God natt oldefar

undefined
Bildet er av Terje Nilsen som skrev Lille Bille sangene. En av disse heter "Go´ natt oldefar". Teksten lyder:

"go natt oldefar,
snart går sola ned.
Go natt oldefar,
natta skal gi dæ fred.

nu kan du ta av dæ brillan,
og legg bort avisa di
arbeidsdagen e over
nu kan du ta fri
nu kan du ta fri"

Denne teksten får meg til å reflektere over hvordan vi betrakter dette livets avslutning. Hva tenker vi om døden, hvordan møter vi døden?

Når jeg leser beretninger om middelaldermenneskene og om de muslimske selvmordsbomberne så har disse en levende og grunnfestet overbevisning om at det livet de lever her på jorden bare er en begynnelse av livet. Livet fortsetter. Det er ikke slutt når en dør.

I europa har vi forkastet troen på det evige liv. Noen få av oss har valgt å tro på et evig liv. Dette prater vi lite om fordi det oppleves som lite relevant. Vi prater også lite om det fordi tanken om at det ved dødens rand er to ulike veier. Vi finner den ene av disse som svært ubehagelig å tenke over og enda mindre prate om. Derfor unngår også vi emnet om døden.


Da står vi igjen i en situasjon der de som tror på det evige liv ikke våger å prate om det fordi det er ubehagelig. De som ikke tror på det evige liv blir bare deprimert av å tenke på det. Derfor blir ingen riktig forberedt på døden.



I denne situasjonen synes jeg Terje Nilsens tekst som er beregnet på barn både reflekterer hans ståsted, og kanskje deler av samfunnets ståsted. En har det så travelt med å unngå døden at når den endelig kommer så oppleves det som en befrielse. En har behov for en pause?

Svein Lindquist hevder dødens oppgave er å tvinge mennesket til vesentlighet. Selv synes jeg vi er mye dyktigere på det uvesentlige en på det vesentlige. Så om Linquist har rett, så gjør døden en dårlig jobb. Eller kanskje europeeren tror han klarer å overliste døden ved å alltid ruse seg. Ruse seg på alkohol, mat, venner, fest, reiser, stress, arbeid osv osv. Døden vil likevel til sist innhente alle.

Da vil en rekke spørsmål bli besvart, og andre vil ikke bli besvart. Spørsmålet om liv et etter døden, og dets karakter blir besvart. Spørsmålet om en har evnet å være vesentlig blir kanskje ikke besvart. Begravelsestaler reflekterer sjeldent annet en positive minner.


Så hvordan lever vi livet? Hvordan dør vi? Hvordan møter vi døden? Hvordan forbereder vi oss til døden? En ting er hvordan jeg gjør det, men hvordan gjør samfunnet dette?

Lille Bille

Eva Trones laget en barnescd med sanger skrevet av Terje Nilsen. Etter at denne gikk konstant for et par år siden, og derved ble arkivert så fant jeg den fram i dag.

Den har noen virkelig geniale tekster. Nilsen evner å sette ord på ting på en fantastisk måte. I sangen Dans Dukkeline synger hun:

"hode e av no som kalles pappmasje, og han som malte fjeset ditt han fikk det nesten te..."

Denne sangen er et barns sang til sin marionettdukke. Jeg har alltid syntes slike er facinerende. Det synes nok Nilsen også. Han sier det så treffende:

"D e æ som trekk i tråan og som får dæ te å dans, men d e du som gjør sånn at æ ´kke klare å stans".

Staten ut av trossamfunnene

undefined

FrP foreslår å fjerne statsstøtten til trossamfunn som ikke har sine gudstjenester på norsk. Enkelte har kastet seg inn i debatten med spørsmål om hva som er mest formålstjenlig. Andre bruker anledningen til å kritisere statsstøtten (som er en underlig konstruksjon).

Debatten handler imidlertid ikke om hva som er mest formålstjenlig, men om trossamfunnenes rett til å styre seg selv.


Slik jeg ser det, så er forslaget et uttrykk for at staten skal kunne legge føringer på det enkelte trossamfunns gudstjenester.

Av prinsipp så mener jeg staten skal holde seg langt unna en slik kontroll. Jeg vil ikke la verken FrP, KrF eller Ap bestemme hvordan jeg skal tilbe.


Denne gangen bruker en statsstøtten for å regulere dette. Om vi tillater dem det nå, hvilket virkemiddel vil brukes neste gang?

Det øyeblikket staten begynner å legge den typen føringer for statsstøtten så kan ingen ta imot denne lengre.

Militæret?

undefined
Gjennom hele min barndom og tenårene var jeg passifist. Jeg nektet militæret, og fikk innkalling til siviltjeneste.

Samtidig begynte jeg å interessere meg for politikk og fikk et ståsted som sa at vi må ha et militærvesen i Norge.

Så hvordan kunne jeg nekte å ta liv, men samtidig mene at det var legitimt for norske soldater å ta liv i en krigssituasjon?

Denne indre konflikten gjorde at jeg søkte meg inn i militæret, og har stolt tjenestegjort ett år i luftvåpenet.

Senere har jeg blitt kjent med Augustin og andre kristne tenkeres tanker om dette. De prater om en "hellig krig". Det kan være kriger og konflikter av en slik karakter at også kristne kan ta til våpen. Andre ganger kan det være konflikter som er ytterst urettferdige.

I jussen skiller en mellom legal og legitim. Legal er det som er i henhold til lovverket, men tar ikke stilling til om det er moralsk riktig. Legitim er en vurdering av en MER moralsk karakter.

Problemet med forsvaret er at når jeg er innrullert så vil jeg i en gitt situasjon motta ordrer om å ta liv. Jeg vil når en slik situasjon nærme seg vurdere konfliktens legitimitet. Om jeg ikke finner den legitim vil jeg nekte en ellers legal ordre, og heller ta konsekvensene.


Ha en god adventstid folkens.

Hvis du er blakk og du vet det....

så gift deg med en Sunnmøring.


Da vi kjøpte huset vårt for noen år siden la kona inn som betingelse ved budet at vi skulle få med en gyngestol som stod der. Gyngestolen var eldre og spesiell. Ikke spesiellt god, men spesiell. Betingelsen var mest en spøk. Vi fikk huset og gyngestolen. Huset er solgt igjen og i dag ble jaggu gyngestolen også solgt.

Vi har hatt behov for en bedre stol, så kona fant en sånn svær god blå stol med fotklaff som du drar ut, som gynger og er skikkelig luksus å sitte i. Hun la inn bud på 500 for denne og fikk tilslaget.

Derved måtte gyngestolen ut. Istedet for å kjøre den på fyllinga satte hun inn annonse på Finn.no. Der hun sa 500 eller bud. Etter 20 minutt fikk vi et bud på 650. Vi mente vel 500 eller lavere bud. Men vi kunne ikke si nei til et høyere bud... Derved ble den solgt etter at annonsen hadde fått stått noen flere timer uten respons. Vi byttet ut en gammel kjip stol som vi fikk gratis med en 3 år gammel fet luxusstol og sitter igjen med 150,-.

Nå er stresslessen som hun kjøpte til meg for 100,- på et loppemarked lagt ut for 200.

Friere

Siden jeg har fått en datter har jeg begynt å tenke på når frierne begynne å trakke ned dørene.

Den overbeskyttende pappaen er et mye brukt tema i amerikanske serier. Jeg har derfor funnet ut hvordan jeg skal bli kvitt dem en gang for alle.

Bigdaddy (BD): Du vet at jeg er en dyktig advokat?
Frier (F): Øøø ja...?
BD: Du vet at jeg har en rifle?
F: Nei, ikke egentlig, so?
BD: Jeg tør vedde ganske mye på at jeg skal kunne skyte deg og slippe unna med det.

En natt...

04.43: Kona vekker meg, og overlater ansvaret for babyen til meg. Jeg legger babyen til å sove i armkroken. Hun og jeg sovner.
05.19: Babyen våkner. Jeg vekker kona og sier at hun er sulten. Kona gir henne mat. Kona bemerker at Babyen er våt, og at hun har tisset gjennom ryggen på bodyen. Jeg ser to våte flekker i senga, tenker at vi får bytte laken og dusje i morgen. Henter ny bleie, og tar med håndduken inn. Legger babyen i senga og ser i det jeg tar av henne bleien at hun har bæsjet og ikke tisset. Nytt laken, nye klær en rask vask.
05.44 Vi legger oss til å sove igjen. Kona tar babyen.
05.51 Babyen vil ikke sove. Jeg får henne overlevert. Overleveringen resulterer i at babyen spyr på meg og lakenet. Nytt laken, ny vask.
06.00 Babyen legges i egen seng for å sove. Hun krever å holde i en finger for å sovne.
06.16 Babyen sover og jeg får fingeren tilbake.

Maktmennesket på Internett

I sin glimrende bok Maktmennesket i Menigheten legger Edin Løvås frem hele sin erfaring - etter 40 år som sjelesørger. Her beskriver han hvilke metoder maktmennesket - psykopaten - benytter seg av i sitt spill med andre mennesker. Løvås viser at psykopaten drev sitt infame maktspill allerede i Urkirken - gjerne maskert som en lysets engel: Paulus, Johannes, Peter, Jakob, Judas og Jesus selv kjempet med nøyaktig de samme problemer som vi gjør i dag. Se feks: 2 Kor 11:20, 1 Tim 6:4, Gal 2:4, Jud 12-19, Fil 1,17-17.

I Løvås bok beskriver han hvordan maktmennesket opptrer i menigheten, og hjelper oss å identifisere dem, og lærer oss hva vi skal gjøre med dem. Samfunnets utvikling har gjort at internett på mange måter fungerer som en menighet for mange kristne. Det jeg lurer på er om maktmennesket i dag finner seg til rette blant de kristne nettsidene?

Løvås gir oss følgende kjennetegn på maktmennesket:
- De må stå i sentrum for oppmerksomheten
- De opprettholder en stadig kampholdning
- De bruker skyldfølelse som våpen
- De bryter ned selvfølelsen
- De forstår ikke andres behov
- De har et stort behov for stimulanse
- De har urimelige forventninger
- De lurer de fleste
- De elsker underordningsystemer
- De får lettest innpass i kristne kretser
- De angriper de svakeste


Om makt mennesket opptrer på de kristne nettsidene så vil Maktmennesket stadig komme med uttalelser som er ekstreme og provoserende. Maktmennesket vil få oppmerksomhet, vil bli stimulert og vil ha en "stadig kampholdning".

Når folk lar seg provosere og tar til motmæle stiller maktmennesket urimelige forventninger, bryter ned selvfølelsen og bruker hersketeknikker.


Når maktmennesket blir avslørt har Løvås ett råd: Trekk deg tilbake. Løvås hevder bestemt at det dummeste man gjør er å skrive brev der en forklarer seg. Løvås skriver:

"I disse utlegningene legger skrivekyndige, ærlige og redelige kristne mennesker fram sine argumenter for psykopaten. Denne leser dem med et smil om munnen. Han storm-koser seg. Man skriver jo om ham! Han understreker nøye uttrykk som er uheldig og uklokt formulert, for å ha dem som skyts ved neste sammenstøt. "Man har skrevet brev til meg. I disse blir det antydet at jeg er et kjærlighetsløs og hovmodig. Man påstår jeg skaper splid. Det er nesten så man kan få inntrykk av at man vil frata meg kristennavnet, og kalle meg en Satans handlanger. La meg få lov til å sitere hva NN kan få seg til å si." Deretter fisker maktmennesket et tykt brev opp fra innerlommen, mens brevskriveren krumper seg og tenker: "Det var jo ikke slik ment. Jeg skrev det jo bare for å skape et grunnlag for fred og forsoning".

Så når du kommer over maktmennesket på Internett, så trekk deg fra debatten så fort du bare kan.

Et valgfritt evangelium

Jeg ser at en rekke NBMS elever legger ut hva de mener evangeliet er. Jeg følger for å kommentere dette.

I den katolske kirke bestemmes det av paven og kirkemøtene hvordan skriften skal tolkes. Dette ble misbrukt av maktpersoner.

Hovedbudskapet med reformasjonen er skriften alene. Dette betyr alt som kan hjelpe oss å tolke skriften har en svært begrenset autoritet.

Konsekvensen av dette må da også bli at hver generasjon har ansvar for å tolke Bibelen inn i sin samtid.


Så til spørsmålet som NBMS elevene har forsøkt å svare på: hvilket budskap har kirken til vår samtid?

Bibelen slår fast at Kirkens budskap er evangeliet. Men hva er evangeliet? Og hvilket evangelium skal forkynnes i ishavsbyen i 2006?

Ordet evangelium betyr gode nyheter. Urkirkens og reformasjonens evangelium var de gode nyhetene om at syndene er tilgitt.

Men er dette budskapet relevant i dag?

Eller sagt på en annen måte. Hva er det åndelige behovet for mennesker i Tromsø i dag? Har Tromsøfolk generellt en bevisthet om at de må få gjort noe med syndene sine? Om de har dette, så er det syndenes forlatelse som må være evangeliet.

Jeg tror ikke folk i Tromsø er plaget med synd og skyld til dagligdags. Jeg tror ikke dette er begreper de bryr seg om. Jeg tror Ola Nordmann i 2006 trenger å høre de gode nyhetene, men er ikke sikker på om det er syndenes forlatelse som er det viktigste budskapet.

Hard dag på jobb?

En dame arbeider på et psykiatrisk sykehus. Hun er fastvakt hos en pasient, dvs at hun alltid må kunne røre ved vedkommende.

Pasienten har ligget helt i ro på sengen sin siden hun kom på jobb. Hun sitter på stolen sin og tenker kanskje på andre ting. Da skjer følgende, som er kopiert fra en dom i høyesterett, A er pasienten:

"Noe før kl. 17.00 samme dag skvatt A opp av sengen og kastet samtidig innholdet av en saftmugge i ansiktet på den kvinnelige fastvakten. Før dette hadde han ligget rolig i sengen, slik at handlingen kom plutselig og overraskende på fastvakten. Han grep deretter en av stolene i rommet og knuste vindusglasset, hvoretter han med hodet først kastet seg ut av vinduet og landet på bakken ca 2.80 meter under vinduet, hvor det var beplantet med busker og plen. Fastvakten, som hadde internalarm på seg, rakk ikke å utløse denne før A var ute av vinduet. A fikk store varige lammelser som følge av fallet. Begge ben er fullstendig lammet, og det foreligger også delvis lammelse i armene."


Så blir det store spørsmåler: Har denne mannen krav på erstatning fra Sykehuset?

Høyesterett mente at siden det ikke var uknuselig glass måtte han ha krav på erstatning. Det var uaktsomt av sykehuset å ikke ha byttet glass.

Min sønn "Skade"

Jeg leser erstatningsrett for tiden. Det består for det meste av dommer. Det er utrolig hva som faktisk skjer med folk. Dette er et utdrag fra høyesterett i 1999, den er forenklet noe av meg:

"Saken gjelder krav om erstatning for økonomisk tap, herunder oppfostringsutgifter, som følge av at det etter et steriliseringsinngrep likevel ble født et friskt barn.

Ved Regionsykehuset i X ble det i 1985 foretatt et steriliseringsinngrep på A. I 1996 ble han far til et barn. Året etter inngikk han ekteskap med barnets mor.

A og barnets mor mente at det var utvist uaktsomhet i forbindelse med steriliseringsinngrepet. De gikk til fastsettelsessøksmål mot sykehuseieren.. med krav om erstatning for det økonomiske tapet de var påført som følge av svangerskapet og barnets fødsel, og for utgifter til å forsørge barnet."



Altså: Mannen ble sterilisert i 1985. Så i 1996 blir dama gravid. Hva tenker en da? Jeg synes det er bra at dommeren tar med at han gifter seg året etterpå.

Når det så viser seg at du på tross av steriliseringen er blitt pappa, hva gjør du da? Noen ville krevd abort. Andre ville adoptert bort barnet. Andre igjen ville vært overlykkelig, og tatt barnet til seg som en slags bonus.

Denne mannen gikk til sak mot sykehuset. For å få erstatning må retten anse barnet for å være en skade.

Kan en anse et barn for å være en skade?

Inside out

Av og til enser jeg at folk rundt meg tenker positive tanker om meg. Jeg kan ane at jeg blir tillagt egenskaper som jeg av hensyn til janteloven ikke kan gå nærmere inn på her.


Av og til kommer disse tilbakemeldingene fra mennesker som jeg av ulike årsaker beundrer.


Da tenker jeg at det er rart at den personen tenker det om meg siden vedkommende selv har så mange positive egenskaper. Så tenker jeg på monsteret inni meg. Dyret i magen. Så tenker jeg at de skulle bare vist.


Min tidligere ungdomspastor Kristoffer Fausa minnet oss ofte på at vi aldri må sammenligne vår innside med andres utside.


Bildet er visstnok en vrengt hud, la oss håpe det er kunst(ig). Ikke så pent. Det er en grunn til at den pene siden er ut. Det er lettere å forholde seg til den pene siden. Samtidig er det skummelt om vi glemmer at både en selv og menneskene rundt har en mindre hyggelig innside.

Et angrep på FrP og liberalismen

Kjernen i den liberalistiske ideologi er at hver enktel må få bestemme over seg og sitt liv. En sier det handler om frihet.

Altså når jeg kjører bilen min må jeg får kjøre så fort jeg vil og på hvilken side av veien som jeg vil.

Åpenbart vil dette være livsfarlig.

Hensynet til frihet står mot andre hensyn. I dette tilfelle er det spørsmålet om min frihet satt opp imot sikkerheten til andre traffikanter.

At det er en slik avveining er FrP enig i. Spørsmålet er hvor en trekker grensen.



La oss ta spørsmålet om spilleavhengighet. FrP vil si at om folk vil drive med gambling så må de få lov til det. De er altså for legalisering og fullstendig frislipp av pengespill.

Hva med de som spiller bort hus og hjem? FrP vil si at det er deres ansvar. De har valget om de vil spille eller ikke. Om de velger å spille bort hus og hjem, så er det deres problem.

Denne avveiningen er et politisk spørsmål. Generellt mener jeg at en skal være noe kynisk for å prioritere sitt eget behov for gambling foran den svakes behov for beskyttelse av hus og hjem.

Det er dette som er spørsmålet i miljøpolitikken, alkoholpolitikken, avgiftspolitikken, tobakkspolitikken osv osv.


Jeg vet at inni meg bor det en lite hyggelig fyr. Denne personen må holdes i tøylene. Om jeg er sterk så kontrollerer jeg dette monsteret, om jeg er svak kommer han til overflaten.

Jeg tror at vi alle har et monster inni oss. Ansvaret for å kontrollere dette monsteret er helt og holdent vårt eget. Spørsmålet er om samfunnet skal hjelpe oss å kontrollere det eller ikke.

Paulus drøfter dette i et av sine brev. Mange mente at det var galt å spise kjøtt som var slaktet til ære for en avgud. Paulus hevder det er uproblematisk å spise slikt kjøtt. Problemet er hensynet til menneskene rundt oss. Han sier at om det at vi spiser slikt kjøtt fører vår bror til fall, så må det være langt fra oss.


Vi blir altså som kristne oppfordret til å skape et samfunn som beskytter den svake. Nettopp av den grunn støtter jeg ikke den liberalistiske ideologi.

Negerterminologi

Jeg har lært på tv at det ikke heter neger, men afro-amerikaner.

Siden jeg ikke kjenner negre fra Amerika (bare Afrika, Norge og Sverige) sitter jeg kun igjen med afro. Jeg tror en norsk neger ville bli litt forundret om jeg hadde omtalt hans etnisitet som afro-nordmann (eller afro-norske). Å bare kalle dem afro blir for dumt. Mørkhudet er bare en omskriving. Derfor foretrekker jeg `Neger`.


Jeg har hørt at dvergene motsetter seg å bli kalt dverger. De ønsker å bli kalt kortvokste. Jeg forsøkte å respektere dette. Dette gjorde at hver gang temaet kom inn på kortvokste så måtte det avklares om en med det mente lave mennesker eller dverger. Etter min oppfattning er stigmatiseringen minst like stor ved en slik omskriving. Jeg må imidlertid her nevne at da jeg søkte på bilder av dverger så fant jeg bare krigsdverger ale Tolkien. Så jeg ser litt av poenget her.

Selv har jeg astma. Hva om jeg skulle kreve at folk ikke omtaler meg som astmatiker, men som tungpustet. Det ville være meningsløst.


Tilbake til negre. Neger betegner en person som stammer fra afrika sør for sahara. Nordafrikanere går i båsen araber, sammen med resten av det muslimske asia. Resten av asia deles inn i kategoriene: kineser, inder og asiat (resten). Inuitter kalles eskimoer eller grønlendere. Folk fra nordamerika kalles amerikanere, og fra mexico og sør kalles søramerikanere.

Om noen er fra et land i nærheten så sier en det (russer, danske etc). Om noen ikke passer inn i noen av kategoriene kan en bruke felleskategorien søring på alle som bor sør for polarsirkelen.


Å avslutte posten med å presisere at jeg ikke er rasist vil ha samme troverdigheten som Bjarne Håkon Hansen har i LO eller Carl I. Hagen på RVs årsmøte. La meg bare si at jeg er tilhenger av å kalle en spade for en spade.

Samfunn i endring

Krøllosofen reagerer på min skuffelse over mitt første møte med en neger. Hun mener jeg burde fått juling av min mor fordi jeg smakte på han (selv om hun brukte litt andre ord).

Jeg er ikke enig med krøllosofen i dette. Ikke bare fordi jeg generellt er uenig i ting som kan medføre at jeg får bank, men også av andre grunner.


På Rognan, der jeg hadde min lykkelige barndom, var det ikke negre. Det at jeg slikket på vedkommende var ikke fordi jeg var uforskammet eller dum. Det handler om at vi lærer å kjenne verden med munnen vår. Det er derfor babyer putter alt i munnen. En kan tenke at dette er ekkelt men om du ser deg rundt der du er, og plukker ut en hvilken som helst gjenstand, så vet du hvordan det er å bite i den. Du vet hvordan det føles å ha den i munnen. Av nettopp denne grunn er det barn hver vinter slikker på frossent metall. Vi blir kjent med verden rundt oss ved å smake på den. Om smak se forøvrig: http://kokkerier.com



Saken er den at når jeg traff min første neger så ante jeg ikke at slike fantes. Dette er i seg selv skremmende. Likevel vitner det om en annen verden. Jeg vokste opp i et annerledes Norge en det mine barn gjør.

Da jeg vokste opp hadde butikken langåpent på torsdager, da stenkte de klokken 17.00. Da jeg vokste opp var det et halvt års ventetid på å få lagt inn telefon (jeg mener hustelefon, men dette var før noen kom til å tenke på mobiltelefoner). Da jeg vokste opp måtte Pappa bestille ØL i butikken dagen i forveien. Da jeg vokste opp var det uforskammet av legen å foreslå at mine foreldre skulle slutte å røyke inne bare fordi jeg hadde astma. Legen ble bare ledd av.


Som Krøllosofen aner så har samfunnet endret seg i løpet av de siste 20 årene. Om det gjør livet rikere at jeg husker min første neger vet jeg ikke. At det er sært å tenke på i dag, er sikkert.

Min første neger

For en tid til bake gikk jeg forbi en annen kantine på universitetet enn der jeg vanligvis spiser. I denne kantina la jeg merke til at de fleste personene hadde noen av følgende kjennetegn:
- Sjuskete ubarbert
- Metallringer i ansiktene
- Flere var ikke etnisk hvite
- Hullete bukser
- Palestinaskjerf
- Hår farget i sort, rødt eller begge deler
- Mørke klær
- En eim av sur sneip

Siden det er LANGT mellom personer med noen av disse kjennetegnene i juskantina fikk deg meg til å tenke på min første neger.

Juskantina der jeg spiser er litt som min barndoms Rognan. Det er trygt der. Ingen av innbyggerne der bar noen av de overnevnte kjennetegn (bortsett fra sursneiplukta). Det var likevel på Rognan jeg første gang erfarte at ikke alle mennesker er like.

Det må ha vært før jeg begynte på skolen. På helsesenteret så jeg min første neger.

Jeg slapp min mors hånd, løp mot denne høye mørkebrune mannen.

Jeg stakk ut tunga og slikket på han. Skuffelsen var enorm.

Gråtende gikk jeg tilbake til min mor og sa: Mamma, han smakte ikke sjokolade.

Oppdatering!!!

Siden studiestart har mitt intellektuelle overskudd forsvunnet til studiene.

Fordi jeg ikke klarer å la være å surfe på nettet har jeg sjelden med meg datamaskinen på universitetet.

Når jeg kommer hjem krever guttungen noe hele tiden fram til legging.

Etter at han er lagt klokken 8 er jeg sliten etter dagen, og trenger tid med kona.

Derfor har det vært lite oppdateringer. Trist men sant.

Gamle venner...

Ei jente som var en venn for en del år tilbake kjørte på vei hjem fra jobb her en sen kveld, da mitt telefonnummer kom til hennes bevisthet. Hun sendte meg en melding.

Det var hyggelig.

I en senere melding spør hun meg om livet. Slike standard spørsmål som: er du gift, barn, jobb og lignende.

Midt inne i disse standard spørsmålene spør hun meg om jeg fortsatt har gult hår og går i dress hver dag.

Det er da jeg innser at årene går...

Lidelse

Når de stormene som ikke skyldes egen dumskap kommer så lurer en på hvorfor. Vi mennesker spør hvorfor, og holder Gud ansvarlig for det vonde som rammer oss.

Vi kristne som jo er i kontakt med Gud forventes å komme med noen gode svar. Ofte så er vi kristne så dumme at vi forsøker. Heldigvis er vi ikke de eneste som forsøker å forklare lidelsen. De vanligste forsøkene på å forklare andre menneskers lidelse er (i tilfeldig rekkefølge):

1. Denne lidelsen kommer som en konsekvens av at du har syndet.
Gud har sett hvilken slask du er, og har sendt denne forkjølelsen for å straffe deg.

2. Denne lidelsen kommer som en konsekvens av at dine foreldre har syndet.
Mange tror at denne forklaringen er antikvert, men den får stadig nye tilhengere. Vi finner at Jesu disipler brukte denne. I dag kalles det ikke synd, men gener. Du er genetisk belastet til å få hjerteinnfarkt. Eller miljø, grunnen til at du begynte å røyke, som er årsaken til denne fæle lungekreften, er fordi dine foreldre røyket. De som rammer oss skyldes altså våre foreldres synder.

3. Denne lidelsen er et resultat av menneskets frie vilje.
Du kan da ikke holde Gud ansvarlig for at Peder slo til deg? Det var da ikke Gud som slo. Eller: Det er nok mat på jorden til at alle mennesker kan mettes, men vi mennesker klarer ikke fordele ressursene rettferdig. Du må derfor skylde på Bush og det kapitalistiske systemet og ikke på Gud for at 40.000 barn dør hver dag.

4. Denne lidelsen er noe Gud har sendt for å oppdra deg.
Gud har sett dine handlinger, og trenger rett og slett å oppdra deg. Så når du har blitt bra av den influensaen, så kanskje du kommer til å synde litt mindre.



Job var en bra mann. Han var rettferdig og lyktes på alle måter i livet. Plutselig så mistet han all sin rikdom, kone, barn, helse og rykte. Stakkars Job satt på en askehaug av restene over sitt liv og klødde sine verkende sår med et potteskår.

Jobs venner kom til han og begynte å spørre hva han hadde gjort for at Gud straffet han slik. Jobs bok består for det meste av vennenes anklager og forslag til hva Job kunne ha gjort, og Jobs forsøk på å erklære sin uskyld. Denne delen av Jobs bok minner meg om oss kristne i møte med andre menneskers lidelser.


På slutten slipper Gud til. Endelig kommer Gud med svaret på all verdens lidelse. Endelig skal han tale og forklare hvorfor Job. Les hva Gud sier i møtet med lidelse:

Utdrag fra Job 38:

Da svarte Herren Job ut av stormen:
Hvem er det som vil fordunkle min plan med uforstandige ord?

Spenn beltet om livet som en mann,så vil jeg spørre deg,og du skal svare.

4 Hvor var du da jeg la jordens grunnvoll?
Hvis du har innsikt,
så fortell meg om det.

5 Hvem har fastsatt dens mål
– det vet du vel?
Hvem spente målesnor ut over den?

6 Hvor ble dens sokler senket ned,
og hvem la ned dens hjørnestein,
7 mens alle morgenstjerner jublet,
og alle Guds sønner ropte av fryd?

12 Har du noen gang kalt morgenen fram
og vist morgenrøden dens sted,
13 så den tar tak i jordens ender
og rister de gudløse av den?

18 Har du skuet ut over jordens vidder?
Si fra hvis du kjenner alt dette.

19 Hvor går veien til lysets bolig,
og hvor holder mørket til?

22 Har du vært der snøen kommer fra,
har du sett lagrene av hagl?

25 Hvem laget renner for flommen av vann,
hvem bante vei for torden og lyn,
26 så det regnet over land der ingen bor,
over ubygd ødemark,
27 så den øde ørken fikk rikelig med vann,
og gresset grodde fra grunnen?

29 Hvilket morsliv kommer isen fra,
hvem har født rimet som faller fra himmelen,
30 når vannet fryser og blir som stein,
og havdypets flate dekkes av is?

31 Kan du knytte Sjustjernens bånd
eller løse Orions lenker?

32 Lar du kveldsstjernen gå opp i rette tid,
leder du Løven og dens unger?

33 Kjenner du stjernehimmelens lover?
Bestemmer du dens makt over jorden?

34 Kan du løfte din stemme til skyene
så vannet flommer ned over deg?

35 Kan du sende ut lyn så de farer av sted
og sier til deg: «Her er vi!»

37 Hvem er så klok at han kan telle skyer,
og hvem heller vann av himmelens kar,


Gud svarer altså ikke på Lidelsens problem. Han kommer med spørsmål. Han konstanterer nærmest at Gud er allmektig, og ikke Job.


Den kristne filosofien svarer altså på hvorfor mennesker lider. Bibelen derimot gir ikke svar på dette. Det slås imidlertid fast at Gud er allmektig. Det slås fast at Gud elsker alle mennesker.

Så da blir det opp til oss om vi har tillit til Gud på tross av at vonde ting har hendt, og at vonde ting kommer til å skje igjen.

Stormer

Jeg innser at mitt forrige innlegg kan gi et litt blærete inntrykk. Det var ikke meningen.

Alle som har fulgt meg og min familie i noen år vet at vi har hatt vår del av stormer i livet. Noen av stormene har vært lengre en andre, slik at vi har lurt på om ting noen gang kom til å roe seg. Andre stormer har vært så harde at jeg seriøst ikke har ant om vi skulle klare oss.

En storm er en omstendighet som snur livet på hodet. Den gjør at sikten begrenses, slik at du verken ser himmelen eller horisonten klart. Jorden du står på er ikke lengre trygg. Når du legger deg i sengen, så er du redd for hva morgendagen bringer. Når du våkner på morgenen så er ikke det verste å åpne øynene, men å hente motet til å stå opp.


Noen stormer er selvforskyldt. Når vi gjør dumme ting, så kommer konsekvensen av disse som en storm. Andre stormer kommer brått og uventet, uten at en har noen som helst skyld i disse. Andre stormer igjen skyldes andre menneskers dumme handlinger. Noen ganger kan vi forutse stormen, andre ganger kommer den som en tyv om natten.


Selv om vi under stormen har store nok problemer med å holde oss på beina, så er det viktig at vi forstår at stormen ikke er normaltilstanden i livet. Stormer er normalt, men ikke hele tiden.

Det er akkurat der mitt poeng om å være lykkelig i dag og lykkelig når du er 50 kommer inn. Mellom stormene må vi være modige nok til å ta de grep i livet som gjør at livet mellom stormene er best mulig. Selv om vi blir kastet rundt omkring som et løv i vinden under stormen, så skal vi være hode og ikke hale mellom stormene.


Så det handler ikke om arroganse, overmot eller janteloven. Det handler om å være forsvarlig ovenfor sitt liv. Når vi har mulighet til å styre livet, så må vi gripe den sjansen. Vi må ofte våge å miste noe for å vinne noe mer.

Så om du er i en storm, så ta det med ro. Det går over. Er du mellom to stormer så må du stikke fingeren i jorda og se etter om kursen livet har er den riktige.

Lykkelig som 50

Etter gymnaset arbeidet jeg mer eller mindre på full tid i Guds Rike i 2,5 år. Det lærte meg først og fremst at jeg ikke hadde den nødvendige karakteren.

I min jakt på karakter flyttet jeg til Ålesund. I Ålesund jobbet tok jeg de jobbene jeg kunne få uten noen spesiell kompetanse. Jeg fikk stadig mer av den etterlengtede karakteren.

Jeg evnet å stå opp om morgenen. Jeg møtte på jobb selv om helsa kranglet. Jeg fikk etterhvert fornøyde sjefer. Jeg tjente de nødvendige pengene, jeg gikk i en topp menighet. Cellegruppa jeg ledet ble klar til deling hver vår. På toppen av alt dette hadde og har jeg den beste kona en kan tenke seg.

Likevel så jeg ikke for meg at jeg ville være lykkelig som 50 om jeg ikke tok noen grep på livet.

Det har blitt lært om kristnes prioritering at en skal prioritere i en bestemt rekkefølge, og at en på den måten skal sette de rette tingene først. Jeg forsøkte lenge å leve etter dette.

Nå har jeg endret på det. Jeg har som mål at jeg skal være fornøyd på alle livets områder. I dag, og når jeg er 50.

Jeg har brukt en del tid på å ta de rette strategiske grepene, og i dag må jeg si at jeg langt på vei er fornøyd.

Ikke tilfreds, slik at jeg ikke søker noe mer, men fornøyd på den måten at jeg anser livet som å være bra, og så perfekt som det kan være akkurat nå.

Ønsker jeg mer penger? Klart det, men jeg styrer økonomien min slik at vi lever fint på lån og stipend uten å må arbeide stumpen av oss på fritiden. Er jeg fornøyd med samlivet? Om en er gift med kona mi så må en være det, men det kan alltids bli bedre. Vi drømmer om sykkelturer, bare vi to, i Toscana. Vi prater om å reise rundt i en bobil når vi blir pensjonister. Ønsker jeg å se mer av Gud? Klart det! Likevel så lærer jeg han å kjenne gjennom det daglige. Vi (jeg og Gud) er på et sted der forholdet må utvikles over det jevne. Det er ikke riktig å si at jeg er forelsket i Gud, det er kanskje mer snakk om kjærlighet. Hva med tjenesten? Uten å si for mye så har jeg det som plommen i egget. Jeg er der jeg har ønsket å være, selv om jeg ikke forstår alt.


Fremst av alt, så er jeg på et sted der jeg gleder meg til middag, i morgen og til jeg blir 50. Håper jeg har det slik en stund.

Fordi jeg kan...

I et intervju forsøkte Clinton å forklare sine handlinger med frøken Lewinsky. Han sier at grunnen til at han gjorde det var "fordi jeg kunne".

Dette svaret er blitt harsellert med av diverse kommentatorer, men jeg synes det er et meget godt svar. Det handler egentlig om karakter.

I hele mitt kristne liv har jeg forsøkt å forstå hva karakter er, og har forsøkt å skaffe meg en slik. Jeg tror at Clintons svar kan brukes til å forstå hva karakter er:

- Når en vakker kvinne tilbyr uforpliktende sex som ingen kommer til å få vite om, så kan en gjøre det. Karakter er når en lar være.

- Når studielånet er på konto så kan du svi av alt sammen på kort tid. Karakter er å følge mine økonomiråd.


Karakter kan kanskje forklares som det å si nei til et tilbud som vil gi deg glede her og nå, men på lengre sikt vil være negativt.

Karakter er å klare å ha et lengre perspektiv på livet.

Karakter er å se lengre enn sin egen navle.


Karakter er å ikke gjør alt det jeg kan.


Det var akkurat dette som var Clintons og de aller fleste av oss sitt problem. Vi har ikke karakteren som skal til for å alltid ta de rette valgene. Noen ganger får vår karakterbrist større konsekvenser en andre ganger.

Økonomitips for studenter # 5

Dette tipset er kanskje det aller viktigste. Noen av mine lesere har allerede foretatt disposisjoner som gjør at de er forhindret fra å følge dette tipset. Om du har gjort det så er det likevel noen småting du kan gjøre.

1. Bestemme deg for at økonomi er gøy. Det er gøy å spare. Det er gøy å lage økonomiske ordninger som gjør at en alltid har mange tusen på kortet. Det er gøy å ikke bry seg om hvilken dag lønninga er på konto.

2. Diskuter penger. Diskuter utfordringer, spareplaner og muligheter.


Så til dere som ikke har foretatt de nevnte disposisjonene så kommer tipset her:

Økonomitips for studenter #5: Gift deg med en Sunnmøring.


Alle vet at Sunnmøringer vet å bruke penger. Dette ryktet stemmer som oftest. De tipsene jeg kommer med her på bloggen er resultat av de diskusjonene som vi har hatt her i huset. Kona mi er Sunnmøring, og derfor lidenskapelig opptatt av økonomi. Derfor synes vi dette er gøy, og kan derfor dele av de tipsene som vi har erfart fra vårt eget liv.

Nå har jeg også fått sagt at dette ikke bare er sugd av eget bryst.

Økonomitips for studenter # 4

Etter lang tid er det endelig klart med ett nytt økonmitips. Dette tipset lyder: Det er kun kontanter som teller.

Det er tre grunner til at kun kontanter teller:

1. Dyrets tall og merke er knyttet til kortene. (Neida). Du mister følelsen av at du bruker en knapp ressurs når du ikke ser den. Penger er en knapp ressurs. Når du ikke ser at du bruker pengene så merker du ikke at de forsvinner. Dette gjør at du sløser mer med pengene.

2. Vel så viktig er spørsmålet om kontroll med pengene. Om du kjøper kaffe i kantina jevnlig og betaler med kort så er det umulig (for de fleste av oss) å holde kontrollen over hvor mange ganger du har dratt kortet. Du mister altså muligheten til å vite hvor mye penger du bruker. Da styres ikke pengebruken av hvor mye penger du VIL bruke, men av hvor mye du KAN bruke.

3. Om du mister kontrollen over pengene så går det tomt. Dette får to konsekvenser: 1. Du blir blakk med jevne mellomrom. 2. Du går rundt å frykter å bli blakk.


Igjen, lykke til med studentøkonomien.

Økonomitips for studenter #3

Tips #3 er: Nettbanken først!
Når du nå har planlagt årsøkonomien din så må du hver måned ta de nødvendige grep. Dette gjør du ved å bruke nettbanken først.

Hver måned betaler du tiende. Du mottar 6107,- hver måned. Jeg tar det for gitt at du får omgjort 40% av lånet til stipend. Stipendandelen er hver måned 2443. Lett avrundet er tienden 250,-. (I tillegg kommer hellige gaver). I august og januar betaler du ca 650,-. I tillegg kommer evt annen inntekt.

Tienden er det første du betaler hver måned.

Deretter betaler du husleia (Ikke si som min venn sa: "For meg er husleia ei uforutsett utgift").

Så betaler du de andre regningene: strøm, telefon og hva du enn har forpliktet deg til.

Gjør det til en regel å aldri røre lånet ditt før du har gjort det du skal med det på nettbanken. Husk: Du skal være hode og ikke hale.

Økonomitips for studenter #2

Økonomitips #2 er å forutse uforutsette utgifter og ta høyde for disse.

Det er nemlig slik at når du planlegger økonomien slik jeg har vist i tips #1 så må du ta inn noen ekstra faktorer. Jeg vil nå peke på 3 slike faktorer. Utover disse som jeg kjenner til vil du nok finne individuelle faktorer som gjelder for deg og din økonomi.

1. Julen er rett rundt hjørnet
Arbeidstakere betaler halv skatt i desember. For de fleste utgjør dette minst 3000,- kroner. Siden du ikke skal betale ribba selv trenger du ikke så mye, men det er likevel en indikator på behovet. Sett av penger fra sommerjobben til å handle julegaver. Gjør dette før du fordeler pengene utover året. Når du så kjenner at shoppinglysten rykker i deg, så kan du med god samvittighet begynne å handle julegaver til dine kjære selv om vi er i august. Du har satt av penger allerede nå, så hvorfor vente til butikkene setter opp prisene den 20 desember?

2. Det økonomiske studieåret har 11 måneder.
Siste utbetaling fra lånekassa er 15 mai. Første utbetaling fra sommerjobben er ca 15 juli. Du får altså ingen penger på konto i juni. Du må altså nå sette av de pengene du trenger i juni 2007 i augut 2006. Om du ikke gjør dette vil du enten begynne å slite eller så må du ringe Mamma og Pappa.

3. Ekstra regninger kommer i februar og mars
Jeg vet ikke hvorfor men alle uforutsette utgifter kommer i de månedene. Da kommer årsavgift på bilen, forsikringer, sinnsyke strømregninger, parkeringsbøter, fartsbøter, tannlegeregninger osv osv... Poenget er at du ikke kan forutse alle regninger. Derfor må du ha en buffer til å ta disse. Når du er kommet til mars er det veldig lite å låne fra de siste månedene. Jeg anbefaler derfor at du har noen tusen ekstra tilgjengelig til disse månedene.

Økonomitips for studenter #1

#1. Fordel pengene utover året.

Kjære alle nye og gamle studenter. Alle som har slitt med dårlig råd. Her kommer det råd fra en fattig student som finner glede i å tenke på penger.

De aller fleste av mine lesere er vel storkarer for tiden. Du har akkurat fått utbetalingen fra sommerjobben din og i tillegg til det vanlige studielånet har de klasket på 10.000 ekstra.

Om du har gjort det riktig så langt i sommer skal du ha ca 19.000 fra sommerjobb og 16.000 fra lånekassen på konto. Tilsammen 35.000,-.

Her kommer tipset. Fordel pengene utover året. De 19.000 fordeles utover årets 11 studiemåneder. Altså 1727,- per måned. De 10.000 ekstra fordeles utover høstens 5 måneder (altså 2000,- ekstra i måneden.) Om du gjør det godt i august så kan du spe på med 3500,- ekstra i måneden gjennom hele året. Disse pengene utgjør forskjellen på om du må ringe til Mamma og Pappa eller ikke.

Lykke til med Studielånet!!!

Krokodiller

Guttungen kom til å se en video av en krokodille som bet en mann... (Fy BD, Fy!!!). Det virket bare gøy.

Men da vi dagen etterpå var i bukta og noen barn hadde en to meter lang oppblåsbar lekekrokodille skjønte jeg alvoret i det jeg hadde gjort. Gutten ble redd.

Vel hjemme igjen pratet han om krokodiller, og det var tydelig at det var et vist ubehag ved dem. Pappa måtte finne en kur.

Hvordan kurere krokodilleskrekk hos en 2 åring?

Vi har fra tidligere en lek, der jeg blåser han i øret, så later vi som om det kommer ut sommerfugler.

Jeg fant fram et tomt syltetøyglass med lokk. Så fikk jeg gutten til å blåse meg i nesen slik at det kom ut en krokodille. Jeg fanget denne liksom krokodillen og puttet den på syletøyglasset. Så fikk jeg blåse en krokodille ut av guttens nese. Jeg fanget også denne og puttet den i syltetøyglasset. Gutten syntes det var utrolig gøy.

Etter 5 minutter var krokodiller verken oppsiktsvekkende eller skumle. Så begynte gutten å fange løver, og sebraer, Ole Brum, tigergutt osv osv osv og pakket alt sammen på syltetøyglasset.


Vips har vi: en ny lek OG ingen krokodilleskrekk.

Puppejekk

Ammingen er noe styr. Helsesøstra mente at om kona fikk jekket ut brystvorten sin ville alt bli så mye bedre. På torsdag anbefalte hun derfor at vi kjøpte en puppejekk.

Som den flittige ektemannen jeg er, så dro jeg på sykehusapoteket for å kjøpe en slik. Jeg fant den rette esken, som ikke sa meg noe om hvordan dingsen så ut. Jeg syntes det var dyrt, men tenkte at for noe så avansert som en puppejekk måtte det vel være greit å betale litt ekstra.


Vel hjemme pakker vi den ut, og det viser seg at den store esken bestod av: 1 sprøyte (verdi: 2 kr), en plastikkslange på 4 cm (verdi 0,50 kr) og en liten plastkopp som var koblet til slangen (verdi 0,50 kr). Samlet verdi om vi kjøpte det hver for seg rundt 3 kroner.



Det er klart at en får ikke kjøpt en spesialdings til 3 kroner. En skal ha for eska, en skal ha for markedsføring (som jeg aldri har sett), en skal ha fortjeneste osv osv. Så det er nok ikke urimelig om en tar ett sted mellom 50 og 100 kroner for denne.


Problemet var at puppejekken kostet 357,20!!!

I løpet av helgen fant vi ut at vi ikke hadde bruk for puppejekken. I tillegg steg agresjonen og vreden over den fullstendig ublu prisen. Vi forsøkte så godt vi kunne å heve oss over det.


Søndag kveld sprakk det imidlertid for oss. Etter å ha blitt enig om hvor urimelig det var fant jeg 4 gjemler i lovverket for å kreve et kraftig prisavslag. I dag møtte jeg opp på apoteket og spurte etter ansvarlig for reklamasjoner evt daglig leder.

Der krevde jeg 250,- kroner i prisavslag. Jeg hadde et godt juridisk grunnlag, og der og da var jeg forberedt til å dra dem for høyesterett (selv om jeg var høflig og smilende).

Etter 15 minutter med stort sett venting og prating med ulikt apotekpersonale gikk jeg ut fra apoteket uten en puppejegg og 357,50 rikere.

Jeg er overbevist om at verden blir et bedre sted å være for oss alle når jeg har fått min advokatbevilling.

Fremmedfrykt

Å frykte det en ikke kjenner er og har alltid vært nærliggende for mennesket. En slik skepsis er i utgangspunktet sunn. Det er dette som gjør at en ikke betror de innerste tingene i livet til alle og enhver. Det er dette som gjør at en trenger tid på å bli kjent med folk.

Verden kan enkelt deles opp i "vi" og "de". Bruken av vi avhenger av settingen, fra vi i dette parforholdet til vi jordboere. Vi brukes i motsetning til de.

Jo mer ukjent "de" er, jo skumlere er det. Kunne du tenkt deg å bli med en gjeng aliens på tur i et romskip? Det vil være eksotisk, men har du garantier for å komme tilbake?

Ville du gått på en rutebuss i Iran med det Israelske flagget på baksiden av skjorta?

Ville du satt deg ved siden av en araber på flyet? Ville du leid ut en hybel til en fra Somalia? Ville du invitert en fremmed til å overnatte? Ville du satt deg ved siden av den eneste andre passasjeren på bussen?

Det er dette som er fremmedfrykt.


Realiteten er at om du våger å gjøre disse tingene (kanskje med unntak av Alien og Israelsk flagg i Iran) vil du nesten garantert bare ha positive opplevelser.

Så hvorfor skriver jeg om fremmedfrykt?


Min venn Hoyd har lagt ut en artikkel der jeg er usikker på om han mener det han sier :-) . Tråden til hoyds artikkel er: http://hoyd.net/?p=155.


I Norge har det for alle andre parti vært tabu å sanke stemmer på fremmedfrykt. FrP har imidlertid vokst seg fram til Norges største/nest største parti basert på å spille på fremmedfrykt. De er det eneste partiet som ikke har hatt skamvett til å bygge opp under folks fremmedfrykt, for å selv tjene på det.


Så folkens, våg å trosse fremmedfrykten. Det vil gi deg noen positive overraskelser.

C.S. Lewis, lidelse og mirakler

La meg først si at det er enkelte ting en ikke skal forstå, som en bare skal akseptere. Mirakler er en slik ting. Tiden er en slik ting. Evigheten er en slik ting. Gud er en slik ting.

Selv om disse (og andre ting) er utenfor vår fatteevne, mener jeg likevel det ligger i vår menneskelige natur å forsøke å forstå disse tingene.

C.S. Lewis (en helt) har i tillegg til de kjente Narniabøkene også skrevet sci-fi, filosofiske bøker og trosforsvar bøker. Mange regner han som den viktigste kristne tenkeren på 1900 tallet.

Hans bok "miracles", som jeg ikke tror foreligger i norsk oversettelse, har jeg med ujevne mellomrom forsøkt å lese. Engelsken og tankerekkene (usikker på hva som er mest tungtveiende) har imidlertid vært så vanskelige at jeg ikke har klart å følge han i mer en et kapittel eller to. Jeg forstår boken dit at han forsøker å forklare miraklenes natur.


Det jeg nå ser er at han i denne boken, og andre bøker, legger en del premisser (forutsetninger)for tenkningen som jeg ikke er sikker på om jeg deler. En ting som jeg er usikker på er spørsmålet om Gud kjenner framtiden. For Gud som er allmektig vil det være mulig å bestemme ting om framtiden, uten å derved kjenne den. Fra en slik forklaring vil en langt på vei kunne holde fast på Bibelens profetier, samtidig som en vil få et enklere svar på lidelsens problem.


Problemet med disse tingene er at uansett hva en sier om dem så beveger en seg utenfor det Bibelen med tydelighet lærer. Derfor er det farlig om vi på bakgrunn av disse tingene danner et idegrunnlag som vi legger til grunn for forkynnelsen.


For min del har jeg begjærlig grepet Lewis ideer, og tenkt videre ut i fra dem. Jeg har så kommet mer forklaringer på veldig mye. Så har jeg møtt mennesker med forklaringer på lidelse og mye annet, som jeg har hevdet er Bibelens svar på det. Imidlertid har det vist seg at det er områder som Bibelen faktisk ikke svarer på.

Livet som småbarnsfar

Halv ni i morrest ble jeg vekket av kona med beskjed om å skifte bleie på dattera som hadde bæsja. Jeg var takknemlig for å ha sovet en hel natt, og var raskt i gang med oppgaven.

Fant fram ny bleie, og vått papir til vaskingen. Tok av bæsjbleia, og vasket henne. I det jeg strakte meg etter klut nummer to (dette var en to kluters) så ser jeg at jenta løfter bein opp til magen, og jeg tenker: "har hun vondt i magen?". Så plutselig spruter det ut en tyntflytende lys brun væske ut av rompa hennes, som når en meter ut i rommet (jenta er 51 cm), som lager en stripe over hele det nevnte området, og renner ned på ryggen hennes.

Resultat: Håndduken, den nye bleia, bodyen, stellekommoden og gulvet røyk med. Vasking og kasting.

Etter å ha tørket av jenta, gulvet og stellekommoden, kastet den nye bleien i søpla og håndduken og bodyen i vaskemaskinen legger jeg ned jenta på en ny håndduk for et nytt forsøk.

På med ny bleie (raskt) og ny body. Så trekker jenta beina opp under seg, og jeg tenker: "jaja, jeg har da fått på henne bleie denne gangen". Men neida, denne gangen bæsjer hun ikke. Hun spyr! Stor bue.

Bodyen, håndduken og jenta må få seg en ny vask.

På med ny body, og ny håndduk.

Endelig ligger jenta der; ren, pen og nyskiftet. Jeg reflekterer over at dette gikk jo bra, da det på nytt braker i buksa hennes.

Kravene til selvforsvar

FN paktens artikkel 51 gir nasjonene rett til selvforsvar. Spørsmålet er hvordan skal selvforsvar utøves?

Dette er et spørsmål som juridisk teori har kvernet en del på. Svaret er det samme som om noen klapper til deg på gata.

1. Det skal skje umiddelbart. Om du blir slått til på gata kan du ikke ta igjen en sen kveld når kompisene er tilstede for at det skal kunne gå som nødverge. Det er det samme med nasjonenes selvforsvar. Det skal skje umiddelbart. Det kan tilkjennes noe tid for troppeforflyttninger, og praktiske ting som skal skje. Men selvforsvarsangrepet skal skje uten ugrunnet opphold.

Israel har handlet umiddelbart. Dette kravet er derfor oppfyllt.

2. Selvforsvaret skal være nødvendig. Altså om jeg blir klappet til på gata, og vedkommende så legger på flukt, så er det ikke nødvendig at jeg forsvarer meg.

Hvorvidt Israels selvforsvar er nødvendig eller ikke er jo et stridsspørsmål. Enkelte hevder at de skal heve seg over det, men jeg kan vanskelig se at det skal stoppe rakettene og selvmordsbombene. Derfor vil jeg hevde dette er nødvendig.

3. Sist kreves det at forsvaret skal være proporsjonalt med angrepet. Det betyr at om noen klapper til deg med flat hånd, så kan du ikke slå tilbake med et balltre.

Det er dette punktet vår utenriksminister har kritisert Israel for.

Israel blir angrepet med nærmest tilfeldige raketter som så langt (tallene er noen dager gamle) har tatt livet av 40 svilie.

Israel har forsvart seg med å ødelegge veier, strømforsyning, vannforsyning samt et utall av hus. I tillegg har de tatt livet av omtrent 400 sivile.


Således kan det synes som om Israels selvforsvars angrep er utenfor proporsjoner.

Dette må likevel modifiseres noe. Israels motstandere er en geriljahær. Disse respekterer ikke krigens folkerett slik den er nedfelt gjennom sedvane. De angriper fra boligområder. De bruker ikke uniformer. De bruker selvmordsbomber.

Israels fiende opptrer på en slik måte at de påtvinger sivile tap.

Selv om jeg ikke kan noe om millitær strategi, kan jeg vanskelig se at de kunne forsvart seg på en veldig annerledes måte. Om de skal ha håp om å stoppe angrepene så må de gå relativt grundig til verks. De har sivilbefolkningen beskjed om at de må flykte. På den måten forsøker de å unngå sivile tap.

Jeg mener helt klart at krigen er folkerettslig problematisk, men jeg mener at Hisbolla i større grad må kritiseres en Israel.


Israel blir kritisert for mulige brudd på folkeretten, mens Hisbolla later som om det ikke finnes noen folkerett.

Kan en forsvare seg ved å følge regelboka, mot en motstander som ikke følger regelboka?

Hva om SV hadde angrepet Sverige?

Dette er noen tanker om det folkerettslige aspektet ved krigen i Libanon. Det er altså ikke en redegjørelse for alle tenkelige folkerettslige sider, siden dette kan problematiseres atsikillig mer en det jeg her gjør.

Sv sitter i den norske regjeringen. Sett at SV selv eller feks underorganisasjonen SU hadde startet en geriljakrig mot Sverige. La oss si at de hadde sendt raketter fra Halden til Gøteborg.
Hva da?

Slik jeg ser det kan Sverige betrakte disse angrepene på to måter:

1. De kan betrakte dette som et angrep fra Norges regjering. Dersom de gjør det, så er det i praksis erklært krig. Dersom en er angrepet av en annen stat regulerer FN paktens artikkel 51 statenes rett til selvforsvar.

2. De kan betrakte dette som en geriljaangrep fra en terrororganisasjon. Dersom en ikke vurderer at dette kommer fra Den norske stat, så kan Sverige stille Norge til juridisk, økonomisk og moralsk ansvar for angrepene. Sverige må i såfall kreve at Norge griper inn og stanser volden.

Dersom Norge av ulike grunner ikke går inn og stanser volden så har Norge brutt sine folkerettslige forpliktelser. En er da på et område som er i utkanten av folkeretten, men igjen vil Sverige få utløst sin rett til selvforsvar.

Leserne kan synes det er litt søkt at SV skal angripe Gøteborg som er Sveriges tredje største by. Sammenligningen er likevel ikke på trynet. Hisbolla er en junior regjeringspartner i Libanon, på lik linje med SV i Norge. Ved siden av å være en ren politisk organisasjon, er den også veldedig og militær. SV har som de fleste andre politiske organisasjoner underorganisasjoner, selv om jeg ikke kjenner til noen militære. Hisbolla skyter raketter inn i Haifa som er Israels tredje største by.

Disse vurderingene gjør at jeg som utgangspunkt støtter Israels rett til å forsvare seg selv ved å gå til angrep på fiender innad i Libanon.

Libanon kunne unngått disse angrepene ved å ryddet opp i sitt eget land, eller ved å be Israel om hjelp til å gjøre dette. Når Libanon ikke har gjort dette, så må de forvente at israel benytter seg av sin rett til selforsvar.


Et annet spørsmål er om Israels selvforsvar har foregått innen de rammene folkeretten har satt opp. Dette har blitt kritisert, men det er et annet spørsmål.

Når begynner livet?

Min nye lille datter får meg til å tenke på når livet egentlig begynner. La meg først si at hun er en fantastisk liten jente.

Min kjære prinsesse sprettball har gjort en fantastisk jobb med å bære henne fram, jeg er stolt av innsatsen din sprettball!!!


Såvidt jeg kan se er det ca 4 alternativer:

1. Livet begynner i Guds tanke.
Dette ståstedet begrunner seg fra steder som salme 139 og Jeremia 1, der det framkommer at Gud kjenner oss før vi blir til.

Konsekvensen av et slikt syn må etter min oppfattning være at en ikke kan bruke prevensjon. En fratar da også menneskene helt deres mulighet til å bestemme over livet sitt.

2. Livet begynner ved unnfangelsen.
Dette er det klassiske kristne ståstedet. En hevder at når cellene har smeltet sammen så har livet begynt. Det er dette ståstedet som blir brukt og argumentert sterkt for.

Argumentene er basert på logikk og rimelighet, men jeg kan ikke se noen sterke bibelske begrunnelser for dette ståstedet.

Spontanaborter er så vidt jeg kan se det viktigste motargumentet mot dette ståstedet. Det skjer visstnok et utrolig antall spontanaborter som aldri blir oppdaget. Disse skjer etter unnfangelsen, men utviklingen stopper oftest opp før hjertet begynner å slå. Sannsynligvis skjer det flere spontanaborter en fødsler.

Dersom en hevder at livet begynner med unnfangelsen, så vil de fleste borgerne i himmelen være spontanabortert. Dette ståstedet ser jeg derfor grunn til å sette spørsmålstegn ved.

Nettopp fordi jeg ikke kan se noen god bibelsk begrunnelse for det vil jeg se på andre alternativer.

3. Livet begynner når hjertet begynner å slå.
Bibelen knytter menneskets sjel til blodet. Den sier nokså rett ut at livet er i blodet. Utifra dette så ser jeg argumenter for å hevde at livet begynner når hjertet begynner å slå.

Ca 14 dager etter forrige menstruasjon skjer unnfangelsen, 8 dager etter unnfangelsen begynner hjertet å slå. Dette gjør at den gravide kvinnen ikke vet om hun er gravid før hjertet har begynt å slå. En vil heller normalt ikke få positive utslag på en graviditetstest så tidlig.


Dersom en hevder at dette er det riktige ståstedet så vil dette få følgende konsekvenser såvidt jeg kan se:
1. Det vil være mindre problematisk med forskning på befruktede egg.
2. Såkalte abortpiller vil kunne brukes.
3. De etiske betenkelighetene ved P-preparater vil forsvinne.
4. Dette vil ikke få innvirkning for måten kristne tenker om abort på.

4. Livet skjer en gang etter at hjertet har begynt å slå og før fødselen
Det er dette ståstedet som ligger til grunn for dagens abortlovgivning.

Jeg antar at dette ståstedet er problematisert nok for leserne av denne bloggen, så jeg vil la det ligge.

5. Livet begynner på et tidspunkt etter fødselen.
Ulike mennesker argumenterer for dette ståstedet på ulikt vis. En synes å knytte livet til hva barnet kan og dets utvikling. Et slikt ståsted støttes av blant annet den jødiske kommentaren til mosebøkene, Talmud, som hevder at livet begynner når barnet er 5 måneder.



Så hva mener du? Jeg er takknemlig ikke bare for stemmer, men også for kommentarer der du deler dine tanker om emnet.

Når begynner livet? Livet begynner i Guds tanke. Livet begynner ved unnfangelsen. Livet begynner når hjertet begynner å slå. Livet begynner etter hjerteslag og før fødsel. Livet begynner etter fødselen. Free polls from Pollhost.com

Konstantin

Jupps så er Babyen kommet hjem, ting er på hodet i heimen, og jeg skal skrive et innlegg om Konstantin.

Konstantin var en romersk hærfører som levde på 300 tallet. På et tokt i England(?) fikk han en visjon av korset. Han tok korset som sitt symbol og reiste derifra inn til Rom der han overtok keisermakten.

Fram til da hadde de kristne levd under så sterke forfølgelser at ordet martyr, som egentlig betød vitne, til nå hadde endret betydning til å bety en som dør for troen sin. Når ord endrer betydning slik så vitner det om de forfølgelsene som hadde vært.

Konstantin tillot først kristendommen som religion i romerriket, han avskaffet keiserdyrkningen, og forbød etterhvert alle andre religioner.


Etter å ha vært keiser i noen år så flyttet han keisersetet til det moderne Istanbul som fikk navnet Konstantinopel. Den katolske paven forble nå i rom, og det utviklet seg til en maktkamp mellom keiser og pave.

Dette var på mange måter avslutningen av det enorme romerriket. Herifra så gikk det bare nedover med det.

Når keiseren var ute av rom så forsvant mye av den beskyttende krigsmakten. Rom var fortsatt en avsindig rik by. Byen rom(a) ble forsøkt inntatt av Barbarene fra nord, og Attila huneren forhandlet med paven som klarte å hindre byen Rom fra å bli inntatt. Det paven ikke klarte å hindre var at akveduktene som sikret rom ferskt vann ble ødelagt.

Ødeleggelsen av akveduktene fikk to konsekvenser. For det første mistet romerne tilgangen på rent vann, noe som gjorde at det nok oppstod en del sykdommer. Det verste var likevel at det vannet som tidligere var kontrollert nå rant fritt ut rundt byen og skapte noen enorme myrområder. Disse gav vekstvilkår for Malariamygg, som sammen med annen utflytting reduserte Roma fra å være en millionby til å kun ha 50.000 innbyggere.

Så hva skal vi si om Konstantin? Var han en helt?

Matja

Matja heter datteren min. Hun ble født i går (19.07.06) klokken 19.42.

Hun var 3844 gram og 51 cm lang. Det kan se ut som om hun har litt krøller i håret. Haken er knøttliten og kinnene er veldig store.

Bortsett fra at en ser litt rar ut når en akkurat er født så er hun helt nydelig.

Tidligere PK var utrolig flink. Hun gjorde en fabelaktig jobb som fødekvinne. Jeg er vanvittig stolt av henne.

I morgen (altså etter at jeg har sovet) skal jeg, svigermor og 2 på besøk til mor og datter. Deretter skal jeg gå med posten i 4 timer før jeg igjen skal hilse på.


Det er et lite under. Beklager at jeg ikke har fått lagt ut bilder, men glemte kameraet på sykehuset.

Om det skulle være tvil...

PK, denne er for deg.

Drager

En Pappa begynte å male en drage på veggen.

Lenge malte han på dragen.

Den ble mer og mer ferdig.


En dag spurte gutten Pappaen sin:

"Skal du ikke male ferdig dragen"


Pappaen svarte:

"Man blir ikke ferdig med dragene sine"

Hva er verst?

Undersøkelser viser at når barnevernet mottar en bekymringsmelding for et barn hvor en av foreldrene har høyere utdannelse, så sjekker de opp denne meldingen i mindre grad en andre meldinger.

Så da må jeg spørre, hva er verst: At høytutdannede kan misbruke barna sine uten at barnevernet griper inn? Eller at barnevernet forholder seg til folk og regler på en slik måte at de kun tar sjansen ovenfor de antatt mest ressurssvake?

Når skal dåpen skje?

Evangeliene og Brevene skaper teologien. Det er basert på teologien at vi praktiserer dåp. For å vurdere hvordan dette i praksis skal utføres er Apostlenes Gjerninger den beste veilederen vi har. Dette gjør at diskusjoner om hvordan dåp i praksis skal utføres som oftest begrunnes i Apostlenes Gjerninger.

På pinsedag kom 3000 mennesker til tro, disse ble samme dag døpt og lagt til menigheten. Filip døpte den etiopiske hoffmannen sannsynligvis få timer etter at disse møttes. Paulus døpte menigheten i Efesos kort tid etter at han kom dit.

Disse tre eksemplene brukes hyppig for å forsvare at dåpen skal skje raskt etter at vedkommende kom til tro.

Jeg har imidlertid noen innvendinger mot disse.

1. Av disse 3000 menneskene som kom til tro hadde de enten møtt Jesus selv, eller så var de dedikerte pilgrimmer som kjente de hellige skrifter og ventet på Messias. De hadde reist fra hele den, for dem, dakjente verden til Jerusalem for å delta på høytiden.

Når disse ble døpt samme dag som de kom til tro, så var det ikke hvem som helst. De kjente troen, de kjente dåpen, de kjente Jesus og de var ivrige tilbedere som ofret masse for dette før de fikk høre.

2. Den etiopiske hoffmannen satt i vognen og leste fra jesaja og forstod ikke hva som stod. Han hadde vært i jerusalem, og var nå ett par ukers reise derifra. La oss ta med ett par ting i beregningen her: 1. Bøker måtte skrives av for hånd, der var derfor ekstremt dyre. 2. Hoffmannen var fra etiopia, han leste boken på hebraisk. 3. Han hadde reist til Jerusalem for å tilbe. Han hadde altså sittet alene i en vogn i flere uker, etter å ha vært på reise for å finne Gud i kanskje flere måneder, han hadde lært seg et fremmed språk av denne hensikt og han hadde brukt ekstremt mye penger på dette.

Om du kommer til meg med en person som har de samme forutsetningene som denne, så vil jeg også døpe denne samme kvelden.

3. Menigheten i Efesos hadde hørt evangeliet og var kommet til tro. De manglet imidlertid noen grunnleggende ting som dåpen og DHÅ. Å døpe en menighet kollektivt når de tidligere ikke er døpt kan da ikke være noe problem. De kjenner jo troen, og har alle forutsetninger for å bli døpt.



De tre eksemplene jeg har vist til er de tre hyppigste som brukes for å argumentere for en rask dåp. Det finnes imidlertid også andre dåpsfortellinger i Apostlenes Gjerninger som jeg ikke har behandlet.

Dette gjør at jeg tror at vi må se på spørsmålet på nytt og forsøke å tenke hva vi tror er mest hensiktsmessig når det gjelder dette.


Jeg vil ta senere ta opp hva alternativet til en rask dåp kan være.

Så, hva skal vi forkynne?

Når skal den nye troende døpes? Så snart som praktisk mulig. Når vedkommende er klar for det. La oss avskaffe dåpen. Free polls from Pollhost.com

Dåp av nyfødte?

Kjære Lutherske venner, dette er ikke ett innlegg mot barnedåp. Når en person kommer til tro, så omtaler Bibelen dette som en ny fødsel. Derfor omtaler jeg en slik for nyfødt, selv om vedkommende kan være utgammel. Litt flåsete: Ja, men måtte få til en overskrift.


Slik jeg forstår teologien til tilhengere av barnedåp så er frelsen knyttet til dåpen, noe som gjør at dåpen må komme hurtig etter troen for å være på den sikre siden.

Vi tilhengere av troende dåp, har praktisert at det skal gå kortest mulig tid fra vedkommende kommer til tro og til vedkommende blir døpt. Det forkynnes gjerne at det skal gjøres samme kveld.

Det er denne praksisen, at vi for hurtig døper de som kommer til tro jeg vil forsøke å opp.


La meg først helt kort si at jeg tror Guds nåde er så stor at frelsen ikke avhenger av om en er døpt eller ikke. Det skjer ingenting magisk i dåpen. Dåpen er en samvittighetspakt med Gud. Det gjør at dåpen skal skje i henhold til ens samvittighet.

Dette gjør at en som er døpt som barn, og mener dette er godt nok for den så er jeg enig i dette. Et slikt ståsted hevder jeg er teolgisk uriktig, men av så liten betydning at jeg langt på vei vil si at det ikke spiller noen rolle.

Fotballens sanne natur?

Ikke mange minuttene etter at FIFA hadde kåret VMs fotballspiller, så skaller Zidane til en medspiller. Angivelig fordi han ble kalt en terrorist.

Flere religionsvitere drar linken mellom fotball og det etterkristne europa, og hevder at fotballen har tatt den rollen som kirken hadde.

Hva slags religion er det en så har fått? Amerikanske forskere sammenlignet over 300.000 idrettskamper fra 1900 tallet og fant ut at fotball var den mest uforutsigbare idretten. Det er den idretten der underdoggen har størst sjanse til å slå favoritten. Fotball er altså den idretten med det største flax elementet.


Så hvilken rolle påtar så lederne i fotballreligionen seg? Jeg kunne si en hel del om ansvarlighet og bevissthet rundt sin rolle. Jeg vil likevel dra fram spørsmålet om karakter.

Karakter er det som egentlig bor i et menneske. Karakter er det som avgjør ens handlinger når andre ikke ser det.

Fotballen stiller krav til at guttene skal være flinke med en ball, at de skal være lydige treneren, at de skal evne å spille sammen på et lag. Når det gjelder karakterkrav så handler dette om å gidde å gjøre egentreningene.


Dette viste seg i episoden på slutten av VM finalen. Zidane som er VMs beste spiller hadde ikke selvkontroll nok til å overhøre en bemerkning. Zidane manglet det selvkontrollen og gikk fysisk til angrep på motspilleren.

Dette handler ikke om Zidane. Dette handler om hvilke rollemodeller som dyrkes fram. Ønsker vi at rollemodellene i samfunnets religion skal utvise en slik atferd som viser seg i dette tilfellet?



Skal helt på slutten innrømme at dette nok kommer som en liten frustrasjon over den altomslukende interessen fotball VM har hatt for oss som ikke er så interessert i denne idretten. Fotballen er vel ikke så ille, men jeg må jo gripe muligheten til å kritisere den. :)

Smart tenkt?

Toåringen (2) er har i dag hatt litt ekstra pappabehov. Dette skyldes forhold som er nærmere redegjort for i Prinsesse Kulerunds (PK) blogg.

Når 2 snakker så bruker han ikke alltid den typen ord som kan gjengis skriftlig. Når jeg da skal referere vår samtale så må jeg da legge litt mer i ordene.

2: Det ligger en brannbil under senga.
Bigdaddy (BD): ja, da må du gå under senga å hente den.
2: Det ligger en brannbil under senga.

*BD forstår at 2 vil at han skal se under senga etter brannbilen*

BD: Greit, da skal jeg gå å se etter brannbilen.

*BD og 2 går inn på 2s soverom*

*BD ned på knærne og ser etter brannbilen under senga*

BD: Det er jo ingen brannbil under senga

*Akkurat da klatrer 2 opp på ryggen til BD, med et flir*



Finner det litt rart, men det virker som om 2 la en plan for å lure meg ut på soverommet for at han der skulle klatre på ryggen min. Spesiellt...

Hode i økonomiske spørsmål

Det er fint å si at en skal være hode og ikke hale, men for at dette skal få en praktisk betydning så må vi dele dette opp i ulike områder av livet.

Å være hodet (i motsetning til hale) i økonomiske spørsmål betyr blant annet:

1. Forbruket styres av hva en har bestemt seg for. Det er lett å bruke penger fordi vi har penger. Denne mentaliteten styrkes av hele samfunnet rundt oss. Vi utsettes for et så vanvittig kjøpepress at om vi ikke har tatt bestemmelser om hvordan vi skal bruke pengene så brukes de for fort, og en er blakk i god tid før neste lønningsdag.

2. Bruk kontanter. Når en drar og drar og drar kortet sitt så mister en kontrollen over hvor mye en skal bruke. Ved å ta ut det beløpet en skal bruke den neste uken i kontanter og gjemmer kortet i skuffen så styrer en sine egne impulser.

3. Spar 10%. Når kjøleskapet, oppvaskmaskinen eller bilen dør eller trenger å fikses så er det fint mulig å få dette finansiert av Elkjøp eller diverse finaniseringsselskaper. Deres forretningside er at de betaler kjøleskapet ditt nå og legger ut 5000,- så betaler du dette tilbake til dem med litt renter. Når du regner over det så ser du at prisen som oftest dobles. Ved å spare så slipper du å betale dobbelt så mye for kjøleskapet.

4. Gi tiende. Ved å gi bort ti prosent av inntekten så skjer det flere ting. For det første så lover Gud at han vil velsigne deg. Dette er i seg selv en god nok grunn til å gi. For det andre så er du med å bygge Guds rike. For det tredje så viser du deg selv at det er du som styrer pengene, og ikke pengene som styrer deg. Om du har problemer med å gi tiende så kan dette være fordi pengene styrer deg. For det fjerde så lærer du deg selv å være raus.

5. Finn ditt behov og fyll dette. Når du skal kjøpe en ny mobiltelefon så er det et enormt press på at du skal kjøpe den og den telefonen. Du må spørre deg selv hva du trenger, og hvorfor du trenger dette. Når du har dette klart så går du på butikken og kjøper det. Å betale mer en 1000 kroner for en mobiltelefon (uten binding) er bortkastede penger spør du meg. Samtidig så kan det hende at du har behov for å signalisere ting til folk ved din telefon, da kan det være hensiktsmessig å betale mer, men da skal du vite hva du gjør. Da vi kjøpte oss bærbare PCer så var behovet en bærbar PC med trådløs nettverkskort. Ved at vi definerte behovet så kunne vi kjøpe to PCer billigere en det andre betaler for en MAC.

6. Vær raus. Selv om en ikke skal kaste bort penger så skal en bruke denne urettferdige mammon til å vinne venner i denne verdenen. Når du er hode i din økonomi har du alltid råd til å spandere kaffe på andre folk. Gi penger ut. Det er å så.

7. Unn deg selv noe godt. Du skal ha kontroll over pengene, du skal være hode over dem. Penger er en utrolig dårlig herre, men en utrolig god tjener. Når du betrakter pengene som din tjener, så kan du også bruke dem til å bringe deg de tingene du ønsker. Så om du vil unne deg en MAC, en fancy telefon eller en natt på et hotell så gjør det.

Bare passe på at du gjør det som hode og ikke som hale.

Hode og ikke hale

Helt på slutten av livet sitt så gir Moses instruksjoner til folket han har ledet de siste førti årene instruksjoner for hvordan de skal klare seg videre i livet. Disse instruksjonene er veldig gode, og også idag kan vi nok lære mye av dem.

En av dem lyder: "Herren skal gjøre dig til hode og ikke til hale; og du skal alltid være ovenpå og aldri være under, såfremt du hører på Herrens, din Guds bud, som jeg idag byder dig å ta vare på og holde"


Halen er bakdelen på kroppen, den henger etter og følger bare etter. Hodet er det som er foran, der holder de fleste sansene til, der er hjernen og det er fra hodet retningen styres.

Det er jo en grei utlegging, men hva betyr dette i praksis?

Klassereiser

Karl Marx bygde en ideologi over at historien består av en klassekamp, der arbeiderklassen står imot herskerklassen. Denne ideologien framstod i praksis som lite funksjonell, autoritær og antikristelig. I dag er denne forkastet av de fleste.

Likevel så virker det som om det gir mening å analysere samfunnet utifra ulike klasser. Om de som har utviklet disse teoriene har vært sterkt påvirket av Marx og hans etterfølgere vet jeg ikke, men jeg antar det.

I Norge er det et uproporsjonalt mange venstreorienterte akademikere. Disse har spesiellt markert seg i de "myke" fagdisiplinene. Det at disse gjennom dette former nasjonens måte å tenke på er utvilsomt. Det er derfor med en skepsis jeg møter de teoriene frøken Fryd har lært på sosiologiutdanningen, selv om jeg synes det gir mening.


Mine besteforeldre var utvilsomt arbeiderklasse. Mine foreldre er middelklasse. Jeg har vært arbeiderklasse, men forsøker å utdanne meg ut av denne.

Jeg har flere venner som er nivået under arbeiderklasse, dvs at de kun lever på sosialen. Det skremmende er deres barn, de får ingen stimulering i det hele tatt. Når jeg ser på disse så har jeg vansker med å forstå hvordan disse skal ta sin klassereise.

Hva skal til for å ta en individuell klassereise?

Kanskje jeg skal lese litt sosilogi?

Nedbemanning

At a good-bye lunch for an old and dear coworker who is leaving the company due to "downsizing," our manager spoke up and said, "this is fun. We should have lunch like this more often." Not another word was spoken. We just looked at each other like deer staring into the headlights of an approaching truck.

Beklager forøvrig på det sterkeste at jeg ikke la inn et innlegg på bloggen i går. Skal ta det igjen i dag.

"Joana" er arrestert!!!

Weee!!!

Tråleren Joana har fisket i smutthullet i Barentshavet i en måned. Båten har ikke kjent nasjonalitet, og har ingen kvote. Fisken den fisker kommer på toppen av de kvotene som allerede fiskes. Dette er altså grov miljøkriminalitet.

Problemet er at smutthullet er åpent hav.

La meg forklare i norsk terrotorialfarvann har Norge full jurisdiksjon. Det vil si at Norge kan gjøre hva de vil der. I den økonomiske sonen har Norge jurisdiksjon i forhold til det økonomiske. Det betyr at de kan stoppe fiskebåter og bestemme hvem som skal borre olje der, men ikke hindre militærfartøy feks.

Området utenfor disse sonene kalles "åpent hav". I åpent hav har ingen stat jurisdiksjon. Likevel så gjelder internasjonale lover og regler. Havrettskonvensjonen anses i stor grad som sikker sedvanerett, og har derfor gyldighet, og en har således et lovverk.

For at en lov skal ha gyldighet må det også finnes en sanksjon. Det hjelper ikke at det er forbudt å fiske hva som helst i det åpne havet, noen må også ha myndighet til å gripe inn. Folkeretten regulerer at det da er flaggstaten som har jurisdiksjon over båten. Ingen andre en flaggstaten.

Tilfellet med Joana er at man vet ikke hvem som er flaggstaten. Båten har nektet å opplyse dette. Hvem har da jurisdiksjon til å gripe inn ovenfor båten? Det vites ikke. Dette er rett og slett uklart både i folkeretten og i den norske retten.

Derfor har myndighetene latt båten fiske i en måned før de grep inn. Men i natt grep de inn og bordet båten. Det de ville finne ut er hvem som er flaggstat.

Det Norge her har gjort er å ta seg til rette innen folkeretten. Spørsmålene er nå mange. Og for meg som en juss-nerd er dette utrolig spennende. Får Norge på pukkelen? I så fall av hvilken domstol? Hvem er flaggstaten til Joana? Hadde Norge rett til å borde den i åpent hav?

Dette er bare utrolig gøy og spennende!!!

Følg med, følg med... Det gjør jeg.

Tilfeldig?

Litt fra tilværelsen som postbud:

A-post er prioritert post. B-post haster ikke i det hele tatt.

Mandag morgen fikk vi utlevert skatteoppgjørene, og disse skal så ut til alle som har tjent noen kroner, det er altså MANGE konvolutter. Beskjeden var at dette var B-post og at det måtte være ute innen fredag. For min del har jeg en knapp fjerdedel igjen.

I dag kom brevene med giro fra kemneren. Alle de som fikk en baksmell får da denne giroen og skal betale inn det de skylder før de rekke å bruke opp feriepengene.

Er det tilfeldig at kemneren sender sine brev som A-post, mens skatteoppgjøret på B-post ikke er kommet ut til folk enda?

Ja til homofile prester i statskirken

Det er mitt standpunkt.

Kontroversiellt? Kanskje.

Begrunnet? Ja.


Bibelen stiller krav til ledere av en menighet. Dette kalles en etisk standard. Eksempler på en etisk standard er: de skal ikke baktale, de skal ikke være pengegriske, de skal være gjestfrie, de skal ha et godt rykte, deres barn skal være lydige, de skal ikke ha sex med en av samme kjønn, de skal ikke være utro osv osv.


Etter min oppfattning må en også i dag stille disse etiske kravene til ledere i Kirken.



Situasjonen i statskirken er imidlertid veldig spesiell. Prestene der er offentlig ansatte. De er embedsmenn ansatt av staten.


Vårt samfunn er regulert på en slik måte at vi skiller mellom jobb og fritid. Det betyr at om jeg gjør en god jobb som sykepleier, så spiller det ingen rolle om mine barn er meg lydige eller ikke.

Dette gjelder for kirkens ansatte også. Det er ingen prester i kirken som ikke har blitt ansatt fordi de ikke er gjestfrie. Det er ingen som har fått sparken fordi barna deres er ulydige. Deres oppsigelsesvern er for sterkt for dette.

Denne praksisen gjør at det i dag kun stilles krav til prestenes framferd på det seksuelle området. At kirken ikke bryr seg om hvorvidt presten banker barna sine eller ikke, men er opptatt av hvem presten har sex med fortoner seg for alle helt meningsløst.

Ved at kirken KUN opprettholder de etiske kravene på det seksuelle området til sine ledere skaper den et bilde av seg selv som ekstremt sexfiksert og interessert i kun dyneløfting. En slik kirke står ikke jeg for.


Enten må kirken stille alle de etiske kravene til sine ansatte, eller så kan de ikke stille andre krav en til en hvilken som helst offentlig ansatt. Kirken kan ikke stille alle de etiske kravene til sine ansatte, og derfor kan ikke prestenes sivilstand spille noen rolle.

Et annet spørsmål er om denne "kirken" er Kirken?

Økoteologi?

Ettersom bevistheten om miljøvern har økt gjennom de siste 30 årene, har deler av kirken kastet seg med på dette.

Det begynte i USA, og har derifra sprett seg over hele verden i ulike protestantiske menigheter. Det har etterhvert blitt utviklet en miljø-teologi, altså økoteologi. Denne har sitt utgangspunkt i tanken om at menneskene har et forvalteransvar for jorden. For deler av kirken har dette vært viktig.

Økoteologien må balansere fint. På den ene siden må en ikke guddomeliggjøre jorden, da blir det nesten panteistisk. På den andre siden så er spørsmålet hvorvidt en skal ta vare på en jord som likevel skal gå til grunne (og skapes på nytt). Det er også flere andre balanseganger i økoteologien.

Det en ser er at for mange mennesker er miljøvern en viktig verdi, og for dem er ikke kirken relevant om den ikke taler også på dette området.


I Norge ser jeg at en i Lutherske kretser har tatt dette opp for alvor. En har egne miljøliturgier, kirken prater om dette. Kirken i Bergen har feks gått hardt ut imot Clear Channel, og har tilsynelatende tjent på dette.


I de frikirkelige kretsene, der jeg kjenner meg hjemme, har imidlertid ikke økoteologi vært et tema. I de snart 13 årene jeg har gått i ulike frikirker har jeg til dags dato aldri hørt dette vært tatt opp som et tema.

Hvorfor? Skal ikke kirken ha en mening om dette? Eller har vi det for komfortabelt i bilene våre?

Journalistikk?

P2 er en fantastisk kanal.

Musikken er enten klassisk, jazz eller rar. De har mye prating. Jeg mener mye.

P2 Akademiet er feks et radioprogram der ulike forskere presenterer sine funn i et halvtimes foredrag, som er laget av profesjonelle radiofolk. De legger inn litt musikk, har opptak av stemmer og benytter ulike virkemidler slik at det ikke blir kjedelig.

For å få dagen som postmann til å gå fortere hører jeg på podcast fra p2. Det som slår meg er at det virker som om journalistene i nettavisene også hører på P2. Jeg kjenner nemlig igjen veldig mange av de vitenskapelige sakene på P2 fra nettaviser, bare det at nettavisene fortoner seg som et referat fra P2.


Nå har ikke P2 verdens største lytterskare, likevel: Er det journalistikk å skrive refereat fra P2?

Myten om utdannelse

Jeg er vokst opp i et akademisk hjem (selv om min mor iherdig sier at hun bare har høgskoleutdannelse), med mange meter bokhyller. Sammen med den akademiske "legningen" fulgte også en forakt for u-utdannet arbeid. Selv om verken mine foreldre eller mine lærere vil vedkjenne seg det så har jeg ervervet en forståelse om at folk med lang utdannelse er mer intelligente, evnerike og suksessfulle.


Utdannelse har derfor vært veien til suksess her i livet. Mine foreldre har forsøkt å oppmuntre meg til å ta utdannelse, og det å bli en simpel håndtverker har aldri vært aktuellt.


Av ulike grunner arbeidet jeg i en del år før jeg begynte på min utdannelse for ett år siden.


I disse årene har jeg virkelig fått forandret på mine ideere om folk. Jeg har hatt mange gode ledere og kolleger rundt meg. Jeg har sett den jobben de har gjort og har visst at jeg ikke har mulighet til å oppnå deres dyktighet. I disse jobbene har jeg vært underordnet, og har innsett at jeg rett og slett ikke har hatt evner til å arbeide meg opp i systemet.


I dag arbeider jeg som lørdagspostmann, og i dag tenkte jeg på min leder. Han er ca 35, har arbeidet seg opp fra postbud til teamleder. Han er kjempedyktig, har masse gode egenskaper og er en ordentlig god leder. Og jeg tenker at skulle jeg vært postbud resten av livet ville ikke jeg klart å gjøre en like god jobb som han gjør.


Likevel dro jeg i land en toppkarakter på eksamen.


Så hvem er egentlig eliten i dette landet? De som har arbeidet seg opp, eller de som har utdannet seg opp?

Bad Theology leads to bad behaviour

I det siste har jeg vært på en kristen debattside, og nøret opp under diverse debatter.

I tillegg til alle de hyggelige folkene som deltar slike steder er det også en rekke mennesker som gir uttrykk for usunnhet. Enten at de selv er usunne, eller at de har blitt såret av usunne mennesker.


Hva mener jeg så med usunnhet?


Det sies at den eneste gangen kristne er midt på veien er når de er på vei fra den ene grøften til den andre. Usunnhet er når vi er i en av grøftene.


La meg ta helbredelse som et eksempel:

Det er usunt når en ikke våger å forkynne en Gud som helbreder.

Det er usunt når rullestolbrukeren som ikke ble helbredet kjenner seg beklemt og aldri kommer tilbake.


Dette er ikke bare et utslag av dårlig menneskekunnskap. Det er minst like mye et utslag av dårlig teologi. Dårlig teologi skaper avstand til mennesker. Dårlig teologi skaper dårlige relasjoner mellom mennesker. Se på feks Guds Lam kirke, som nå starter på nytt igjen, dårlig teologi gjorde kirken til en sekt.


Jeg lengter etter en kirke der syke mennesker blir friske, og de som ikke blir det kjenner seg like velkommen. Jeg lengter etter en kirke som er sunn.

Fornøyd Bjørnø?

Nå har jeg vært flink gutt og tatt Bjørnøs anmodning om å være begrense postingen min. Han har påpekt at det er vanskelig for leserne å følge med.

Så langt har jeg postet alle tanker fullstendig ukritisk. Tanken har vært at hyppig posting gjør at flere folk hyppig vil sjekke siden min, og derved skape aktivitet og tilfredse lesere.

En annen tanke er å begrense postingen til en om dagen. Da vil det alltid være oppdatert, og så vil jeg kunne spare innlegg fra de dagene jeg er ekstra engasert til dager jeg er mindre engasjert.

Den tredje måten å gjøre det på er å dele bloggen opp og ha feks: en personlig del, en teologidel og en politisk/samfunnskritisk del. Så passer jeg på at jeg oppdaterer alle delene noen ganger i uken. På den måten vil det avhenge av hva jeg har på hjertet hvilken blogg som oppdateres hyppig.

Så hva synes dere, mine kjære lesere?

Hvordan skal Bigdaddy poste? Bigdaddy burde poste en gang om dagen. Bigdaddy dele bloggen i 3. Bigdaddy skal fortsette å poste alt han orker. Free polls from Pollhost.com

Så Jesus alltid sur ut?

Hvorfor Jesus alltid avbildet som sur og seriøs? Dette bildet så jeg i august 2000, siden har jeg sett etter det.

Det er det eneste bildet jeg har sett av en smilende Jesus.

Jeg digger dette bildet.

Vet du om noen flere?


Tror ikke det er for ingen ting det står om han at Han var salvet med gledens olje foran sine likemenn.