undefined
FrP foreslår å fjerne statsstøtten til trossamfunn som ikke har sine gudstjenester på norsk. Enkelte har kastet seg inn i debatten med spørsmål om hva som er mest formålstjenlig. Andre bruker anledningen til å kritisere statsstøtten (som er en underlig konstruksjon).
Debatten handler imidlertid ikke om hva som er mest formålstjenlig, men om trossamfunnenes rett til å styre seg selv.
Slik jeg ser det, så er forslaget et uttrykk for at staten skal kunne legge føringer på det enkelte trossamfunns gudstjenester.
Av prinsipp så mener jeg staten skal holde seg langt unna en slik kontroll. Jeg vil ikke la verken FrP, KrF eller Ap bestemme hvordan jeg skal tilbe.
Denne gangen bruker en statsstøtten for å regulere dette. Om vi tillater dem det nå, hvilket virkemiddel vil brukes neste gang?
Det øyeblikket staten begynner å legge den typen føringer for statsstøtten så kan ingen ta imot denne lengre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar