket på flaskene at det ikke skal drikkes. Da blir det bråk.
Nå stod det riktig nok rød etanol på flaskene, når de inneholdt metanol. Likevel, det skal ikke drikkes.
At det er klanderverdig at flaskene er feilmerket kan jeg forstå. At de som har kjøpt rødsprit for å brenne det, skal levere den tilbake fordi det er farlig å drikke, det kan jeg ikke forstå.
Så til de av dere som ikke visste det, så er rødsprit tilsatt giftstoffer som gjør at den ikke skal/kan konsumeres.
Når da noen drikker sprit som ikke skal drikkes. Som er merket på flaskene at det ikke skal drikkes. Da blir det bråk.
Nå stod det riktig nok rød etanol på flaskene, når de inneholdt metanol. Likevel, det skal ikke drikkes.
At det er klanderverdig at flaskene er feilmerket kan jeg forstå. At de som har kjøpt rødsprit for å brenne det, skal levere den tilbake fordi det er farlig å drikke, det kan jeg ikke forstå.
08 mars, 2008
Fedrekvote for studenter
Folketrygden har gitt norske barn en enestående mulighet for for å få lang tid til å være sammen med foreldrene sine før de blir institusjonalisert.
Dette regelverket har imidlertid en grov feil som lovgiver snarest bør rette på. Feilen er at ingen far som får barn med en kvinne som er fulltidsstudent får fedrekvote.
Siden over 20% av norske barn blir født av studenter, får 1/5 av barna ikke tid alene med far. Dette er et uheldig utslag av et gammeldags system.
Når mor er hjemmeværende husmor er det gode grunner som taler for at folketrygden ikke skal sponse at far skal være hjemme i tillegg. Derfor er det stilt et krav for rett til fedrekvote at mor før fødselen skal ha arbeidet i minst 50% stilling.
Det urimelige i dette er at en ikke regner fulltidsstudier inn i dette. Når mor før fødselen studerer 100% og jobber i 40%, så er ikke dette aktivitet nok til at far får tid alene sammen med barnet.
Dette oppfatter jeg som dypt urettferdig og diskriminerende.
Av denne grunn har jeg valgt å kjøre en rettslig prosess på dette. Dette har aldri tidligere vært gjort. Jeg har gravd i lover, forarbeider, forskrifter, rundskriv og juridisk litteratur for å finne argumenter. Argumentene er gode, men i rettslig forstand sannsynligvis ikke gode nok.
Svaret på om de er gode nok får vi i løpet av noen måneder. Akkurat nå er jeg og NAVs jurister ferdige med våre prosedyrer og jeg avventer i spenning Trygderettens vedtak.
Dersom retten gir meg medhold vil dette få virkning for alle som får barn med en studinne. Dette vil endre regelverket.
Om jeg ikke får medhold, og det ikke vil være mulig å anke videre, så håper jeg å få nok blest rundt saken til at lovgiver tar til vett og endrer regelverket.
Uansett så er det gøy å prøve rettssystemet.
Dette regelverket har imidlertid en grov feil som lovgiver snarest bør rette på. Feilen er at ingen far som får barn med en kvinne som er fulltidsstudent får fedrekvote.
Siden over 20% av norske barn blir født av studenter, får 1/5 av barna ikke tid alene med far. Dette er et uheldig utslag av et gammeldags system.
Når mor er hjemmeværende husmor er det gode grunner som taler for at folketrygden ikke skal sponse at far skal være hjemme i tillegg. Derfor er det stilt et krav for rett til fedrekvote at mor før fødselen skal ha arbeidet i minst 50% stilling.
Det urimelige i dette er at en ikke regner fulltidsstudier inn i dette. Når mor før fødselen studerer 100% og jobber i 40%, så er ikke dette aktivitet nok til at far får tid alene sammen med barnet.
Dette oppfatter jeg som dypt urettferdig og diskriminerende.
Av denne grunn har jeg valgt å kjøre en rettslig prosess på dette. Dette har aldri tidligere vært gjort. Jeg har gravd i lover, forarbeider, forskrifter, rundskriv og juridisk litteratur for å finne argumenter. Argumentene er gode, men i rettslig forstand sannsynligvis ikke gode nok.
Svaret på om de er gode nok får vi i løpet av noen måneder. Akkurat nå er jeg og NAVs jurister ferdige med våre prosedyrer og jeg avventer i spenning Trygderettens vedtak.
Dersom retten gir meg medhold vil dette få virkning for alle som får barn med en studinne. Dette vil endre regelverket.
Om jeg ikke får medhold, og det ikke vil være mulig å anke videre, så håper jeg å få nok blest rundt saken til at lovgiver tar til vett og endrer regelverket.
Uansett så er det gøy å prøve rettssystemet.
07 mars, 2008
Jeg lenter tilbake til mørketiden...
Ikke fordi det er så hyggelig med mørke døgnet rundt. Ikke fordi overskuddet er større. Ikke fordi menneskene er blidere.
Simpelten fordi barna ikke blir vekket av lyset klokka 6. Jeg lengter tilbake til da barna som til klokka halv 9. Det var tider det.
Det hele kan jo løses ved at jeg begynner å legge meg litt tidligere, men det vil jo være en nesten for praktisk løsning... :)
Simpelten fordi barna ikke blir vekket av lyset klokka 6. Jeg lengter tilbake til da barna som til klokka halv 9. Det var tider det.
Det hele kan jo løses ved at jeg begynner å legge meg litt tidligere, men det vil jo være en nesten for praktisk løsning... :)
05 mars, 2008
Mentalt overskudd
Jeg er en hardt arbeidende student. Jeg jobber hardt hver dag for å lære og for å gå gode karakterer. Selv om jeg har en fritid, så surrer hodet rundt det jeg studerer stort sett hele dagene.
Dette tror jeg er årsaken til at jeg er en periode blogger. Når jeg har ferie, eller av andre grunner ikke arbeider aktivt med studiene så kommer bloggeroverskuddet.
Forrige uke, var barna syke 2 dager, jeg var syk en dag, og det var arbeidslivsdag en dag. Den siste dagen var jeg så trøtt at jeg ikke fikk lest likevel. Resultatet av forrige uke? Det første blogginnlegget siden november.
Jeg beklager denne metabloggingen, men det er for meg en viktig forklaring på den meget varierende aktiviteten på denne bloggen.
Dette tror jeg er årsaken til at jeg er en periode blogger. Når jeg har ferie, eller av andre grunner ikke arbeider aktivt med studiene så kommer bloggeroverskuddet.
Forrige uke, var barna syke 2 dager, jeg var syk en dag, og det var arbeidslivsdag en dag. Den siste dagen var jeg så trøtt at jeg ikke fikk lest likevel. Resultatet av forrige uke? Det første blogginnlegget siden november.
Jeg beklager denne metabloggingen, men det er for meg en viktig forklaring på den meget varierende aktiviteten på denne bloggen.
02 mars, 2008
IQ
Jeg har aldri ansett meg selv for å være noen smart person.
Dette har sammenheng med to ting. For det første har storebroren min understreket at alle undersøkelser viser at storesøsken er smartest. Derved har jeg fra barnsben av visst at jeg ikke var den smarteste. For det andre så scoret jeg helt gjennomsnittlig på IQ testen i militæret.
Æsops skrev fabelen om skilpadda som vant kappløpet med kaninen. Kaninen var klart raskest, men la seg til å sove midt i løpet, og dermed vant den trege skilpadda.
Jeg har fulgt læren i denne fabelen. Jeg har tenkt at andre nok er smartere og dyktigere enn meg. Likevel har jeg hele tiden tenkt at dette kan jeg kompensere ved å arbeide hardt. Der andre hviler på sine evner, kontakter eller lignende, så må jeg kompensere ved å arbeide enda hardere. Dette har gitt frukter ved at jeg regnes som blant de dyktigste studentene i klassen min.
Etter en del tanke rundt dette med IQ, og etter å ha gjennomført noen mindre tester på nettet, som viste at jeg ihvertfall ikke lå under 100 (som er gjennomsnittet) valgte jeg å ta en test for noen uker siden.
Resultatet overrasket. Jeg var visstnok blandt de 10% smarteste. Ikke noe mensamedlemskap, men likevel absolutt anstendig.
Dette har ført meg inn i noen nye runder om dette med skilpadda og kaninen. Det kan synes som om jeg er lik kaninen i evner, men arbeider som skilpadda fordi dette passer med mitt selvbilde. Resultatet burde bli en vinnende kombinasjon.
I forrige uke var det arbeidslivsdag. Jeg leverte 4 søknader, og ble kalt inn til ett intervju. Personlig syntes jeg dette var skuffende og oppsiktsvekkende dårlig.
Nå kan dette skyldes at bedriftene enten vurderte meg som uegnet feks fordi jeg er en ansvarlig småbarnsfar, eller fordi jeg hadde markedsført meg dårlig i søknadene (Intervjuet var basert på CV og karakterer, og ikke søknad).
Eller så kan det skyldes at kombinasjonen ikke er så vinnende som en skulle tro.
Spørsmålet mitt blir etter dette, hva er det som skal til for å lykkes? Karakterer? Karakter? IQ? Hardt arbeid? Kontakter? Eller simpelten den som har størst evne til å smiske seg innpå?
Dette har sammenheng med to ting. For det første har storebroren min understreket at alle undersøkelser viser at storesøsken er smartest. Derved har jeg fra barnsben av visst at jeg ikke var den smarteste. For det andre så scoret jeg helt gjennomsnittlig på IQ testen i militæret.
Æsops skrev fabelen om skilpadda som vant kappløpet med kaninen. Kaninen var klart raskest, men la seg til å sove midt i løpet, og dermed vant den trege skilpadda.
Jeg har fulgt læren i denne fabelen. Jeg har tenkt at andre nok er smartere og dyktigere enn meg. Likevel har jeg hele tiden tenkt at dette kan jeg kompensere ved å arbeide hardt. Der andre hviler på sine evner, kontakter eller lignende, så må jeg kompensere ved å arbeide enda hardere. Dette har gitt frukter ved at jeg regnes som blant de dyktigste studentene i klassen min.
Etter en del tanke rundt dette med IQ, og etter å ha gjennomført noen mindre tester på nettet, som viste at jeg ihvertfall ikke lå under 100 (som er gjennomsnittet) valgte jeg å ta en test for noen uker siden.
Resultatet overrasket. Jeg var visstnok blandt de 10% smarteste. Ikke noe mensamedlemskap, men likevel absolutt anstendig.
Dette har ført meg inn i noen nye runder om dette med skilpadda og kaninen. Det kan synes som om jeg er lik kaninen i evner, men arbeider som skilpadda fordi dette passer med mitt selvbilde. Resultatet burde bli en vinnende kombinasjon.
I forrige uke var det arbeidslivsdag. Jeg leverte 4 søknader, og ble kalt inn til ett intervju. Personlig syntes jeg dette var skuffende og oppsiktsvekkende dårlig.
Nå kan dette skyldes at bedriftene enten vurderte meg som uegnet feks fordi jeg er en ansvarlig småbarnsfar, eller fordi jeg hadde markedsført meg dårlig i søknadene (Intervjuet var basert på CV og karakterer, og ikke søknad).
Eller så kan det skyldes at kombinasjonen ikke er så vinnende som en skulle tro.
Spørsmålet mitt blir etter dette, hva er det som skal til for å lykkes? Karakterer? Karakter? IQ? Hardt arbeid? Kontakter? Eller simpelten den som har størst evne til å smiske seg innpå?
16 november, 2007
Dyresex
Mannen som ville betale for å ha sex med en hest har vært slått opp i media i det siste. I dag framkommer det at regjeringen vil forby dyresex.
Dette er et prinsipiellt spørsmål om forholdet mellom moral og jus.
I 1972 fjernet en straffebestemmelsene for homofili, samboere (konkubiner) og dyresex. Et markert flertall av samfunnet mente da at alle disse (kanskje med unntak av samboerskap?) var moralsk forkastelig og derfor burde være forbudt.
I dag er det forbudt å ha sex med dyr dersom dyret tar skade av det. Der en ikke kan påvise at dyret tok skade av handlingen, vil forholdet heller ikke være straffbart.
Befolkningens moral lar seg imidlertid styre av regelverket. Dette gjør at i dag er det får som tar til orde for å straffe praktiserende homofile og samboere.
Spørsmålet om dyresex har blitt diskutert en del av mine medstudenter. Alle er enige om at dyresex er moralsk forkastelig. Mange tar til orde for at det derfor skal kriminaliseres, av den grunn.
Andre hevder at dyret alltid vil lide overlast, om ikke fysisk så psykisk, av seksuell omgang med mennesker. De mener at fordi en ikke kan vite hvilke psykiske skader dyret får, må det være forbudt.
La meg ta det siste først. Jeg vet ingenting om dyrs tanker og følelser, og bærer nok her preg av å aldri ha hatt et kjæledyr. Mitt forhold til dyr er derfor av en mer praktisk karakter. Fra et juridisk ståsted kan jeg derfor ikke se at det skal være straffbart at noen har sex med et dyr, dersom dyret verken lider fysisk eller psykisk overlast av det. Der en kan vise at dyret lider overlast, mener jeg helt klart at forholdet må være forbudt.
Dette er den prinsipiell siden. Den praktiske siden er bevisspørsmålet. Dersom en generellt mener at dyr vil lide overlast av slike handlinger, men at det i konkrete tilfeller vil være vanskelig å bevise, kan jeg se grunner til et generellt forbud. Dette vil være basert på en føre var tankegang. Der en ikke vet hvilke skader en utsetter dyret for, er det bedre å være forsiktig.
Fordi jeg ikke kjenner hvordan slike handlinger faktisk påvirker dyret, kan jeg ikke si noe mer om dette.
I det videre ser jeg helt helt bort i fra den eventuelle skaden dyret får dyresex.
Dette fører oss over på det andre spørsmålet. Det er spørsmålet om mennesket. At et menneske har sex med et dyr, er ikke bare moralsk forkastelig fordi det krenker dyret. Det er også moralsk forkastelig fordi det krenker mennesket.
Problemet er at det individet som har sex med dyret gjør dette av egen fri vilje. Mantraet i samfunnet er at det kan da ikke være forbudt at noen gjør en handling som ikke skader andre. Basert på dette må det da være tillatt å ha sex med dyr.
Dagens lovverk er i samsvar med dette mantraet.
Når en nå ønsker å skjerpe forbudet mot dyresex, har jeg ikke inntrykk av at dette kun er basert på betraktninger om hensynet til dyret. Jeg oppfatter det som et uttrykk for en moralsk oppfattning. En synes ikke det er greit at mennesker har sex med dyr. Det er ekkelt og moralsk forkastelig. Vi ønsker ikke et samfunn med dyrebordeller.
Når en så, igjen, drar moralen inn i lovgivningen, så skaper en seg et gigantisk problem.
Enten så må en fortsette å søke vikarierende motiver (stakkars dyret), eller så må en gå inn å dra opp prinsipielle grenser for samfunnets moral.
Å dra opp grenselinjer for samfunnets moral er en krevende jobb. Vi lever i et pluralistisk samfunn. Et samfunn som skal romme kristne, agnostikere, humanister, buddister, muslimer osv osv.
Så hvem skal si hva som er så moralsk forkastelig at det skal være forbudt? Og enda viktigere, på hvilket grunnlag skal en si det?
Jeg skjønner at jeg må lage et nytt innlegg om polygami og polyandri.
Dette er et prinsipiellt spørsmål om forholdet mellom moral og jus.
I 1972 fjernet en straffebestemmelsene for homofili, samboere (konkubiner) og dyresex. Et markert flertall av samfunnet mente da at alle disse (kanskje med unntak av samboerskap?) var moralsk forkastelig og derfor burde være forbudt.
I dag er det forbudt å ha sex med dyr dersom dyret tar skade av det. Der en ikke kan påvise at dyret tok skade av handlingen, vil forholdet heller ikke være straffbart.
Befolkningens moral lar seg imidlertid styre av regelverket. Dette gjør at i dag er det får som tar til orde for å straffe praktiserende homofile og samboere.
Spørsmålet om dyresex har blitt diskutert en del av mine medstudenter. Alle er enige om at dyresex er moralsk forkastelig. Mange tar til orde for at det derfor skal kriminaliseres, av den grunn.
Andre hevder at dyret alltid vil lide overlast, om ikke fysisk så psykisk, av seksuell omgang med mennesker. De mener at fordi en ikke kan vite hvilke psykiske skader dyret får, må det være forbudt.
La meg ta det siste først. Jeg vet ingenting om dyrs tanker og følelser, og bærer nok her preg av å aldri ha hatt et kjæledyr. Mitt forhold til dyr er derfor av en mer praktisk karakter. Fra et juridisk ståsted kan jeg derfor ikke se at det skal være straffbart at noen har sex med et dyr, dersom dyret verken lider fysisk eller psykisk overlast av det. Der en kan vise at dyret lider overlast, mener jeg helt klart at forholdet må være forbudt.
Dette er den prinsipiell siden. Den praktiske siden er bevisspørsmålet. Dersom en generellt mener at dyr vil lide overlast av slike handlinger, men at det i konkrete tilfeller vil være vanskelig å bevise, kan jeg se grunner til et generellt forbud. Dette vil være basert på en føre var tankegang. Der en ikke vet hvilke skader en utsetter dyret for, er det bedre å være forsiktig.
Fordi jeg ikke kjenner hvordan slike handlinger faktisk påvirker dyret, kan jeg ikke si noe mer om dette.
I det videre ser jeg helt helt bort i fra den eventuelle skaden dyret får dyresex.
Dette fører oss over på det andre spørsmålet. Det er spørsmålet om mennesket. At et menneske har sex med et dyr, er ikke bare moralsk forkastelig fordi det krenker dyret. Det er også moralsk forkastelig fordi det krenker mennesket.
Problemet er at det individet som har sex med dyret gjør dette av egen fri vilje. Mantraet i samfunnet er at det kan da ikke være forbudt at noen gjør en handling som ikke skader andre. Basert på dette må det da være tillatt å ha sex med dyr.
Dagens lovverk er i samsvar med dette mantraet.
Når en nå ønsker å skjerpe forbudet mot dyresex, har jeg ikke inntrykk av at dette kun er basert på betraktninger om hensynet til dyret. Jeg oppfatter det som et uttrykk for en moralsk oppfattning. En synes ikke det er greit at mennesker har sex med dyr. Det er ekkelt og moralsk forkastelig. Vi ønsker ikke et samfunn med dyrebordeller.
Når en så, igjen, drar moralen inn i lovgivningen, så skaper en seg et gigantisk problem.
Enten så må en fortsette å søke vikarierende motiver (stakkars dyret), eller så må en gå inn å dra opp prinsipielle grenser for samfunnets moral.
Å dra opp grenselinjer for samfunnets moral er en krevende jobb. Vi lever i et pluralistisk samfunn. Et samfunn som skal romme kristne, agnostikere, humanister, buddister, muslimer osv osv.
Så hvem skal si hva som er så moralsk forkastelig at det skal være forbudt? Og enda viktigere, på hvilket grunnlag skal en si det?
Jeg skjønner at jeg må lage et nytt innlegg om polygami og polyandri.
28 oktober, 2007
Vintertid
I dag gikk vi over til vintertid.
Avisene sier at vi får sove en time lengre på morgenen.
Barna leser ikke avisene.
For småbarnsforelde betyr da vintertid
at barna står opp en time tidligere på morgenen.
20 september, 2007
Hva ville du gjort for en million?
Fant denne på http://tankelandet.blogspot.com/. Den får en til å tenke. For min del så ville jeg endt opp med bare to millioner.
Hvor mange millioner ville du endt opp med?
Vad skulle du göra för en miljon?
1. Du får en miljon kronor i handen, men då måste du först ta ordentlig sats och springa rakt in i en pensionär. Bakifrån. Du ska ramma pensionären med full kraft i ryggen.
2. Du får en miljon kronor i handen, men då måste du först ta fram en liten hink, bajsa i den och sedan äta upp alltsammans.
3. Du får en miljon kronor i handen, men då måste du avsluta varje mening du säger till människor i din omgivning med orden "...din fitta" under två års tid. Till exempel. Du vill ha en kaffe på Seven Eleven. Då måste du säga till kassörskan: "En kopp kaffe, din fitta"
4. Du får en miljon i handen, men då måste du tatuera in en svastika i din egen panna.
5. Du får en miljon kronor i handen, men då måste du bosätta dig i Göteborg för resten av ditt liv. Du får aldrig lämna Göteborg. Inte ens över helger. Aldrig.
6. Du får en miljon kronor, men då måste du döda en kissemisse med dina bara händer.
7. Du får en miljon kronor, men då måste du säga upp kontakten helt och hållet med din mamma. Du kommer inte att varken tala med henne eller träffa henne för resten av ditt liv.
8. Du får en miljon kronor, men då måste du en dag i månaden under ett års tid anamma Ankeborgsmodet (det innebär att du har kläder endast på överkroppen) och gå runt i offentliga miljöer.
Hvor mange millioner ville du endt opp med?
Vad skulle du göra för en miljon?
1. Du får en miljon kronor i handen, men då måste du först ta ordentlig sats och springa rakt in i en pensionär. Bakifrån. Du ska ramma pensionären med full kraft i ryggen.
2. Du får en miljon kronor i handen, men då måste du först ta fram en liten hink, bajsa i den och sedan äta upp alltsammans.
3. Du får en miljon kronor i handen, men då måste du avsluta varje mening du säger till människor i din omgivning med orden "...din fitta" under två års tid. Till exempel. Du vill ha en kaffe på Seven Eleven. Då måste du säga till kassörskan: "En kopp kaffe, din fitta"
4. Du får en miljon i handen, men då måste du tatuera in en svastika i din egen panna.
5. Du får en miljon kronor i handen, men då måste du bosätta dig i Göteborg för resten av ditt liv. Du får aldrig lämna Göteborg. Inte ens över helger. Aldrig.
6. Du får en miljon kronor, men då måste du döda en kissemisse med dina bara händer.
7. Du får en miljon kronor, men då måste du säga upp kontakten helt och hållet med din mamma. Du kommer inte att varken tala med henne eller träffa henne för resten av ditt liv.
8. Du får en miljon kronor, men då måste du en dag i månaden under ett års tid anamma Ankeborgsmodet (det innebär att du har kläder endast på överkroppen) och gå runt i offentliga miljöer.
Jobbhistorie 3
Da jeg jobbet som nattevakt på bensinstasjon ble jeg overrasket over spillegalskapen.
I begynnelsen ble jeg sjokkert over at folk kom dit midt på natta for å stå å spille i timesvis. At det kunne være kø på maskinen i over en time.
Etterhvert ble jeg mer herdet. Glemmer likevel ikke den natta da kona til en av spillerne kom inn. Det viste seg at han hadde sneket seg ut da han trodde kona sov. Kona oppdaget dette, og dro etter. Da hun fant ham foran spilleautomaten formelig dro hun ham i ørene hjem.
En kollega fikk fyken fordi denne hadde lånt penger av kassa for å spille.
En drosjesjåfør, som spilte bort det han hadde kjørt inn etter hver tur, var den verste. Jeg glemmer likevel ikke den lørdagsnatta, da han stod og dyttet på penger på automaten. Han hadde stått der fra rundt midnatt. Da klokka var blitt tre så stod han der enda. Folk var drita fulle, og alle var på jakt etter en drosje for å komme seg hjem. Han nektet å ta passasjerer før han var ferdig.
Det endte med at jeg måtte ringe å bestille drosje til kundene. Jeg nevnte da til sentralen at han stod der. Sentralen insisterte på å snakke med han, men han nektet.
Den natta lærte nok både jeg, sentralen og kunden noe om spillegalskapens virkninger på et menneske.
18 september, 2007
Misforståtte
Prinsesse Sprettball og jeg har hatt en diskusjon om misforståtte navn.
Hun påpekte at Gnostisk høres ut som godterier. Jeg må nok gi henne helt rett i at det minner mer om godterier enn en urgammel mysteriereligion.
Det samme med den svenske gatekjøkken kjeden Sibylla. Mange tror Sibylla bare er et svensk kvinnenavn, som har vært brukt gjennom flere århundrer. Virkeligheten er at Sibylla er et navn på en hemsk kjønnssykdom.
Hvilke andre ord er det som egentlig høres ut som noe annet?
16 september, 2007
Jobbhistorie 2
Fisken ankom frossen, lempet på paller. Så ble pallene med fisk stablet inne på fryselageret. Jeg ble sendt inn med trucken for å hente en ny palle med fisk.
Siden dette var en av de første gangene jeg kjørte truck etter at jeg hadde fått mitt truckførerbevis, var jeg ikke helt stødig...
Jeg plukket en palle helt øverst oppe. Kjørte inn gaflene under pallen. Løftet den opp fra pallen under. Rygget bak, og begynte å senke gaflene.
Når jeg senket gaflene hadde jeg trykket spaken helt inn. Noe som gav pallen litt for god fart på vei ned. For å bøte på dette slapp jeg spaken helt opp.
På pallen lå det ett halvt tonn med fisk, som hadde god fart nedover. Når gaflene bråstoppet, ville ikke fisken bråstoppe like fort.
Resultatet var at pallen rett og slett knakk. Den delte seg i to. Ett halvt tonn med fisk ble på et øyeblikk spredd ut over hele fryselageret.
Derved måtte jeg tilbringe den neste halvtimen på å løpe rundt i 20 minusgrader, og stable frossen fisk på en ny palle. Det må vel være en lærepenge.
Siden dette var en av de første gangene jeg kjørte truck etter at jeg hadde fått mitt truckførerbevis, var jeg ikke helt stødig...
Jeg plukket en palle helt øverst oppe. Kjørte inn gaflene under pallen. Løftet den opp fra pallen under. Rygget bak, og begynte å senke gaflene.
Når jeg senket gaflene hadde jeg trykket spaken helt inn. Noe som gav pallen litt for god fart på vei ned. For å bøte på dette slapp jeg spaken helt opp.
På pallen lå det ett halvt tonn med fisk, som hadde god fart nedover. Når gaflene bråstoppet, ville ikke fisken bråstoppe like fort.
Resultatet var at pallen rett og slett knakk. Den delte seg i to. Ett halvt tonn med fisk ble på et øyeblikk spredd ut over hele fryselageret.
Derved måtte jeg tilbringe den neste halvtimen på å løpe rundt i 20 minusgrader, og stable frossen fisk på en ny palle. Det må vel være en lærepenge.
Abonner på:
Innlegg (Atom)