Mannen som ville betale for å ha sex med en hest har vært slått opp i media i det siste. I dag framkommer det at regjeringen vil forby dyresex.
Dette er et prinsipiellt spørsmål om forholdet mellom moral og jus.
I 1972 fjernet en straffebestemmelsene for homofili, samboere (konkubiner) og dyresex. Et markert flertall av samfunnet mente da at alle disse (kanskje med unntak av samboerskap?) var moralsk forkastelig og derfor burde være forbudt.
I dag er det forbudt å ha sex med dyr dersom dyret tar skade av det. Der en ikke kan påvise at dyret tok skade av handlingen, vil forholdet heller ikke være straffbart.
Befolkningens moral lar seg imidlertid styre av regelverket. Dette gjør at i dag er det får som tar til orde for å straffe praktiserende homofile og samboere.
Spørsmålet om dyresex har blitt diskutert en del av mine medstudenter. Alle er enige om at dyresex er moralsk forkastelig. Mange tar til orde for at det derfor skal kriminaliseres, av den grunn.
Andre hevder at dyret alltid vil lide overlast, om ikke fysisk så psykisk, av seksuell omgang med mennesker. De mener at fordi en ikke kan vite hvilke psykiske skader dyret får, må det være forbudt.
La meg ta det siste først. Jeg vet ingenting om dyrs tanker og følelser, og bærer nok her preg av å aldri ha hatt et kjæledyr. Mitt forhold til dyr er derfor av en mer praktisk karakter. Fra et juridisk ståsted kan jeg derfor ikke se at det skal være straffbart at noen har sex med et dyr, dersom dyret verken lider fysisk eller psykisk overlast av det. Der en kan vise at dyret lider overlast, mener jeg helt klart at forholdet må være forbudt.
Dette er den prinsipiell siden. Den praktiske siden er bevisspørsmålet. Dersom en generellt mener at dyr vil lide overlast av slike handlinger, men at det i konkrete tilfeller vil være vanskelig å bevise, kan jeg se grunner til et generellt forbud. Dette vil være basert på en føre var tankegang. Der en ikke vet hvilke skader en utsetter dyret for, er det bedre å være forsiktig.
Fordi jeg ikke kjenner hvordan slike handlinger faktisk påvirker dyret, kan jeg ikke si noe mer om dette.
I det videre ser jeg helt helt bort i fra den eventuelle skaden dyret får dyresex.
Dette fører oss over på det andre spørsmålet. Det er spørsmålet om mennesket. At et menneske har sex med et dyr, er ikke bare moralsk forkastelig fordi det krenker dyret. Det er også moralsk forkastelig fordi det krenker mennesket.
Problemet er at det individet som har sex med dyret gjør dette av egen fri vilje. Mantraet i samfunnet er at det kan da ikke være forbudt at noen gjør en handling som ikke skader andre. Basert på dette må det da være tillatt å ha sex med dyr.
Dagens lovverk er i samsvar med dette mantraet.
Når en nå ønsker å skjerpe forbudet mot dyresex, har jeg ikke inntrykk av at dette kun er basert på betraktninger om hensynet til dyret. Jeg oppfatter det som et uttrykk for en moralsk oppfattning. En synes ikke det er greit at mennesker har sex med dyr. Det er ekkelt og moralsk forkastelig. Vi ønsker ikke et samfunn med dyrebordeller.
Når en så, igjen, drar moralen inn i lovgivningen, så skaper en seg et gigantisk problem.
Enten så må en fortsette å søke vikarierende motiver (stakkars dyret), eller så må en gå inn å dra opp prinsipielle grenser for samfunnets moral.
Å dra opp grenselinjer for samfunnets moral er en krevende jobb. Vi lever i et pluralistisk samfunn. Et samfunn som skal romme kristne, agnostikere, humanister, buddister, muslimer osv osv.
Så hvem skal si hva som er så moralsk forkastelig at det skal være forbudt? Og enda viktigere, på hvilket grunnlag skal en si det?
Jeg skjønner at jeg må lage et nytt innlegg om polygami og polyandri.
