Hvilken hverdagsjuss ønsker du?

Siden jeg er en vaskeekte nerd (selv om jeg kun bruker lesebriller), så ser jeg løsningen mange juridiske problemer, som jeg tidligere syntes var vanskelig.

Spørsmålet da, er hvilke emner er det ønskelig at jeg skal belyse gjennom en hverdagsjuss artikkel?

Bare kom med innspill!

Å kjøpe bolig - å ta forbehold

Du har kommet til det stedet i livet at du vil etablere deg. Du skal kjøpe bolig (hus). Du har lest gjennom en del prospekter på boliger. Du har bestemt deg sånn høvelig for hva du vil ha. Du har vært i banken å fått lån.

Du skal nå velge hvilket hus du skal kjøpe, du skal by og du skal kjøpe huset.

Jeg tenkte jeg skulle gi noen generelle råd om dette.

La oss begynne med budrunden.

Det øyeblikket du har levert inn budskjemaet så er du bundet. Å være bundet betyr at du er rettslig forpliktet til å gjennomføre handelen. Om du feks ikke kan innfri, eller du har glemt å tenke på noe, så kan du bli erstatningsansvarlig for selgerens tap. Det betyr at om du likevel ikke kan kjøpe huset, og selgeren så må selge det til noen andre for en lavere pris, må du betale ikke bare mellomlegget, men også eventuelle ekstra meglerhonorarer.


Derfor, ta alltid forbehold i budskjemaet.

Om du har lån i husbanken, så krever de å få godkjenne boligen. Du må derfor i budet ta forbehold om at husbanken godkjenner huset.

Om det står noe i papirene som for deg er uklart, så tar du forbehold om det punktet.


I teorien så kan du ta et forbehold om alt mulig. Du kan feks ta forbehold om at du vinner i lotto. (Jeg kjøper huset for 6 millioner, dersom jeg i løpet av den neste måneden skulle vinne over 5 millioner i lotto...).

Når du har tatt forbeholdet ditt, så vil virkningen være at budet kun binder deg, dersom forbeholdet slår inn/ikke slår inn.

Så husk: tenk gjennom hvilke forbehold du må ta, og skriv disse ned på budskjemaet.

Hvordan få kompisene i fengsel.

Ja, dette er i ytterste ytterkant av hverdagsjussen. Likevel, om du skulle ønske å få kompisene dine i fengsel har jeg oppskriften:

Det første du gjør er å etablere en felles fiende. La oss si det lokale parkeringsselskapet. Du jekker opp kompisene dine på hvor ille parkeringsselskapet er. Og forteller kanskje noen hårreisende historier om hvordan de gjemmer seg rundt hjørnet, og venter til folk ar gått fra bilen for så å løpe til for å gi en bot.

Når fienden er etablert, så får du dem med på en grusom plan om en kriminell handling. Mitt eksempel er som følger:

Dere anskaffer en tønne sprengstoff. Denne plasseres utenfor kontoret til parkeringsselskapet. Timeren stilles inn på å eksplodere klokken 07.00 på morgenen, akkurat når den grusomme sjefen kommer inn.

Denne planen gjennomfører dere i fellesskap. Den rettslige konsekvensen av dette er at selv om tønnen ikke skulle detonere vil dere i fellesskap bli dømt for forsøk på overlagt/forsettlig drap.

Nå kan du kanskje innvende at en slik plan vil sende en selv også i fengsel.

Det er her det geniale (eller grusomme om du vil) kommer inn i bildet.

Etter at tønnen er plassert, og dere har forlatt åstedet, så ringer du til politiet. Du forklarer hva dere har planlagt, og du avverger ved det at tønnen går av.

Siden du har avverget denne grusommheten ved å avbryte forsøket slipper du straff. Det er nemlig en regel i norsk rett om at den som forsøker på en kriminell handling, og så avbryter forsøket, og avverger konsekvensen av det slipper straff.

Kompisene dine derimot, de har ikke avverget forsøket. Ved hjelp av din forklaring vil alle detaljene komme på bordet. De ender derfor opp med en dom på forsøk på overlagt drap. Du, som har iscenestatt det hele, planlagt det, dratt kompisene med på det slipper unna.

Lykke til med kompissviket.

PS. Om dere blir avslørt før du har fått ringt politiet, så er du i trøbbel...

Etnisk diskriminering

Mitt inntrykk er at fram til etter 2. verdenskrig dreide kriger seg stort sett om land. At en nasjon gikk til krig mot en annen for å utvide sitt territorium, og får å øke makten til herskerne.

Etter 2. verdenskrig synes dette å ha endret seg. De siste 20 årene har det vært en rekke kriget som har blitt ført på grunnlag av etnisitet.

Det tidligere Jugoslavia var et land med mange folkegrupper. Landet ble delt inn i flere mindre land basert på hvor flertallet av de ulike etniske gruppene bodde. Denne inndelingen gjorde at i hvert av landene bodde det folk med bakgrunn i en annen etnisk grupp. Krigen på midten av 90 tallet oppstod fordi en folkgruppe ville fjerne innbyggerne fra en annen folkegruppe fra et territorium. Dette skjedde ved fordriving og massedrap.

Når en person behandles dårligere fordi denne tilhører en spesiell folkegruppe er dette etnisk diskriminering.

Etnisk diskriminering finner sted i mange ulike grader. Fra etnisk rensing, dvs at en fjerner (likviderer) andre etnisiteter fra et område til at en forakter og snakker stygt om noen fordi de tilhører en annen etnisitet.


Tidligere tiders behandling av jøder har vært typisk etnisk diskriminering.

En kunne tro at en gjorde et oppgjør med det da staten Israel ble opprettet. Nå hater en ikke jøder på grunn av deres etnisitet, men på grunn av politikken til staten Israel. Hvorvidt dette er reelt eller et vikarierende motiv er jeg usikker på.

Uansett viser måten en i dag behandler sigøynere på at vi ikke er ferdig med etnisk diskriminering. Vi er heldigvis så siviliserte at vi ikke tar livet av dem (selv om det er under 40 år siden det var offentlig politikk å tvangssterilisere dem).

Likevel ser jeg helt klart at Sigøynerne i dag blir etnisk diskriminert på samme måte som jødene har blitt gjennom historien.

Dette vil ikke jeg være med på.

Sigøynerne - de moderne jødene

I Tromsø var det et par sigøynere som spilte trekkspill for å tjene noen slanter. I tillegg har vi noen tiggere som er sigøynere. Det har vært debatter om disse i lokalavisene, og folk har vist forakt mot disse. En har vært oppfordret til å ikke gi til disse, fordi en da gir til organisert kriminalitet. Stakkaraene som har spilt trekkespill har fått forbud mot dette av politimesteren.

Før jeg går videre vil jeg gi et utdrag fra Wikipedia.no sin historikk om Sigøynere:


"Sigøynerne har alltid vandret rundt. De stammer opprinnelig fra India, hvor de var en stor gruppe som skulle underholde på palassene med sang, dans og jøgleri. Rundt år 800 var deres tjenester ikke lenger ønsket. De ble forfulgt - jagd vekk fra jobbene og samfunnet. De flyktet ut av India via Midtøsten til blant annet Egypt, og derfra videre til Europa...

Sigøynerne ble ofte tett knyttet til det okkulte, ukjente og farlige. En annen vanlig fordom var at alle sigøynere var lommetyver.

Sigøynerne har gjennom hele historien vært et forfulgt folk. Blant annet kan det nevnes at trolig 500 000 sigøynere mistet livet i konsentrasjonsleirer under andre verdenskrig.Fram til cirka år 1500 var allikevel sigøynerne godtatt som vanlige medlemmer av samfunnet.

De første organiserte sigøynerforfølgelsene man kjenner til startet i 1498. Da vedtok Riksdagen at alle sigøynere skulle utvises fordi de var forrædere av kristendommen. Det ble også lov å ta sigøynere som slaver, og i Russland ble denne loven opphevet først i 1861."

Som den observante leser ser så er det store likhetstrekk mellom sigøynerne og jødene fram til 1948.

De ble anklaget for tyverier og okkultisme. De var ikke til å stole på. De levde på siden av samfunnet. De ivaretok en egen kultur ved siden av det sterkt homogene samfunnet ellers.

Den store forskjellen er at jødene har hatt større økonomisk suksess, og har hatt en mindre perifer rolle i samfunnet ved at de har vært fastboende. Den største forskjellen i dag er likevel at jødene har fått en egen stat.


At en frykter det ukjente er ingen hemmelighet. Siden innbyggerne hverken har kommet tett innpå jødene eller sigøynerne, har disse vært ukjent. Dette har vært med på å skape rykter og at de har fått en rolle som syndebukk.


Min forundring er oppdagelsen av at vi i dag behandler sigøynerne på samme måte som vi behandlet jødene for 200 år siden.

Jødehat

I årene 68 til 70 foregikk den jødiske krig. Denne ble avsluttet med at Jerusalem ble inntatt og brent. Jødene ble deretter spredt utover, i første omgang, hele det romerske riket.

Fra år 70 til år 1948 levde jødene i diaspora (atspredelse). De levde i mange ulike land. De holdt sammen som folkegruppe, de tok vare på tradsisjonene, samtidig forsøkte de å leve i de samfunnene de var i.

I løpet av disse 1900 årene ble jødene hatet. Det finnes et eget ord for jødehat - antisemitisme. Eksemplene på utslag av jødehat er for mange til at jeg kan gå inn på det. Noen eksempler vil jeg nevne.

Da Norge fikk sin Grunnlov i 1814 fikk jødehatet sitt uttrykk ved en egen grunnlovsbestemmelse som forbød jøder adgang til riket.

Under den spanske inkvisisjon ble jøder systematisk sporet opp og drept.

Når ulykker skjedde i landsbyene i Europa fikk jødene skylden.

Før og under 2. verdenskrig ble i alt 7 millioner jøder drept.


Den skylden verden hadde opparbeidet seg mot jødene resulterte at de i 1948 fikk en egen stat. Etter at de fikk den egne staten har jødehatet fortsatt. Det moderne jødehatet er imidlertid fokusert på staten Israels politikk.


Uansett hvilken side en tar i denne debatten er i allefall det moderne jødehatet noenlunde saklig. De blir i mindre grad diskriminert for sin etnisitet, og heller for det en mener er jødenes stats politikk.

Kondomer

Jeg har fått jobb som seminarleder for førsteårsstudenter.

I går hadde jeg første dagen på jobb. Dette innebar en omvisning på blant annet studentrådgivnnga.

På vei ut av studentrådgivninga plukket jeg med meg tre kondomer, og puttet disse i lommma (kjekt å ha).

Da jeg var kommet ut, ser jeg gliset til flere av studentene jeg var lærer for. Så tenker jeg: Kanskje det var litt uheldig å plukke disse med seg når jeg var på jobb.


La oss håper det blir sett på som en forbilledlig handling om å unngå kjønnssykdommer og ikke et utslag av konsekvenser av glemte p-piller i et ekteskap...

Hvordan komme seg ut fra psykiatrisk (2)

Forrige post beskrev hvordan man kommer seg ut fra psykiatrisk ved å bruke makt. Nå innser jeg at ikke alle har fysikken til å klare dette. Her kommer måten å komme seg ut for de som er litt mer pinglete bygd.

Denne utbryterteknikken forutsetter to ting:
1. Du er innlagt på tvang, uten at du vurderes å være til fare for deg selv eller andre.
2. Du lider ikke av en alvorlig spiseforstyrrelse.


Teknikken er ganske enkel. Du avleverer følgende erklæring:

"I protest mot tvangsinnleggelsen begynner jeg i dag sultestreik. Sultestreiken vil vare fram til jeg blir sluppet ut".

Psykisk helsevernloven gir bare hjemmel til å tvangsfore den som har en alvorlig spiseforstyrrelse. Psykehuset kan derfor ikke tvangsfore deg.

Pasientrettighetsloven uttrykker eksplisitt at pasienter som sultestreiker ikke skal tvangsfores. Psykehuset har etter dette ikke lov til å tvangsfore deg.

Når du har sultestreiket en tid, vil du (husk at du er for tynn til å bruke vold, så det bør gå fort) bli så tynn at det oppstår en fare for din helse.

Psykehuset står da i den situasjonen at de ved å holde deg innlagt utsetter deg for helserisko. Dersom de holder deg innlagt så lenge at du skulle feks bli skadet eller dø av sultestreiken vil de ansvarlige miste sine lege bevillinger og psykehuset vil få en seriøs stripe i lakken.

Psykehuset vil derfor være tvunget til å slippe deg ut omtrent når du når idealvekten.

Foreldelse av seksuelle overgrep mot barn

Sigrun skriver i sin blogg:
"Noe av det mest tragiske ved straffeordningen vår er foreldelsesfristen for volden barn utsettes for, og som påfører langt alvorligere psykologiske skader enn vold mot voksne. De fleste tilfeller oppdages ikke mens de pågår. Når så det voksne offeret anmelder, er det mange ganger for sent." http://stomm-blog.blogspot.com/2008/06/straffens-betydning.html

At det er for sent viser til reglene om foreldelse.

Basert på dette vil jeg dele noen refleksjoner rundt spørsmålet om foreldelse av seksuelle overgrep. Denne posten blir dessverre litt for lang, så den passer kanskje best for spesiellt interesserte.

Tanken bak foreldelse er kort fortalt: Når en har gjort en straffbar handling og dette enten ikke oppdages eller ikke anmeldes, så går forbryteren rundt med en frykt for å bli tatt. Denne frykten begrenser forbryterens normale liv. Lovgiver mener at når det har gått en tid, som varierer etter forbrytelsens grovhet, så skal forbryteren få legge det bak seg. Gjort er gjort og spist er spist. Det skal kunne settes en strek i sanden.


Foreldelsesfristene:
Straffelovens § 67 første ledd lyder:
"Fristen for foreldelse er:

2 år når den høyeste lovbestemte straff er bøter eller fengsel inntil 1 år,

5 år når den høyeste lovbestemte straff er fengsel inntil 4 år,

10 år når den høyeste lovbestemte straff er fengsel inntil 10 år,

15 år når tidsbestemt straff inntil 15 år kan idømmes,

25 år når fengsel inntil 21 år kan idømmes."

En kan kort si at jo grovere forbrytelsen er, jo lengre fengselsstraff får den, og jo lengre tid tar det før forbrytelsen foreldes.

Disse reglene er ufravikelige.


Spørsmålet blir fra når fristen skal regnes.

Fristen har to tidspunkter.
Det ene tidspunktet er når den avbrytes. Foreldelsen avbrytes nå det tas ut siktelse mot forbryteren. Den avbrytes altså ikke når forholdet anmeldes, men når siktelse tas ut.


Det neste spørsmålet er når foreldeslesfristen begynner å løpe.
Hovedregelen i strafferetten er at foreldelsen løper fra det tidspunktet den straffbare handlingen opphørte. Det betyr at ved langvarige og sammenhengende overgrep mot barn vil også de første overgrepene kunne straffes dersom det er tatt ut siktelse før de siste overgrepene er foreldet.


Om en tenker seg et enktelstående overgrep mot et barn på 5 år. Strafferammen for dette er 10 år (når det ikke er spesiellt grovt, eller gjentatt, eller spesiellt smertefullt. Foreldelsesfristen settes da til 10 år. Forholdet blir da foreldet før den krenkede fyller 16 år.

Et barn på 15 år har sjelden modenheten til å forstå hvilket overgrep den er utsatt for. Barnet har heller ikke motet og motivasjonen for en anmeldelse. Vurdering av anmeldelse vil vanligvis ikke skje før etter at barnet er myndig, og da er det for sent.


Stortinget tok på slutten av 90 tallet opp denne problemstillingen. En innførte en lovendring som sa at tidsfristen for overgrep mot barn skal begynne å gå fra barnet blir myndig.

I mitt eksempel vil forholdet da bli foreldet på dagen da den krenkede fyller 28 år. I de groveste tilfellene vil foreldelsen først inntre på 43 års dagen (18 + 25).

Denne lovendringen trådte i kraft fra 1. november 1998.

Grunnlovens prinsipp om at lover ikke skal gis tilbakevirkende kraft gjør at den alminnelige måten å forstå denne lovteksten på er at overgrep som har opphørt før 1. november 1998 foreldes basert på de normale frister.

For overgrep som har opphørt etter 1. november 1998 løper foreldelsen fra myndighetsdagen.


Spørsmålet som jeg ikke har sett vært reist i Rettspraksis, Forarbeidene eller Juridisk litteratur er om det kan åpnes opp for at denne bestemmelsen skal gis tilbakevirkende kraft.

I juridisk litteratur sies det at bestemmelsen om tilbakevirkende kraft har sin primære virkning på lovbud som gis for å ramme allerede begåtte straffbare forhold. Grunnloven sensurerer myndighetenes adgang til å straffe noe de mener er galt, men som det ikke fantes en lov mot på lovbruddets tid. Det er dette som er kjernen i grunnlovsbestemmelsen.

Vårt spørsmål er i periferien. Vi snakker om et forhold som på det aktuelle tidspunktet var straffbart. Forholdet ble på det tidspunktet ansett som grovt.

At det allerede da var en grov forbrytelse gjør at forbryterens interesser ikke er særlig beskyttelsesverdige.

At Stortinget har bevisst endret problemstillingen med ønsket i tankene om at de ikke skal slippe unna gjør at også lovgiverviljen støtter en slik endring.

Jeg har ikke sett hvordan Høyesterett eller EMD har behandlet andre saker om tilbakevirkende kraft i detalj, men det hadde vært interessant å undersøke dette.

Basert på resonementet så langt vil jeg si at spørsmålet i det minste er verdt å reise for domstolene. Det krever imidlertid en del utgreining først for å se om det kan holde.

Databruk og trosretninger

Kalvinister tror at alt er forutbestemt. Dette betyr at om ulykken rammer, så var det fra tidenes morgen bestemt at det skal være slik.

Når jeg vet dette blir følgende sitat fra blabla veldig morsomt:


"Forfatteren Umberto Eco skrev i sin tid at Macbrukere er katolikker, mens MS-DOS-brukere er protestanter, eller nærmest kalvinister."

Så hvilken retning tilhører Linux brukere? Trosbevegelsen?

Hvordan komme seg ut fra psykiatrisk? (1)

Se for deg at du av en eller annen grunn blir tvangsinnlagt på psykiatrisk avdeling. Dørene låses bak deg og du har mistet din frihet.

Så sitter du der på rommet ditt og lurer på hvorfor i all verden du er der, og hvordan du skal komme deg ut derifra.

Juridisk kan jeg se to måter å komme seg ut derifra på.

Den første, som jeg presenterer her er å komme seg ut med vold.

Det du gjør er å ta tak i en ansatt, bruker så lite vold som mulig, du holder denne som gissel, mens du låser deg ut derifra. Da lar du den ansatte gå, og du er fri.

Så kan det innvendes: Det er da vitterlig ulovlig å både nytte vold og å ta noen som gissel.

Joda egentlig så er det jo det.

Likevel: Dersom du ikke har en alvorlig sinnslidelse (et av kriteriene for å være tvangsinnlagt) så er du holdt der ulovlig. Det er da snakk om en ulovlig frihetsberøvelse. Du kan da sammenligne det med at du har blitt holdt innestengt et hvilket som helst sted. En må da betrakte innestengelsen som et angrep mot deg, som du lovlig har rett til å forsvare deg mot. Forsvaret må ikke være uproporsjonalt og det må være tilbørlig. Du kan altså feks ikke drepe noen. Nødverge kalles dette.


Om vi tenker oss det motsatte. Du har en alvorlig sinnslidelse. Siden du lurer på hvorfor du er der, og vil ut, så har du en sterkt forvrengt virkelighetsoppfattning. Du er virkelig syk. Denne psykosen, alvorlige sinnslidelsen, gjør at du ikke vil være strafferettslig tilregnelig. Så om du gjør et slikt rømningsforsøk som jeg har beskrevet, så vil du nok fint slippe unna med det.

Om å bli påkjørt av en Latvier

Se for deg at du kjører tur i bilen din. Så kommer det en utlending, feks en latvier eller en polakk, eller bil fra et annet land langt borte.

Bilene deres kræsjer. Det er åpenbart for alle at det var utlendingens skyld. Dere fyller ut papirer, og er skjønt enige.

Etter som tiden går stusser du over at du ikke får utbetaling fra forsikringsselskapet. Eller du oppdager at du må betale egenandel og bonustap, for en skade du ikke er skyld i.

Du ringer forsikringsselskapet ditt, som vennlig forklarer deg at de ikke klarer å få tak i utlendingens forsikringsselskap, og ikke får oppgjør derifra.

Du ender da opp med å ta regninga.



Spørsmålet blir da hvordan du skal unngå denne situasjonen.

Når utlendingen har reist, så er det i praksis lite du kan gjøre. Å starte en rettsprosess i Latvia er formålsløst.

Dette gjør at du må være føre var i et slikt tilfelle.

Mitt råd er som følger:

Med en gang kollisjonen har skjedd ringer du politiet, og ber de komme til ulykkesstedet.

Når politiet har kommet forklarer du at siden det ikke er din skyld, og skadevolderen er i en utenlandsk registrert bil har du ingen sikkerhet for å få det oppgjøret du er berettighet på.

Du forklarer politiet at du nå vil benytte deg av din "retensjonsrett".

Retensjonsrett er når du holder tilbake en annens eiendel til sikkerhet for ditt eget krav. Det er dette bilverkstedet utøver når de ikke utleverer bilen til deg etter en reparasjon før de har fått sikkerhet for betaling.

Du tar da bilnøklene til utlendingens bil. Du bestiller en viking eller naf bil til å transportere bilen til et sted du kan oppbevare denne.

Bilen har du da rett til å beholde fram til du har fått sikkerhet for at kravet vil bli dekket. En slik sikkerhet er enten kontanter eller en skriftlig dokumentasjon fra en tredjepart som erklærer at denne påtar seg ansvaret.

Dersom du ikke mottar en slik sikerhet vil du etter en tid (3 måneder?) ha adgang til å selge utlendingens bil og evt. andre eiendeler du tar retensjonsrett i for å dekke ditt krav.

Salget må skje på en forsvarlig måte. Det vil være fornuftig å overlate dette til feks et bilauksjonsfirma.


Så lykke til med framtidige møter med utenlandske biler!

Tandemsykkel

I dag så jeg en tandemsykkel.

Jeg har alltid hatt lyst til å prøve en tandemsykkel.

Så tenkte jeg på min begredelige form. Tenkte at stakkars den som skulle sykle sammen med meg, som måtte trekke ekstra for meg.

Løsningen for min tandemsykkeldrøm er da en av to:

Enten bli i bedre form.

Eller tandemsykle med Thor Hushovd...


Er han hyggelig?

Bloggers forvirrende datoer...

Jeg har laget en seire med artikler om rettshistorie, for sette en del ting i samfunnet og jussen i en større sammenheng.

Jeg forsøker da å publisere en slik artikkel om dagen. Så viser det seg at om jeg publiserer en på ettermiddagen, og en på morgenen neste dag, så kommer de inn på samme dato. Og om jeg publiserer en på morgenen den ene dagen og en på kvelden den neste dagen, så kommer det opp at det er to dager mellom disse.

Dette må selvsagt skyldes at blogger.com sine datoer er laget et sted i amerika. Forståelig, men likevel irriterende.

Et oppgjør på landsbygda på 1800 tallet og moderne voldgift

En engelsk turist beretter om en lokal tvisteløsning på den norske bygda på 1800 tallet.

Saken var at Leif skulle fiske i den lokale innsjøen. Ute på innsjøen så han garnene til Kåre. Han hadde i lengre tid irritert seg over at Kåre var med å fiske opp all fisken, og at han tok de beste fiskeplassene. Leif tok da opp kniven og skar i stykker Kåres garn.

Hva som hadde skjedd kom fram i det åpne, og bygdas folk hadde to valg. De kunne anmelde saken eller ordne opp selv. Om de anmeldte ville Leif betale en bot, og erstatning til Kåre. Leif hadde imidlertid ikke råd til begge, så en anmeldelse ville ikke hjelpe Kåre.

Leif og Kåre plukket da ut 6 menn hver, som den andre aksepterte, til å løse i saken mellom dem. Etter at partene hadde lagt fram sin sak, og vitnene hadde sagt hva de hadde å si, trakk mennene seg tilbake for å komme til en avgjørelse. Denne avgjørelsen var enstemmig.

Leif ble pålagt å bøte (reparere) Kåres garn.


Denne beskrivelsen er sammenfallende med hvordan tinget kunne løse tvister mange hundre år siden. Beskrivelsen viser at på landsbygda ble sivile saker (mellom to private parter) løst på minnelig vis, mens straffesaker ble overlagt til kongen.

Ordningen minner om dagens ordning med voldgift som er vanlig i næringslivet. Et rederi har bestilt en båt, og verftet leverer den for sent og noe er galt med båten. Hver av partene oppnevner da en domsmann som skal løse tvisten. Disse domsmennene må aksepteres av den andre. Domsmennene velger selv en tredjemann som skal være rettens formann. Disse tre er da voldgiftsdommen. Disse oppnevner da de nødvendig sakkyndige, og partenes advokater prosederer saken for voldgiftsretten. Voldgiftsretten arbeider raskt, men likevel grundig.

Voldgiftsretten kommer fram til en endelig dom, som begge partene er pliktige til å etterleve. Denne dommen kan ikke ankes, og kan bringes inn i det offentlige rettssystemet for å tvangsgjennomføres om partene ikke frivillig underkaster seg denne.

Som en ser så går det noen lange linjer i det norske rettssystemet.

Fra selvtekt til erstatning til straff

I det primitive samfunnet var selvtekten rådende. Den som var sterkest kunne gjør med de andre som en selv ville.

Dette gjorde at folk søkte trygghet i større grupper. Disse gruppene bestod av storfamilien. Det kunne også skje at flere storfamilier slo seg sammen. Dette ble kalt for en klan. Dette gjorde at ens styrke ikke bare var sin egen styrke, men styrken til sin klan.

Det var likevel ikke helt anarki. En kan tenke seg at et ungt og dumt medlem av den sterkeste klanen gjorde noe som utløste vrede hos den nest sterkeste klanen. For klanlederen ville det da ikke alltid være slik at han støttet opp rundt det unge og dumme medlemmet. Det hadde en pris å forsvare et klansmedlem, og ikke alltid var en villig til å betale denne prisen.

Det var slike tilfeller som gjorde at klanslederne møttes og ble enig i minnelighet om at overtrederen skulle betale erstatning. Da lærte den unge og dumme. Klanen slapp å risikere noe. Den forulempede fikk oppreisning. Alle var fornøyd.

Når en fikk tingene supplerte de klanene i dette konfliktløsningen. SItuasjonen var da at klanen ville stå mot bygda dersom klanen ikke ville rette seg mot tingets bestemmelse. Dette gjorde at klanen fortsatt hadde urimelig makt.

Etter som kongen fikk mer makt overtok denne maktutøvelsen fra bygda/tinget. Dette gjorde at tingets avgjørelser i større grad ikke var styrt av frykten for den sterkeste klanen, men mer etter hva en mente var rett. En ser også at økende lovgivning også fikk innflytelse på dette.

Med kongens inntreden ser en også at lovbryterens situasjon blir verre. Tidligere måtte han bare betale erstatning for sin overtredelse. Nå måtte han i tillegg betale bøter. Bøtene var vanligvis i en slik størrelsesorden at lovbryteren måtte gå fra både hus og heim.

En ser da at reaksjonen mot lovbryteren endret seg fra å ha et gjennoprettende preg til å ha et pønalt (straffende) preg.

Siden kongens bøter ofte var større enn erstatningen, og bøtene gikk foran erstatningen, var det ofte både i lovbryterens og i offerets interesse å løse opp i konflikten uten å dra inn offentlig maktapparat.

Utviklingen gjorde at kongen likevel fikk en større og større rolle. Straffen ble mer selvsagt og selvtekten ble mindre og mindre.

Framveksten av et offentlig maktapparat

Jeg har tidligere vist hvordan lovene ble til og hvordan retten ble håndhevet. Vi så at forbryteren ble pågrepet og straffet av bygdas menn. I dagens samfunn vil det være politiet og kriminalomsorgen som pågriper og straffer forbryteren.

Hvordan gikk vi fra selvtekt til et offentlig maktapparat? Problemet for bygdas folk var at selv om de gikk sammen i en flokk for å ta en forbryter, så kunne forbryteren likevel bite hardt fra seg. En må tenke seg at det var et ubehagelig oppdrag å skulle ta livet av en ubotamann.

Problemet for kongen var at han var svak. Han hadde lite penger, lite folk og lite innflytelse.

Utviklingen skjedde gradvis. Den svorne skriveren (sorenskriveren)ble innsatt av kongen. Gjennom lovgivningen ble den skyldige pålagt bøter. Bøtene ble innbetalt til kongen. Når kongen fikk bøteinntektene, økte kongens penger og hær. Derved økte også kongens innflytelse.

Når kongen mottok bøteinntektene ble også kongen i stand til å selv straffeforfølge den kriminelle. Dermed fikk bygdas folk en avlastning, de slapp den ubehagelige oppgaven.

Etterhvert som utviklingen fortsatte ble selvtekt etterhvert unntaket enn hovedregelen.

I dag er det tillatt med nødrett, men ikke selvtekt. Dette betyr at en har rett til å forsvare seg mot en ellers uungåelig fare med den nødvendige makten. Likevel så kreves det at det skal være en fare eller et angrep. Dette gjør at om det er tid til å vente på at rettsapparatet/politiet griper inn, så er det forbudt å selv gripe inn.

Mye har altså skjedd på 1000 år.

Hvorfor menn kan bruke 45 minutt på do

Egentlig er det elementært. I motsetning til kvinner har menn et behov for å være alene.

Det er sagt at menn er som vaffler. Vafflen har masse små rom. Mannen er i bare ett av disse rommene om gangen. Noen rom er for eksempel forbeholdt fag, andre for barn, andre igjen forbeholdt å snakke med dama.

Det spesielle er at noen av disse rommene er tomme. Det er ingenting der. Mannen har behov for å være i disse rommene i blant. Etterhvert som mannen blir presset på flere og flere områder, så er det bare et sted der mannen kan få være i dette tomme rommet.

Det er på do.

Magnus Lagabøtes landslov

Norges Konge på slutten av 1200 tallet het Magnus Lagabøte. Tilnavnet (Lagabøte) kommer av to ord. Det ene er lag, altså lov eller rett. Det andre er bøte, altså reparere eller lage.

Lovgivning var (og er) en kunst. En god lov var mye verdt. Magnus Lagabøte hadde juridisk utdanning fra Europa. Han var lidenskapelig opptatt av lovgivning.

Han samlet sammen eksemplarer av de ulike lovene i langet. På basis av Gulatingsloven, Frostatingsloven og en rekke andre tings lover, samt lover fra Romerretten utarbeidet han vår første landslov.

Siden det var tingene som kunne gi lover, og ikke Kongen var Magnus Lagabøte avhengig av å få tingenes godkjenning. Magnus Lagabøte samlet da sammen troppene sine. I all sin kongelige prakt, fulgt av et mektig hærfølge red Magnus Lagabøte inn på de ulike tingene. Som konge kunne han foreslå "lagbøter", altså rettslige endringer. Men tingene måtte vedta dem. Når Lagabøte møtte fram slik han gjorde, så var realiteten at Tingene ville utsette seg for livsfare om de ikke vedtok Kongens lovforslag. Prosedyren ble fulgt på de ulike tingene i hele landet.

Resultatet er Magnus Lagabøtes landslov av 1274/76.

Bare 75 år etter at denne loven kom ble Norge overmannet av Svartedauen. Dette satte landet langt tilbake. Svartedauen medførte at Norge kom i Union med Sverige og Danmark (Kalmarunionen). Norge gikk deretter over til å være en Dansk provins.

I hele denne perioden altså fram til 1604 hadde Norge bare en lov, og det var Magnus Lagabøtes landslov. Når den danske kong Christian IV skulle gi en lovgivning som var gyldig for den norske provinsen, gav han det vi kaller Christian IV Norske lov. Denne loven ble gitt i 1604. Loven var en ren oversettelse av Magnus Lagabøtes landslov.

Etter at Norge ble selvstendig i 1814 har Christian IV Norske lov blitt erstattet mer og mer av nyere lovgivning. De siste delene av Norske lov forsvant ut av den store røde rett før Krigen i 1945.

Vi må etter dette konkludere med at Magnus Lagabøtes landslov er den lovgivningen som har hatt størst påvirkning på Norge gjennom alle tider.

Borgerkrigene og de regionale ting

I hver bygd var det et ting. Fra hvert av tingene ble det sendt ut representanter til større ting. Etterhvert fikk vi Frostating i Trøndelag, Gulating i Hordaland og noen andre ting.

Frostating var da det tinget som samlet utsendinger fra alle tingene som sognet til Frostating. Frostating var den høyeste innstansen i det området. I realiteten var da Norge delt opp i flere riker, ett rike for hvert ting.

På barneskolen lærte vi at Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike. I realiteten samlet han Rogaland og noe av Hordaland/Vest Agder.

På 1200 tallet hadde vi borgerkrigsperioden. Dette var en periode på flere tiår der de ulike delene av landet kjempet mot hverandre. Det framstod i denne perioden en rekke tronpredendenter. Dette var menn som hevdet at de var av kongeslekten, og at de derfor skulle være konger. Dersom disse fikk tilstrekkelig etterfølgere, hadde de også en maktbase. Med denne maktbasen la de seg i krig med andre tronpredententer. Dette medførte borgerkrigene.

Rundt 1260 sluttet borgerkrigene, og Norge gikk da tilbake til at det var de ulike tingene som styrte. Det var i realiteten ingen som kunne bestemme over de regionale ting. Feks var Frostating den høyeste autoritet i de landområdene som sognet til Frostating.

Basert på de sakene som kom fram for tinget utviklet det seg etterhvert en praksis om hvordan ulike saker skulle behandles. Basert på de ulike tilfellene (kasus) oppstod det mange eksempler på hvordan tilfellene skulle behandles (kasuistikk). Dette ble av den Svorne skriveren (Sorenskriver) nedskrevet. Dette dannet etterhvert lovene. Lovene fikk navn etter hvilket ting de var fulgt. Vi fikk således Gulatingsloven og Frostatingsloven. I dag har vi bevarte deler av disse lovene.

Tinget - domstol og folkeforsamling

En gang vikingen Gange Rolv red langs gaten, tok han opp sverdet sitt og kappet hodet av en kar. Han ble spurt hvorfor han gjorde det. Svaret var: "Han stod så lagelig til for hugg."

Samfunnet ble etterhvert bedre organisert. På alle bygder fikk en "ting". Det
gammelnorske ordet "ting" kommer av verbet "tinge" som vi har vårt "betinge" fra. Ordet "tinge" kan best oversettes til forhandle.

Når det oppstod en konflikt mellom to menn i bygda som de ikke klarte å løse selv ble saken bragt for tinget. I tinget hadde saken to utfall. Enten kom tinget fram til en enstemmig avgjørelse, eller så ble saken avvist.

Når saken ble avvist ble det i praksis opp til styrkeforholdet mellom partene hva som skjedde videre. Altså den sterkestes rett.

Der tinget kom til en enstemmig avgjørelse, kunne den ene parten feks bli pålagt å betale erstatning til den andre. Dersom erstatningen da ikke ble betalt, så satte en seg opp imot hele lokalsamfunnet. Hele bygda kunne da gå til den erstatningspliktige og utøve den nødvendige makten for at tingets avgjørelse skulle settes i live.

Om vedkommende feks ble ubotamann (lovløs), så ble han forvist fra bygda. Om han da ble sett igjen i bygda kunne hvem som helst rettmessig (dvs. uten frykt for blodhevn) ta livet av den dømte.

En ser gjennom dette at det vokser fram et halvoffentlig straffeapparat.

Partene har selv ansvaret for å tiltale den de mener å ha et krav mot.
Samfunnet (Tinget) dømmer i saken.
Samfunnet (Bygda) sørger for at straffen blir gjennomført.

Vikingtidens erstatningsrett

Om vi tenker oss at tre karer som lever under vikingtiden drar ut til et fuglefjell for å sanke egg. De knytter et tau rundt livet på den ene, mens de to andre står ovenfor og sikrer. Så skjer katastrofen. De som holder glir i den våte mosen, de mister tauet og stakkaren som hang i tauet faller ned i avgrunnen.

Tilbake sitter enka og fire små barn. For at enka skal ha mulighet til å klare seg tar de to overlevende på seg ansvaret og bidrar til enkas hushold.

Samfunnet disse levde i var lite og trangt. Det fantes ikke noe offentlig maktapparat. Det var kun slekta som kunne forsvare en.

At de tok ansvar for den ulyksalige handlingen må ha vært selvsagt. Det kan nok tenkes at dersom de ikke hadde tatt ansvar så ville resultatet blitt blodhevn og en feide.

Basert på slike hendelser ble det utviklet en sedvane om at den som kunne klandres for en annens død ble erstatningsansvarlig.

Hvorvidt denne hadde skyld (culpa) i hendelsen spilte ingen rolle. Det var således et objektivt erstatningsansvar.

Det ble etterhvert laget lover om dette. Enkelte av disse eldste norske lovene har blitt bevart.

Lyden av barnemishandling?

Familien er på ferie. Sønnen sover. Bigdaddy er enda våken.

Plutselig roper Sønnen, med høy, skingrende stemme, full av frykt:

S: Nei pappa, nei pappa. Ikke gjør det pappa.

Bigdaddy reiser seg opp, går bort til senga til Sønnen. Bigdaddy lurer på hvilke grusomme opplevelser gutten har hatt som kan vekke en slik frykt.


Bigdaddy stryker han over kinnet.

B: Så så...

Sønnen våkner forsiktig opp.

B: Går det bra med deg?

S: Ja, jeg hadde bar en drøm.

B: Hva drømte du?

S: Du satt med en blyant i hånden, og tegnet på et ark.

B: Ja?

S: Så reiste du deg opp, og begynte å tegne på veggen med blyanten.

S: Jeg forsøkte å stoppe deg. Da ropte jeg til deg at du ikke skulle gjøre det.

S: Men det var bare en drøm.


Betrygget over at hylene ikke skyldtes misbruk, men kun stor ansvarlighet i en alder av 4 år, kunne hele familien igjen legge seg til å sove.

Inkompetanse satt i system.

NAV administrerer et fantastisk system som skal hjelpe borgerne. Problemet er at NAV ikke er så dyktige til å administrere dette. Gjennom egne erfaringer, og gjennom å ha bistått mange i møtet med NAV har jeg sett hvordan det fungerer i praksis. Saksbehandlerne kan ikke regelverket de er satt til å forvalte, samt at ting tar ufattelig lang tid.

Jeg har lenge trodd at årsaken til at ting tar for lang tid er at systemet er laget til noe tungvint. I dag skjønte jeg at jeg har tatt feil.

Grunnen til at ting tar tid er at saksbehandlerne rett og slett er trege.

Direktør for levekår og sosiale tjenester, Anne Lieungh, svarte i dag på spørsmål på Aftenpostens nettprat. Hun hadde en time på seg. Så hva rakk hun?

Hun rakk å svare på 8 spørsmål. På flere av spørsmålene svarte hun egentlig det samme. Svarene hun hostet opp var ikke mer avanserte enn at jeg stort sett kunne sagt det samme. Svarene krevde altså ikke noen stor tankekapasitet. Antall spørsmål hun rakk å svare må da i realiteten være begrenset av hvor fort hun klarer å skrive.

Hun skrev 511 ord på 60 minutter.

Til sammenligning skriver jeg i overkant av 1000 ord på 45 minutter når jeg tar notater fra forelesninger. Dette er mer enn 2,5 ganger raskere.


Dagens prestasjon fra NAV direktøren har med andre ord ikke gjort meg mer imponert. Den har heller satt ting litt på plass...

Om diskusjoner, uenighet og konflikt

Jeg har nedenfor hevdet at konflikt er positivt.

Denne påstanden har vært litt uklar for enkelte lesere. Jeg vil derfor begrunne dette.

En vid forståelse av begrepet konflikt omfatter alle uenigheter.

Når folk er uenige kan dette gi seg utslag i at en tar livet av hverandre, eller at en ignorerer dette, eller hva som helst imellom.

Saken er at uenigheter alltid vil oppstå. Når jeg ber guttungen om å legge seg, når kona egentlig ville ha noe annet til middag, når USA bygger et våpenskjold i Polen, når kirken velger den strategien og ikke den, når bedriften velger å ekspandere istedet for å konsolidere.

Det vil alltid være ulie meninger.


Det store spørsmålet er hvordan vi forholder oss til disse uenighetene, eller konfliktene som jeg kaller dem.


Hvordan forholder vi oss til konfliktene som familiemedlemmer, medmennesker, borgere, arbeidstakere, arbeidsgivere, kirkemedlemmer eller kirkeledre?

Måte vi takler konflikter på er avgjørende for vår egen vekst og utvikling og for menneskene og samfunnet rundt oss.

Konflikter er sunt

Konflikter rundt sak og prosess er sunt. Konfliktene (uenighetene) gjør at saken blir mer nøye behandlet. Det blir ikke bare en som bestemmer, men en gruppe får være med å si sin mening.

Som jern slipes mot jern, slik slipes det ene mennesket i det andre (Salomos Ordspråk).

Gjennom konfliktene, skapes det utvikling, og en sunn vekst. Gjennom at andre våger å ta bladet fra munnen å kritisere meg, får jeg muligheten til å bli bedre.

På en av sine misjonsreiser kom Paulus i en så alvorlig konflikt med en av sine medarbeidere at de skilte lag. De fant det ikke lengre hensiktsmessig å fortsette samarbeidet.

Enkelte har kritisert denne medarbeideren, og sagt at han falt i unåde og dratt dette fram som en ekstremt negativ konflikt.

Det er jeg ikke nødvendigvis enig i.

På slutten av sitt liv skriver Paulus et brev, der han drar fram en medarbeider som sannsynligvis er samme person. Han viser til denne som en av sine beste medarbeidere, og omtaler han med kjærlighet.

Dette viser at konflikter også i menigheter kan være sunt.


Det store problemet er og blir når en følelseskonflikt behandles som saks- eller prosesskonflikt. Istedet for at en tar opp hva som er problemet (jeg ble lei meg da du sa/gjorde det og det) tar en opp en sak (Han og er uskikket til sin tjeneste fordi sånn og sånn, eller han har behandlet denne saken uriktig på grunn av sånn og sånn).


Når en blir dratt inn i en konflikt om sak eller prosess, som egentlig omhandler følelser, så kan en egentlig ikke forsvare seg.

Uansett hva en sier, så vil en bli møtt med nye argumenter. Den som rammes av konflikten vil da forstå/kjenne at konflikten egentlig handler om noe annet.

Om en forsøker å ta opp dette annet, så vil det ofte virke dumt og usaklig. Det vil av andre kunne oppfattes som et usaklig personangrep, som en respons på en saklig kritikk.

Overskriften min er at konflikt er sunt. Sunnheten forutsetter at den reelle konflikten tas opp, og ikke vikarierende konflikter.

Konflikter

Det skilles mellom tre ulike typer konflikter:
Følelseskonflikter
Sakskonflikter
Prosesskonflikter

Ofte vil saks- og prosesskonflikter være utslag av følelseskonflikter. Fordi en ikke liker en person, skapes en tilsynelatende saklig konflikt om saks eller prosess spørsmål.

Det norske rettssystemet behandler sivile saker som omhandler prosess og saksspørsmål. Følelseskonflikter holdes formelt utenfor.

Jeg antar at veldig mange av sakene som behandles rettslig i bunn og grunn er følelseskonflikter.

Mange av sakene kunne vært unngått om partene hadde vært villige til å bøye nakken sin, og si unnskyld.


Hva koster en uforsonelig holdning samfunnet hvert år?

Løsning Fleip eller Fakta

Jeg har (helt sant!!!):

Fra Fleip eller fakta 1:
Jeg har holdt et foredrag som det er sitert to sider av i en bok.

Fra Fleip eller fakta 2:
Jeg har bygget en snøhule, som sank sammen i løpet av natten, mens jeg lå der.

Fra Fleip eller fakta 3:
Jeg har stått på en søppelkasse på Karl Johan og forkynt det glade budskap.
Jeg har kjørt en truck på lasteplanet på en lastebil, for så å oppdage at lasteplanet gav etter.
Jeg har holdt foredrag for over 200 lærere på etterutdanningskurs.

Overrasket?

Fleip eller fakta 4

I en av postene om fleip eller fakta har jeg gjort alle de tre tingene. (På de to andre postene har jeg bare gjort en av alternativene...).

Så hvilken av postene er kun fakta?

Fleip eller fakta 3...

Tredje runde av fleip eller fakta. Tre utsagn, ett er sant, to er løgn.


1. Jeg har stått på en søppelkasse på Karl Johan og forkynt det glade budskap.

2. Jeg har kjørt en truck på lasteplanet på en lastebil, for så å oppdage at lasteplanet gav etter.

3. Jeg har holdt foredrag for over 200 lærere på etterutdanningskurs.

Fleip eller fakta 2...

Her kommer tre nye utsagn. Hva er fleip? Hva er fakta? Ett av utsagnene stemmer.

1. Jeg har hoppet i fallskjerm (tandemhopp).

2. Jeg har bygget en snøhule, som sank sammen i løpet av natten, mens jeg lå der.

3. Under en teaterforestilling jeg spilte i, glemte jeg teksten, og klarte ikke å dikte opp noe å si.

Fleip eller fakta?

Her kommer tre utsagn. To av dem er fleip, en av dem er fakta.

Spørsmålet er hvilke?


1. Jeg har vært i USA.

2. Jeg har holdt et foredrag som det er sitert to sider av i en bok.

3. Jeg har talt i Ebenezer Slemmestad, iført en gul skinnbukse.

Beltet jeg fikk til jul

Jeg har en fantastisk kone. Hun kjenner meg og vet hva jeg trenger. Hver gang vi nærmer oss jul og bursdag så har jeg dårlig fantasi med tanke på hva jeg ønsker meg.

Sier at jeg ønsker meg snille barn for å si noe.

Til jul så fikk jeg et kjempefint belte. Jeg var så glad for det. Jeg trengte det beltet.

I januar begynte jeg å trene. Slutten av januar forsvant beltet. I går fant kona mi beltet igjen.

Problemet var at beltet hadde vokst siden sist. Når jeg tok det på, på det innerste hakket, så var det ikke i nærheten av stramt. Det var så løst at det gikk opp av seg selv.

Så nå trenger jeg enten en hullemaskin eller et nytt belte.

Rødsprit

Det er flere som har kjøpt rødsprit, og drukket dette. Resultatet er at de døde.

Så til de av dere som ikke visste det, så er rødsprit tilsatt giftstoffer som gjør at den ikke skal/kan konsumeres.

Når da noen drikker sprit som ikke skal drikkes. Som er merket på flaskene at det ikke skal drikkes. Da blir det bråk.

Nå stod det riktig nok rød etanol på flaskene, når de inneholdt metanol. Likevel, det skal ikke drikkes.

At det er klanderverdig at flaskene er feilmerket kan jeg forstå. At de som har kjøpt rødsprit for å brenne det, skal levere den tilbake fordi det er farlig å drikke, det kan jeg ikke forstå.

Fedrekvote for studenter

Folketrygden har gitt norske barn en enestående mulighet for for å få lang tid til å være sammen med foreldrene sine før de blir institusjonalisert.

Dette regelverket har imidlertid en grov feil som lovgiver snarest bør rette på. Feilen er at ingen far som får barn med en kvinne som er fulltidsstudent får fedrekvote.

Siden over 20% av norske barn blir født av studenter, får 1/5 av barna ikke tid alene med far. Dette er et uheldig utslag av et gammeldags system.

Når mor er hjemmeværende husmor er det gode grunner som taler for at folketrygden ikke skal sponse at far skal være hjemme i tillegg. Derfor er det stilt et krav for rett til fedrekvote at mor før fødselen skal ha arbeidet i minst 50% stilling.

Det urimelige i dette er at en ikke regner fulltidsstudier inn i dette. Når mor før fødselen studerer 100% og jobber i 40%, så er ikke dette aktivitet nok til at far får tid alene sammen med barnet.


Dette oppfatter jeg som dypt urettferdig og diskriminerende.


Av denne grunn har jeg valgt å kjøre en rettslig prosess på dette. Dette har aldri tidligere vært gjort. Jeg har gravd i lover, forarbeider, forskrifter, rundskriv og juridisk litteratur for å finne argumenter. Argumentene er gode, men i rettslig forstand sannsynligvis ikke gode nok.

Svaret på om de er gode nok får vi i løpet av noen måneder. Akkurat nå er jeg og NAVs jurister ferdige med våre prosedyrer og jeg avventer i spenning Trygderettens vedtak.

Dersom retten gir meg medhold vil dette få virkning for alle som får barn med en studinne. Dette vil endre regelverket.

Om jeg ikke får medhold, og det ikke vil være mulig å anke videre, så håper jeg å få nok blest rundt saken til at lovgiver tar til vett og endrer regelverket.

Uansett så er det gøy å prøve rettssystemet.

Jeg lenter tilbake til mørketiden...

Ikke fordi det er så hyggelig med mørke døgnet rundt. Ikke fordi overskuddet er større. Ikke fordi menneskene er blidere.

Simpelten fordi barna ikke blir vekket av lyset klokka 6. Jeg lengter tilbake til da barna som til klokka halv 9. Det var tider det.

Det hele kan jo løses ved at jeg begynner å legge meg litt tidligere, men det vil jo være en nesten for praktisk løsning... :)

Mentalt overskudd

Jeg er en hardt arbeidende student. Jeg jobber hardt hver dag for å lære og for å gå gode karakterer. Selv om jeg har en fritid, så surrer hodet rundt det jeg studerer stort sett hele dagene.

Dette tror jeg er årsaken til at jeg er en periode blogger. Når jeg har ferie, eller av andre grunner ikke arbeider aktivt med studiene så kommer bloggeroverskuddet.

Forrige uke, var barna syke 2 dager, jeg var syk en dag, og det var arbeidslivsdag en dag. Den siste dagen var jeg så trøtt at jeg ikke fikk lest likevel. Resultatet av forrige uke? Det første blogginnlegget siden november.

Jeg beklager denne metabloggingen, men det er for meg en viktig forklaring på den meget varierende aktiviteten på denne bloggen.

IQ

Jeg har aldri ansett meg selv for å være noen smart person.

Dette har sammenheng med to ting. For det første har storebroren min understreket at alle undersøkelser viser at storesøsken er smartest. Derved har jeg fra barnsben av visst at jeg ikke var den smarteste. For det andre så scoret jeg helt gjennomsnittlig på IQ testen i militæret.

Æsops skrev fabelen om skilpadda som vant kappløpet med kaninen. Kaninen var klart raskest, men la seg til å sove midt i løpet, og dermed vant den trege skilpadda.

Jeg har fulgt læren i denne fabelen. Jeg har tenkt at andre nok er smartere og dyktigere enn meg. Likevel har jeg hele tiden tenkt at dette kan jeg kompensere ved å arbeide hardt. Der andre hviler på sine evner, kontakter eller lignende, så må jeg kompensere ved å arbeide enda hardere. Dette har gitt frukter ved at jeg regnes som blant de dyktigste studentene i klassen min.

Etter en del tanke rundt dette med IQ, og etter å ha gjennomført noen mindre tester på nettet, som viste at jeg ihvertfall ikke lå under 100 (som er gjennomsnittet) valgte jeg å ta en test for noen uker siden.

Resultatet overrasket. Jeg var visstnok blandt de 10% smarteste. Ikke noe mensamedlemskap, men likevel absolutt anstendig.


Dette har ført meg inn i noen nye runder om dette med skilpadda og kaninen. Det kan synes som om jeg er lik kaninen i evner, men arbeider som skilpadda fordi dette passer med mitt selvbilde. Resultatet burde bli en vinnende kombinasjon.

I forrige uke var det arbeidslivsdag. Jeg leverte 4 søknader, og ble kalt inn til ett intervju. Personlig syntes jeg dette var skuffende og oppsiktsvekkende dårlig.

Nå kan dette skyldes at bedriftene enten vurderte meg som uegnet feks fordi jeg er en ansvarlig småbarnsfar, eller fordi jeg hadde markedsført meg dårlig i søknadene (Intervjuet var basert på CV og karakterer, og ikke søknad).

Eller så kan det skyldes at kombinasjonen ikke er så vinnende som en skulle tro.

Spørsmålet mitt blir etter dette, hva er det som skal til for å lykkes? Karakterer? Karakter? IQ? Hardt arbeid? Kontakter? Eller simpelten den som har størst evne til å smiske seg innpå?

Dyresex

Mannen som ville betale for å ha sex med en hest har vært slått opp i media i det siste. I dag framkommer det at regjeringen vil forby dyresex.

Dette er et prinsipiellt spørsmål om forholdet mellom moral og jus.

I 1972 fjernet en straffebestemmelsene for homofili, samboere (konkubiner) og dyresex. Et markert flertall av samfunnet mente da at alle disse (kanskje med unntak av samboerskap?) var moralsk forkastelig og derfor burde være forbudt.

I dag er det forbudt å ha sex med dyr dersom dyret tar skade av det. Der en ikke kan påvise at dyret tok skade av handlingen, vil forholdet heller ikke være straffbart.

Befolkningens moral lar seg imidlertid styre av regelverket. Dette gjør at i dag er det får som tar til orde for å straffe praktiserende homofile og samboere.

Spørsmålet om dyresex har blitt diskutert en del av mine medstudenter. Alle er enige om at dyresex er moralsk forkastelig. Mange tar til orde for at det derfor skal kriminaliseres, av den grunn.

Andre hevder at dyret alltid vil lide overlast, om ikke fysisk så psykisk, av seksuell omgang med mennesker. De mener at fordi en ikke kan vite hvilke psykiske skader dyret får, må det være forbudt.


La meg ta det siste først. Jeg vet ingenting om dyrs tanker og følelser, og bærer nok her preg av å aldri ha hatt et kjæledyr. Mitt forhold til dyr er derfor av en mer praktisk karakter. Fra et juridisk ståsted kan jeg derfor ikke se at det skal være straffbart at noen har sex med et dyr, dersom dyret verken lider fysisk eller psykisk overlast av det. Der en kan vise at dyret lider overlast, mener jeg helt klart at forholdet må være forbudt.

Dette er den prinsipiell siden. Den praktiske siden er bevisspørsmålet. Dersom en generellt mener at dyr vil lide overlast av slike handlinger, men at det i konkrete tilfeller vil være vanskelig å bevise, kan jeg se grunner til et generellt forbud. Dette vil være basert på en føre var tankegang. Der en ikke vet hvilke skader en utsetter dyret for, er det bedre å være forsiktig.

Fordi jeg ikke kjenner hvordan slike handlinger faktisk påvirker dyret, kan jeg ikke si noe mer om dette.



I det videre ser jeg helt helt bort i fra den eventuelle skaden dyret får dyresex.


Dette fører oss over på det andre spørsmålet. Det er spørsmålet om mennesket. At et menneske har sex med et dyr, er ikke bare moralsk forkastelig fordi det krenker dyret. Det er også moralsk forkastelig fordi det krenker mennesket.

Problemet er at det individet som har sex med dyret gjør dette av egen fri vilje. Mantraet i samfunnet er at det kan da ikke være forbudt at noen gjør en handling som ikke skader andre. Basert på dette må det da være tillatt å ha sex med dyr.


Dagens lovverk er i samsvar med dette mantraet.


Når en nå ønsker å skjerpe forbudet mot dyresex, har jeg ikke inntrykk av at dette kun er basert på betraktninger om hensynet til dyret. Jeg oppfatter det som et uttrykk for en moralsk oppfattning. En synes ikke det er greit at mennesker har sex med dyr. Det er ekkelt og moralsk forkastelig. Vi ønsker ikke et samfunn med dyrebordeller.

Når en så, igjen, drar moralen inn i lovgivningen, så skaper en seg et gigantisk problem.

Enten så må en fortsette å søke vikarierende motiver (stakkars dyret), eller så må en gå inn å dra opp prinsipielle grenser for samfunnets moral.

Å dra opp grenselinjer for samfunnets moral er en krevende jobb. Vi lever i et pluralistisk samfunn. Et samfunn som skal romme kristne, agnostikere, humanister, buddister, muslimer osv osv.

Så hvem skal si hva som er så moralsk forkastelig at det skal være forbudt? Og enda viktigere, på hvilket grunnlag skal en si det?


Jeg skjønner at jeg må lage et nytt innlegg om polygami og polyandri.

Vintertid

I dag gikk vi over til vintertid.

Avisene sier at vi får sove en time lengre på morgenen.

Barna leser ikke avisene.

For småbarnsforelde betyr da vintertid

at barna står opp en time tidligere på morgenen.

Hva ville du gjort for en million?

Fant denne på http://tankelandet.blogspot.com/. Den får en til å tenke. For min del så ville jeg endt opp med bare to millioner.

Hvor mange millioner ville du endt opp med?



Vad skulle du göra för en miljon?

1. Du får en miljon kronor i handen, men då måste du först ta ordentlig sats och springa rakt in i en pensionär. Bakifrån. Du ska ramma pensionären med full kraft i ryggen.

2. Du får en miljon kronor i handen, men då måste du först ta fram en liten hink, bajsa i den och sedan äta upp alltsammans.

3. Du får en miljon kronor i handen, men då måste du avsluta varje mening du säger till människor i din omgivning med orden "...din fitta" under två års tid. Till exempel. Du vill ha en kaffe på Seven Eleven. Då måste du säga till kassörskan: "En kopp kaffe, din fitta"

4. Du får en miljon i handen, men då måste du tatuera in en svastika i din egen panna.

5. Du får en miljon kronor i handen, men då måste du bosätta dig i Göteborg för resten av ditt liv. Du får aldrig lämna Göteborg. Inte ens över helger. Aldrig.

6. Du får en miljon kronor, men då måste du döda en kissemisse med dina bara händer.

7. Du får en miljon kronor, men då måste du säga upp kontakten helt och hållet med din mamma. Du kommer inte att varken tala med henne eller träffa henne för resten av ditt liv.

8. Du får en miljon kronor, men då måste du en dag i månaden under ett års tid anamma Ankeborgsmodet (det innebär att du har kläder endast på överkroppen) och gå runt i offentliga miljöer.

Jobbhistorie 3

Da jeg jobbet som nattevakt på bensinstasjon ble jeg overrasket over spillegalskapen.

I begynnelsen ble jeg sjokkert over at folk kom dit midt på natta for å stå å spille i timesvis. At det kunne være kø på maskinen i over en time.

Etterhvert ble jeg mer herdet. Glemmer likevel ikke den natta da kona til en av spillerne kom inn. Det viste seg at han hadde sneket seg ut da han trodde kona sov. Kona oppdaget dette, og dro etter. Da hun fant ham foran spilleautomaten formelig dro hun ham i ørene hjem.

En kollega fikk fyken fordi denne hadde lånt penger av kassa for å spille.

En drosjesjåfør, som spilte bort det han hadde kjørt inn etter hver tur, var den verste. Jeg glemmer likevel ikke den lørdagsnatta, da han stod og dyttet på penger på automaten. Han hadde stått der fra rundt midnatt. Da klokka var blitt tre så stod han der enda. Folk var drita fulle, og alle var på jakt etter en drosje for å komme seg hjem. Han nektet å ta passasjerer før han var ferdig.

Det endte med at jeg måtte ringe å bestille drosje til kundene. Jeg nevnte da til sentralen at han stod der. Sentralen insisterte på å snakke med han, men han nektet.


Den natta lærte nok både jeg, sentralen og kunden noe om spillegalskapens virkninger på et menneske.

Misforståtte

Prinsesse Sprettball og jeg har hatt en diskusjon om misforståtte navn.

Hun påpekte at Gnostisk høres ut som godterier. Jeg må nok gi henne helt rett i at det minner mer om godterier enn en urgammel mysteriereligion.

Det samme med den svenske gatekjøkken kjeden Sibylla. Mange tror Sibylla bare er et svensk kvinnenavn, som har vært brukt gjennom flere århundrer. Virkeligheten er at Sibylla er et navn på en hemsk kjønnssykdom.

Hvilke andre ord er det som egentlig høres ut som noe annet?

Jobbhistorie 2

Fisken ankom frossen, lempet på paller. Så ble pallene med fisk stablet inne på fryselageret. Jeg ble sendt inn med trucken for å hente en ny palle med fisk.

Siden dette var en av de første gangene jeg kjørte truck etter at jeg hadde fått mitt truckførerbevis, var jeg ikke helt stødig...

Jeg plukket en palle helt øverst oppe. Kjørte inn gaflene under pallen. Løftet den opp fra pallen under. Rygget bak, og begynte å senke gaflene.

Når jeg senket gaflene hadde jeg trykket spaken helt inn. Noe som gav pallen litt for god fart på vei ned. For å bøte på dette slapp jeg spaken helt opp.

På pallen lå det ett halvt tonn med fisk, som hadde god fart nedover. Når gaflene bråstoppet, ville ikke fisken bråstoppe like fort.

Resultatet var at pallen rett og slett knakk. Den delte seg i to. Ett halvt tonn med fisk ble på et øyeblikk spredd ut over hele fryselageret.


Derved måtte jeg tilbringe den neste halvtimen på å løpe rundt i 20 minusgrader, og stable frossen fisk på en ny palle. Det må vel være en lærepenge.

Jobb historie

Lørdagskvelden var slutt, og jeg er litt usikker på om dette utspant seg lørdagsnatta eller søndagmorgen.

Uansett hadde vi drosjesjåfører, med god hjelp av en bataljon pirater, tømt byen for "fullemanner". Det var fortsatt en del nacspiel kjøring, så jeg hadde ikke gitt meg for kvelden.

Da ringer sentralen meg. De vil gjerne sette over en telefon med en spesiell forespørsel. Jeg sier at det er greit.

Mannen i den andre enden ber meg om å kjøre på en bensinstasjon og handle et par ting. Så betaler han for det hele når jeg leverer det til hotellet hans. Javel både sier og tenker jeg, og spør hva han skal ha.

Kondomer og sigaretter. Mannen skal ha en pakke kondomer og en pakke sigaretter bragt til hotellet i timene mellom lørdagsnatta og en tidlig søndagsmorgen.


Jeg går med på dealen. Etter en stund kommer jeg på hotellet og der kommer den mest desperate mann du kan tenke deg ut. I dongeribukse og bar overkropp. Han gjorde opp, og gav meg godt med tips, og takket for hjelpen, med et lurt smil rundt munnen.

Motregning

Når sønnen ber om forskudd på ukepengene på mandag, og får det, og foreldrene på lørdag avkorter utbetalingen med forskuddet foretar de motretning.

Dersom noen skylder det penger, og du skylder dem penger, så motregner dere, slik at kun differansen utbetales. Så fremt visse vilkår er oppfyllt har en krav på motregning.

Da jeg i dag lærte om motregning, kom jeg itl å tenke på at forsikringsselskapet vårt skylder oss noen titusen i et forsikringsoppgjør for bilen vår. Så har de sendt en ny regning til oss på 125,- i mellom legg for forsikringen av den nye bilen vår.

Jeg tenkte, dette må da være et typisk motregningstilfelle. Så jeg spurte jus-professoren, som mente at jeg da ville ha krav på motregning, ved å gi dem en erklæring på dette.

Da jeg ringte forsikringsselskapet for å erklære motregning :) ble jeg satt litt rundt omkring først. Før de fortalte meg at de ikke praktiserer motregning. Fordi det var ulike avdelinger i selskapet som gjorde dette.


Jeg tenker at den eneste måten å lære juss på er å forsøke å relatere det til det virkelige liv. Jeg har heller ikke aksjer i mitt forsikringsselskap, så i morgen sender jeg dem en skriftlig erklæring på at jeg krever motregning (sammen med andre papirer jeg likevel sender inn).


Skal bli spennende å se hva som skjer. :)


Til dere som lurer, så er jeg bare vrang mot folk jeg ikke kjenner...

Ikke stem!

Mange har peset og maset om at det er et gedigent samfunnsproblem at sofapartiet er norges største parti. Slik ser ikke jeg det.

Om du ikke bryr deg om hva som skjer i samfunnet.
Om du ikke vet hva de ulike partiene står for, og ikke gidder å finne ut av det.
Om du rett og slett er en slask, som ikke bryr deg om noen andre enn deg selv.


Så ikke stem.

Hvorfor i all verden skal du da bry deg med noe du ikke vet noe om? Sitt hjemme og kos deg med den beste samvittighet.

La valget være forbeholdt den eliten i landet som har ressurser til å sette seg inn i hva valget er.

Tenk så mye bedre de politiske debattene ville vært om en ikke måtte bruke all debatttiden på å overbevise alle de som ikke har en intellektuell kapasitet til å forstå ett anstendig argument.

Så kjære lesere, du vet hvem du er, sitt hjemme og kos deg i dag. Ha god samvittighet. Dra på videosjappa og lei en god film, og ta fri fra alt valgstresset.

Hva barn egentlig hører

Jeg er søndagsskolelærer. I dag var temaet Noahs ark for barna mellm 2 og 6.

Jeg bygget arken mens barna var der av diverse møbler. Mens jeg forklarte at det kom til å begynne å regne, og at Gud hadde sagt at Noah måtte bygge en båt. Deretter spurte jeg barna hvem som ville være ulike dyr, når et barn meldte seg til et dyreslag, så sendte jeg dem inn i arken. Så kom flommen, og flommen sluttet og jeg forklarte poenget: at Gud passer på barna.


Vel hjemme snakket jeg med sønnen min om dagens hendelser. Jeg forsøkte å få gutten til å fortelle om hva som hadde skjedd, og hva poenget var.

Gutten var opptatt at han hadde vært pusekatt, og hadde gått ombord i båten. (Altså: alt som angår barnet er viktig)

Så spurte jeg hvem som hadde bygd arken. Da så gutten dumt på meg, og sa at det gjorde du Pappa. Så det spørs om jeg ikke hadde dramatisert litt vel mye.

En moderne skriftestol

Ved reformasjonen ble skriftestolen kastet ut av kirkene. Ved dette mistet befolkningen det stedet der de kunne få lettet på hjertet sitt. De mistet det stedet der de kunne få sette ord på de innerste hemmelighetene.

Etter dette har det såvidt jeg kan se oppstått et tomrom. Når folk kjenner på kampen mellom hvem de ønsker å være og villdyret, så er de dømt til å stå helt alene i denne kampen.

Løsningene på dette har vært flere. Mange forsøker å undertrykke dette. Andre finner gode venner. Andre flykter på ulike måter fra hverdagen. Andre benytter seg av psykolog. Det er mange ulike løsninger. Utfordringen er at løsningene ikke alltid er så lette å finne eller bære.


Bloggen post secret (http://postsecret.blogspot.com/) er et kunstprosjekt der folk skriver ned sine hemmeligheter på et postkort som de sender inn. Der blir det publisert på nettsiden og i bøker.


Ved å lese hva folk ikke våger å dele med andre blir jeg rørt. Det treffer meg å lese disse utsagnene til denne skriftestolen. Jeg tenker hvilket bra alternativ.

Samtidig så gjør det meg litt trist.

Hvilket samfunn er det vi har laget? Vi har laget et samfunn der det ikke finnes rom til å dele våre innerste tanker med andre mennesker. Vi er henvist til å skrive disse ned på et postkort, for at det skal bli publisert anonymt. Trist. Og bra.

Når villdyret våkner

Tegnefilmen Madagaskar beskriver noen dyr som havner i villmarken etter å har tilbrakt hele livet i et zoo. Filmen beskriver de morsomme implikasjonene som oppstår, og er ok underholdning for barn.

Ett av disse dyrene, løven Alex, er ikke vegetarianer. Han må ha kjøtt. Etter som han blir mer og mer sulten begynner han å betrakte vennene som kjøtt.

Alex indre kamp mellom å være god mot vennene sine, og å tilfredstille behovet for kjøtt finner jeg svært beskrivende. Han vet hva som er riktig: å ikke spise vennene sine. Han kjenner likevel et desperat behov i kroppen sin: å spise kjøtt.


Etter som jeg har blitt eldre har jeg lært å kjenne en slik indre kamp. Det hender at jeg vet hva som er riktig. Likevel så er det en trang inni meg til å gjøre det som ikke er riktig. Da er det bare et spørsmål om hvem som vinner.


Jeg tror denne striden er allmen for oss mennesker. Likevel er ikke dette noe som vi er åpne om. Våre indre kamper er våre hemmeligheter. Våre hemmeligheter deler vi med få.

Håndskum del 2

Jeg har tidligere skrevet om mitt eminemte håndskum. For noen dager siden oppdaget jeg at håndskummet var litt vel tynt. Det var definitivt skum, men når en gned det ut i hendene, så var det ikke den vante glattheten håndsåpe og håndskum har.

Resultatet var at jeg måtte pumpe minst 3 ganger for å få et i nærheten av tilfredstillende resultat.

Jeg tenkte at kona nok hadde tatt ansvar og etterfylt håndskummet. Jeg hadde jo etterlatt instruksjoner om hvordan på bloggen.

I går kveld var det imidlertid nok. Jeg åpner opp håndskumflaska for å se inni. Der var det omtrent bare vann. Det var likevel akkurat nok såpe til at det ble skum, men ikke nok til at en kunne bli ren.


Så begynte det å demre for meg. Guttungen hadde hatt et av sine vask hendene seanser, der han er inne på badet i 20 minutter for å vaske hendene. En av dagene hadde det vært mer en vanlig såpe og skum på gulvet, vasken, speilet osv.

Guttungen hadde altså tømt ut store deler av håndskummet, og etterfylt med vann. Både jeg og kona hadde mistenkt den andre for å være talentløs i såpeblandingen, men det var guttungen som gjorde sitt første forsøk på å dekke over sine synder.

God selger

En venninne gikk inn på en bilhandel for å kjøpe en bruktbil til 25.000.

Venninnen min kan ikke så mye om bil. Hun har ingen bekjente her i byen som kan noe om bil.

Vel inne i butikken forklarer selgeren henne alle problemene med å kjøpe bruktbil. Hun får ikke garantier på den, hun vet ikke hvike reparasjoner som står for tur, hun riskierer at den konker sammen på en fjellovergang osv. osv.

Venninnen min lytter til dette, og forstår.

Så viser selgeren henne en brukt demo-bil som hun kunne få kjøpt relativt billig. Den ville ikke venninnen min ha siden den var ripet litt opp og var litt brukt.

Enden på visa var at hun, student som hun er, gikk ut av butikken med en splitter ny Golf til nesten 250.000.


Ikke verst å tidoble kundens kjøpsbudsjett. Hadde jeg drevet butikk skulle jeg ansatt den selgeren tvert.

Søppelbok gis bort

Selv elsker jeg biografier. Den siste biografien jeg begynte på var imidlertid et makkverk av dimensjoner.

Den heter "Harald Eia komiker og medmenneske : en uautorisert biografi om Harald Meldal Eia" av Yngve Skomsvoll.

Boka forteller om Harald Eias liv og karriere, fra barndommen i Rykkin, via studenttilværelsen på Blindern, til suksessen med Lille lørdag, Åpen post og Team Antonsen, samarbeidsproblemer og interne NRK-konflikter.

Problemet med boken er at forfatteren åpenlyst dikter og lyver veldig mye. Det er ingen nyhet at biografier ikke alltid er etterettelige, men denne tar imidlertid kaka.


Det er en så utsvevende bruk av diktning at jeg som leser etter en tid ikke aner hva som er sant eller ikke.

Jeg ender da opp med å måtte lese biografien som en fiksjonsbok, da jeg ikke kan stole på innholdet.

Han skriver morsomt, og kommer med mange morsomme anekdoter. Det er imidlertid ikke en slik fiksjonsroman jeg har vært på utkikk etter.

Boka er knapt halvlest, og gis bort på forespørsel.

Å stige i hakkeordenen.

På barneskolen fant jeg aldri min plass. Jeg ble ikke mobbet, men hadde heller ikke venner jeg kunne stole på. Jeg var mye ensom, og min "status" i klassen min var veldig lav.

På slutten av barneskolen forstod jeg at dette ikke hadde med min personlighet, eller mine egenskaper å gjøre. Det hadde å gjøre med et hierarki. Tilfeldighetene hadde plassert med blant de laveste plassene på dette hierarkiet.

I 6 klasse var jeg en måned på Kanariøyene på behandlingsreise for min astma. Vi begynte på den norske skolen der, og måtte finne oss vår plass i hierarkiet. Jeg var fast bestemt på å ikke havne nederst. Så ved første anledning gikk jeg i slosskamp med en av de kuleste guttene i klassen, og vant. Jeg og gutten ble kjempegode venner etterpå. Derved var jeg sikret en plass i den øverste delen av hierarkiet.

Så i to miljøer som på mange måter var like, hadde jeg en helt ulik status.


Overalt i samfunnet er det en slags uformell hakkeorden. Folk er ulikt plassert basert på kriterer for suksess i den enkelte gruppe.

Når en er plassert i hierarkiet er det mulig å bevege seg opp eller ned. Dette krever imidlertid en så stor innsats at det er vanskelig å rokke på den etablerte strukturen.


Det som imidlertid er interessant er når en kommer inn i en ny gruppe. Dersom en da på forhånd kjenner hvilke kriterier som styrer ens plassering, kan en tilpasse presentasjonen av seg selv til disse. En vil da kunne plassere seg selv høyere opp i hierarkiet enn en ellers ville oppnådd uten den bevisste strategien.

Ny bil og pizza

Kvart på 7 i morrest ringte kompisen min som har kjørt bil fra Ålesund og hit. Han hadde kjørt hele natten og trengte instruksjoner for hvoran han fant fram til huset vi bor i.

Klokka 7 fikk jeg endelig ta herligheten i øyensyn. Den var fin, men så noe eldre ut en jeg hadde forventet spesiellt inni. Dashbordet så ut til å være fra 95 når bilen er fra 01. Det spiller likevel ingen rolle.

Etter å ha hatt en ett år gammel SUV i nesten to uker som leiebil, var det en skuffelse å kjøre vår nye bil. Enhver bil ville vært en skuffelse. Vi hever oss over det. Det er den bilen vi har råd til, så det får være godt nok.


Til middag laget jeg hjemmelaget tykkbunnet pizza, med kjøttboller, en liter pizzasaus, kalkun, ananas og roastbiff. Digg!

Håndskum

Håndskum er en ny smart oppfinnelse fra handelsstanden. Det er håndsåpe som kommer ut som skum, slik at en slipper å gni såpen til skum selv.

Jeg leser alltid prisene på deg jeg kjøper. Ikke bare prisen, men også referanseprisen. På den måten så finnet jeg ut at håndskum koster veldig mye mer enn annen håndsåpe.

Her før sommeren kjøpte vi 5 flasker med håndskum på tilbud. Til min forferdelse oppdaget jeg at vi brukte under en uke på en flaske håndskum.

Håndskum er altså dyrere, og varer kortere enn vanlig såpe. Men guttungen elsker det.


Så begynte jeg å eksperimentere. Først forsøkte jeg å ha i vanlig håndsåpe i en tom håndskumflaske. Resultatet var at det kom ut håndsåpe. Så forsøkte jeg å ha i vann. Resultatet bedret seg. Etter litt testing fant jeg at en blanding på 50-50 håndsåpe og vann, blir det perfekt skum. Om jeg så tilsetter litt feks grønn konditorfarge, så blir det en farge som guttungen elsker.

Vips så får han håndskum, og istedet for å betale fire ganger så mye som for vanlig håndsåpe betaler jeg halvparten. Siden det en bruker tilsvarende mer skum, en såpe blir nok prisen den samme som vanlig håndsåpe.


Så kan enkelte lesere tenke at jeg er blå(gjerrig). Hvem gidder å eksperimentere med slikt? All den tid en familie på 4 skal leve på to studielån, og ingen lønnsinntekt, så krever det litt kreativitet og innsats.

I innkjøpene tenker jeg at det er dumt og betale for mye, og at det enkle er ofte det beste. På den måten har vi både bil, sparekonto og ordentlig middag hver dag.

Perspektiv på år

Jeg har tidligere fortalt hvordan gutten, på 3,5, betrakter 5 år som uendelig gammelt.

En dag fant han en lekebil som han tydeligvis ikke hadde sett på lenge. Han løp bort til meg og fortalte om funnet sitt.

Så sier han: Denne bilen har jeg ikke sett på minst 20 år.

Jeg er uenig

Ikke slik at jeg har masse uvenner. Jeg tror at jeg bare har èn uvenn, og det er litt fint.

Jeg er overraskende ofte uenig med overmakta. Uansett om overmakta er representert ved eksperter, makt eller demokrati.

Ofte tenker jeg at dette skyldes at jeg er et fritt selvstendig tenkende individ. Andre ganger lurer jeg på om det bare skyldes trass. Det skifter mellom disse, men er vanligvis det første.

Jeg er nå i gang med min andre artikkel om ulovligheter i eksamensreglementet på det juridiske fakultet. Den første artikkelen, som er publisert, er flisespikkeri.

Den andre artikkelen som ikke er ferdig, har reell og praktisk betydning for mange studenter. Jeg skal ikke gå inn på artiklenes innhold, men må spørre meg selv hvorfor jeg gidder.


Er det rettferdighetsbehovet, er det kampen mot overmakta, er det trass eller er det rett og slett et behov for at jeg som jusstudent skal klare å få endret reglementet som juristene har laget, på grunnlag av dårlig håndtverk?

Veien ut av en kattepine

Som tidligere fortalt slapp kona, men ikke bilen uskadd fra et møte med en lastebil. Resultatet var en død bil, som igjen resulterte i en ny bil.

Den nye bilen oppholder seg desverre 150 mil fra der vi oppholder oss. Dette har vært en utfordring for oss, siden jeg ikke har fått reisetillatelse fra kona.

Hurtigruta skulle ha omtrent 10.000 for transporten. Autotransport skulle ha 8000,-.

Dette syntes vi var litt dyrt...

Så har jeg ringt rundt til kompiser og spurt om de kunne tenke seg å ta en tur til Ålesund om de er her, eller til Tromsø om de er der. Jeg har ikke fått napp.

I dag startet jeg en gruppe på facebook, der gruppens navn og funksjon var å ordne transport. Jeg sendte ut invitasjon til mine over 250 facebookvenner. Jeg bad dem om å joine, og hjelpe meg å løse problemet.

Etter at 5 personer hadde meldt seg inn i gruppa fikk jeg en telefon fra en kompis i Trøndelag. Han hadde meldt seg inn i gruppa. Han kjente en i Ålesund, som tilfeldigvis er en gammel arbeidskamerat av meg.

Dermed var kontakt oppnådd. Så har jeg avtalt med han i Ålesund. Han kjører opp på lørdag morgen. Kommer hit søndag utpå dagen. Han overnatter på sofaen, så kjører jeg han på flyplassen mandag morgen. Da er han tilbake i Ålesund til skolestart på mandag.

Flybilletten koster 1487,- Bensin, ferger og bommer koster i underkant av 2000,- Han får reisepenger på i overkant av 1000,-. Derved er bilen fraktet opp for rett under 4500,-.

Jeg får bilen, og han får en forhåpentligvis hyggelig tur. Så får vi håpe at alle blir fornøyd.

Hvordan singellivet endte for meg

Jeg ser at singellivet er et tema. Så til oppmuntring for alle single vil jeg fortelle min historie.

15. mai 2000 satt jeg på en benk på Rådhusplassen i Ålesund. Bortsett fra en kompis som kjørte rulleskøyter med noen fjortiser og noen alkoholikere på en benk ved siden av var det ellers tomt der. Alkoholikerne og jeg hadde en teit diskusjon, mens jeg ventet på at kompisen skulle gjøre seg ferdig.

Så kommer en vakker pike spaserende. I piratbukse, buffalo sko, og en hvit topp med noe rødt mønster på.

Senere har jeg fått vite at hun så på meg og tenkte: han skal jeg ha.

Hun kom og satte seg ned ved siden av meg. Hun overhørte diskusjonen, og kastet seg inn i den. Snart var alkoholikerne, og kompisen glemt.

Piken ble med på en cafè i nærheten. Der fortsatte vi å prate til vi måtte nå siste buss.

Vi utvekslet telefonnumre. Vi ble enige om å møtes på 17 mai. Noe vi gjorde. På 17 mai ble vi sittende på en annen cafè i timesvis, mens den søte musikken ble høyere og høyere. Da var det gjort. Vi begge visste at det kom til å bli oss.


Over 7 år senere er vi gift, har to barn, har hatt en haug med biler, en haug med ferier, kjøpt og solgt et hus, kranglet, grått og ledd sammen.



En venninne spurte om kjærligheten finner oss, eller om vi må finne kjærligheten. Jeg tror vi finner kjærligheten, men at vi må være klare når den kommer.

Så til dere damer, sett deg ned ved neste gutt du liker. Til dere gutter, grip muligheten når den åpenbarer seg.

Tillitsmannsvalg

Jeg var tillitsvalgt på 2. avdeling, og tenkte jeg skulle ta gjenvalg.

Jeg så ut over salen. Søkte øyekontakt med flest mulig.

Så sa jeg:
"Det er to grunner til at du må stemme på meg.

Det første er at du har tillit til meg. Du vet at du kan komme til meg om det er noe.

Det andre er at du vet at jeg vil ta tak i tingene, og ordne opp så godt jeg kan.

Takk."

Så satte jeg meg.

20 % stemte IKKE på meg.

Hva sier man?

Var på helsestasjonen i dag på rutinekontroll med dattra på 13 måneder.

Legen, en kvinnelig turnuskandidat med langt lyst hår, undersøker dattra.

Så sier hun:

"Da skal vi ta begynne med å ta av OSS på overkroppen."

Jeg fryser. Sa hun virkelig det. Jeg, en anstendig familiefar på helsestasjonen med min datter, var der sammen med min kone. Hva skulle jeg si?

I ettertid har jeg tenkt gjennom ulike reaksjoner. Dette er hva jeg kunne sagt/gjort:
1. Ikke sagt noe, bare begynt å ta av meg på overkroppen.
2. Sagt: jeg er litt sjenert, kan ikke du begynne?
3. Sagt: Her?


Det jeg faktisk sa var: det holder vel å ta av jenta? Så begynte vi alle å le. Noen bedre forslag?

Absurd skuffelse

I den siste kurvan ned mot dalen tappade han herraväldet över vagnen. När den slungades över väbranten var hans enda tanke: Så har jag då gjort mitt -
Hans enda, trötta, lyckliga tanke.

Det blev inte så: han skulle fortsätta livet. Men icke dnne resa. När världen åter tog gestalt omkring honom hade han svårt at hålla tilbaka tårarna - av självmedligande og besvikelse att semesterplanen slagits i stycken.

Den ena reaktionen var icke mindre äkta än den andra. Vi kan vara färdiga att vända livet ryggen men klagar ändå som barn som det icke fyller våra önskningar.


Dag Hammarskjöld, Vägmërken.

Må vite...

Da jeg jobbet som drosjesjåfør, lagerslask og andre lav status yrker opplevde jeg at banker, trygdekontor og andre ovenfra og ned institusjoner var veldig vanskelig å forholde seg til.

Jeg opplevde at jeg ble behandlet som en potensiellt kriminell og som uintelligent.

Det er pussig hvordan dette har endret seg etter at jeg ble student ved et juridisk fakultet (må vite...).

I går skulle svigermor hente en bankremisse, slik at hun kunne overta vår nye bil. Jeg måtte fakse over en fullmakt, med attestert kopi av min legitimasjon.

Da fullmakten kom igjennom var bildet på legitimasjonen helt svart. Bankdamen sa først at jeg måtte kopiere på nytt fordi dette ikke var godt nok.

Da irrettesatte jeg henne og sa at navnet var fint leselig, og at det attestert med rett kopi.

Da sier damen at ja her er det jo attestert fra det juridiske fakultet... Hvorpå hun konkluderer med at da går det jo helt fint.

Altså om jeg hadde fått det attestert på NAV eller en videregående skole, eller på Humanistisk fakultet så måtte jeg sende på nytt. Men fordi det var det juridiske fakultet, må vite, så var det i orden.

Akkurat som om vedkommende i ekspedisjonen på det juridiske fakultet er mer jurist enn i de andre ekspedisjonene.

Fortsatt høstjakt?

Siden høstjakta på Reinås ble avsluttet litt for tidlig var det fortsatt behov for å jakte litt.

Bloggerne følger nok i denne saken den samstemte norske presse som ferter blod*.

Når ambulansepersonellet var på vei til skadestedet fikk de beskjed om at den skadde var en person som tidligere hadde laget bråk for ambulansene.

Min måte å forholde meg til andre på avhenger i stor grad av den informasjonen jeg har mottatt om vedkommende. Denne informasjonen kan jeg motta ved sladder, gjennom google eller simpelten gjennom førsteinntrykket.

I situasjoner der en selv blir utsatt for fare, skal helsepersonell beskytte seg selv.

Ambulansepersonellets atferd på skadestedet var helt klart preget av den informasjonen de fikk.

Nå vet vi ikke hvilken informasjon de fikk. Likevel vil jeg fra den deres atferd anta at de var opplyst om at vedkommende tidligere har ytt vold mot helsepersonell.

Dette understøttes av:
1. Ambulansen stoppet ti minutter før skadestedet.
2. Skadelidte ble ikke berørt.
3. Typen ukvemsord samsvarer med en slik bakgrunn.
4. Vegringen for å ta skadelidte i ambulansen.


Slik jeg ser det har dette ingenting med rasisme å gjøre.

Saken reiser to spørsmål:
1. Hvilken informasjon ble sendt til sjåførene på forhånd. Samsvarer sjåførenes atferd med denne informasjonen?
2. Hvorfor ble det sendt ut feilaktig informasjon? Hva er årsaken? Er noen å klandre? Hva kan gjøres for å sikre at riktig informasjon sendes ut senere?

Fordi selv om jeg skulle ha en navnebror som er en voldelig drittsekk, så vil ikke det frata meg min rett til øyeblikkelig hjelp. Dette må premedisinsk divisjon sikre, for at befolkningen skal kjenne seg trygg.


*ante ikke at jeg hadde det uttrykket i mitt vokabular.

Hvem har rett på sykkelen?

Sett at jeg har en fin sykkel som jeg annonserer til salgs for 500,-.

Så kommer Elin og ser på sykkelen. Hun mener det er en fin sykkel, og at den vil hun ha. Elin kommer rett fra butikken, og har unger i bilen. Så hun har ikke plass til sykkelen. Så hun betaler meg for sykkelen og avtaler at hun skal komme tilbake og hente den.

Mens Elin er borte kommer Jostein og vil også ha sykkelen. Så jeg selger sykkelen til Jostein, som tar den med seg.

En ting er at jeg ikke har krav på dobbel betaling. Det er greit. Spørsmålet er hvem av dem som har krav på sykkelen. Og ikke minst, hvorfor?

Kondemnert

Da er bilen kondemnert.

Vi fikk valget om den skulle bli fikset eller om vi skulle få utbetalt en sum. Siden bilen var gått 192000, så kan vi ikke vite hvor lenge den kom til å leve.

Summen var lavere enn vi hadde håpet på, men med litt sparepenger så blir det nok en OK ny bil.

Da gjenstår bare det vanskeligste... Å bli enig med kona. ;)

Studiestart

I dag var det studiestart.

Jeg har omtrent ikke lest. Tiden har jeg brukt på bil. Bad student.


Siden det ser ut som om vi får kondemnert bilen vår, men det får jeg ikke vite før i morgen klokken 10.30, må vi ha ny bil.

Så hvilken bil kjøper vi? Hvor stor? Hvor ny? Type? Merke? Motor? Pris? Status? Farge?

Du kan si dagen har gått med på å studere sider som t-rex.no og finn.no.


Selv er jeg jo et snusfornuftig menneske. Kona er litt mer opptatt av følelser. Så vi blir ikke helt enige.

Etter en lang dag sitter vi igjen med to alternativer:

Mitt alternativ:
2001 mitsubishi space star, 1,8 GDI (122 HK). 33000 km. Selges på Bilauksjon. Antar vi kan få den til totalt 70.000. Bilen er matt i lakken, har noen små bulker og riper. Noe som drar ned verdien.

Konas alternativ:
1999 (2000) Volvo v40, 1,6 (109 HK), 124000. Selges i drammen. Ser bare lekker ut. Total pris på ca 85.000. Ser sinnsykt bra ut. Lekker.


Altså en nyere bil med bedre motor, nesten ikke kjørt som ikke ser ut i natta

mot

en eldre bil, mindre motor, bedre kjørekomfort, kjørt relativt langt, men ser til gjengjeld bra ut.


Frykter at kona får overtalt meg til det siste...

Kona ble påkjørt av en lastebil

Hun kom kjørende opp en bakke og ante fred og ingen fare. Plutselig kommer det en lastebil ut av svingen i hennes kjørefelt.

Lastebilen, som ikke så kona da han kuttet svingen, forsøker å komme seg over i eget kjørefelt og traff panseret på skrått. 1/4 av fronten ble moset skrått inn, og lastebilen stoppet på siden av bilen.

Døra på vår bil gikk ikke opp fordi sideskjermen var trykket inn i døra. Lastebilen måtte flytte seg for at døren kunne åpnes.

Kona som var på vei til en legetime, ringte til legen og sa at hun ikke kom. Så ringte hun politiet, og ble satt over til AMK. AMK hadde lastebilsjåføren på den andre linjen. Alt dette skjedde før hun kom seg ut av bilen.

Så i tur og orden dukket politi, sykebil og brannbil opp.

Så hvordan gikk det?

Kona ble kjørt til sykehuset for sjekk. Hun hadde fått seg en liten trykk men er uskadd. Legen sa at hun skulle ta to paracet og legge seg til å sove. Dette for at muskulaturen skulle slappe av, så hun ble mindre støl. Hun er litt stiv i nakken, men legen mente dette var helt naturlig.


Jeg hentet henne på legevakta. Vi tok bussen til byen og hentet leiebil (Rav 4). Vi så på kollisjonsstedet, gransket bremsesporene og var helt enig i at det umulig kunne være hennes skyld.

Så dro vil til verkstedet der bilen står parkert. Verkstedmannen mente den nok stod der for godt, men at vi måtte avvente takstmannen.

Så kjørte jeg kona hjem. Hun sover nå. Har ringt og snakket med lastebilsjåføren. Han var skjønt enig i at det var hans feil. Han var forferdelig lei seg, og lurte på hvordan det gikk med kona. Han ble glad og lettet da han hørte at hun var uskadd. Han var overrasket over at han kunne gjøre en slik feil etter 30 år som yrkessjåfør.


Mine refleksjoner:
Først og fremst er jeg takknemlig for at kona er uskadd.
Om ulykken tenker jeg at dette var et leit uhell. Uhell skjer. Sjåføren av lastebilen kan helt klart klandres. Likevel ser jeg ingen grunn til å klandre han når kona var uskadd. Jeg tenker at det kunne vært meg som gjorde en feil i trafikken.

Videre må jeg reflektere over egen kjøring. Det gikk bra denne gangen. Det kunne imidlertid gått atskillig verre. Selv skal jeg tenke over hvordan jeg kutter svinger.


Verkstedet opplyste oss at de er helt fullbooket fram til 3 september. Hvilket betyr at om bilen skal fikses skjer det ikke før etter det.

Leiebilen har vi bare krav på i 10 dager (men hvilken bil... :) ).


Dette kombinert med at en oftest får mer igjen for en kondemnert bil en for samme bil som selges gjør at jeg virkelig håper hardt at jeg får telefon i dag eller i morgen om at bilen har vært på sin siste reis. Jeg vil ha ny bil.


Det er et vers som lyder:
Liten pike skolevei
lastebil
kjøttdeig.


Jeg er bare glad det ikke ble kjøttdeig i dag.

Bildet er et illustrasjonsbilde. Heldgivis.

Pausefisken Trude

I fjernsynets barndom var det en tv kanal; NRK. Tvklokka dekket store deler av sendeflata. Tvklokka hadde på det meste over 800.000 seere.

Etterhvert overtok pausefiskene. Dette programmet bestod av kringkasting fra et akvarium hos NRK. Pausefiskene hadde flere seere en tvklokka.

En dag i 1971 døde plutselig pausefiske Trude under en livesending. Dette ble en nasjonal katastrofe og landesorg. Mediekjøret var enormt. Kringkastingssjef Bjartmar Gjerde var ute i pressen og beklaget.

Etter dette ble det lagt på 5 sekunders forsinkelse på Pausefiskene.

Dette virker absurd i dag, men jeg mener likevel at medievirkeligheten ikke er endret noe særlig.

God mat av ikke fullt så gode råvarer

Gode råvarer er nøkkelen til all vellykket matlagning. Dette er mantraet fra alle kokebøker, tv-mat programmer og nett-kokker. Jeg er selvsagt enig i at gode råvarer skaper god mat.

Både jeg og madamen studerer. Dette gjør at vi har en inntekt som ligger noen få hundrelapper over det sosialklientene har. Knapt med andre ord. Likevel nok.


Kjøtt til over 300,- per kilo er (burde være?) av en slik kvalitet at det omtrent kan spises rått. Den frosne kjøttdeigen til 19,- for 400 gram er av en annen kvalitet.



Min påstand er at hvem som helst kan lage god mat av gode råvarer.

Det hvem som helst ikke klarer er å lage god mat av ikke fullt så gode råvarer.


Klarer du å lage en biff strofanoff til 4 personer som samlet koster under en femtilapp og som blir husket for sin gode smak? Jeg tror det er her skillet mellom gode og ikke fullt så gode kokker ligger.

Perspektiv på alder

I sommer skulle vi overnatte hos en venninne av Mamma. Hun er over en hyggelig dame på litt over 60, selv om hun ser yngre ut.

Så på veien dit forberedte jeg sønnen på dette. Jeg fortalte at vi skulle overnatte hjemme hos en gammel dame.

Guttungen som er tre år har forstått at han er tre år gammel, og har i hele ferien sagt til folk at han er tre år gammel. Så har han holdt tre fingre opp i lufta, for så å se på meg for å få en bekreftelse på at dette er hans alder.

Guttungen tok inn over seg at dette var en gammel dame. Så tenkte han nok: Jeg er tre år gammel. Hun er en gammel dame. Hvor gammel kan hun da være?

Så spør han meg hvor gammel hun er, og før jeg rekker å svare sier han: "er hun så gammel?" mens han viser hånda si med alle 5 fingrene ute og en blikk som sier at stort eldre en 5 år kan en vanskelig bli.

Da er høstjakta over

Høstjakta er en del av vår kulturarv. Akersgatas jegere er grunnet sin metrofile legning hindret fra å bevege seg i skogen. Løsningen er å jakte på folk og ikke alminnelig vilt.

Jan Reinås, som var styreleder i Hydro, har hele tiden spilt med åpne kort. Hans styre har bevilget konsernledelsen et opsjonsprogram som eierne hele tiden har kjent. Eierne har akseptert det, og har vært fornøyd med resultatene som Hydro har levert.

Når dagen kom da konsernledelsen skulle få utbetalt opsjonene, slo media på stortromma. De benyttet mangelen på andre katastrofer til å blåse denne saken fullstendig ut av proporsjoner. De jaktet på en mann, tidligere styreleder Jan Reinås.


For et par dager siden ble også byttet felt.


Jeg vil bare gratulere Akersgata med en vellykket høstjakt.