12 desember, 2006

Militæret?


undefined
Gjennom hele min barndom og tenårene var jeg passifist. Jeg nektet militæret, og fikk innkalling til siviltjeneste.

Samtidig begynte jeg å interessere meg for politikk og fikk et ståsted som sa at vi må ha et militærvesen i Norge.

Så hvordan kunne jeg nekte å ta liv, men samtidig mene at det var legitimt for norske soldater å ta liv i en krigssituasjon?

Denne indre konflikten gjorde at jeg søkte meg inn i militæret, og har stolt tjenestegjort ett år i luftvåpenet.

Senere har jeg blitt kjent med Augustin og andre kristne tenkeres tanker om dette. De prater om en "hellig krig". Det kan være kriger og konflikter av en slik karakter at også kristne kan ta til våpen. Andre ganger kan det være konflikter som er ytterst urettferdige.

I jussen skiller en mellom legal og legitim. Legal er det som er i henhold til lovverket, men tar ikke stilling til om det er moralsk riktig. Legitim er en vurdering av en MER moralsk karakter.

Problemet med forsvaret er at når jeg er innrullert så vil jeg i en gitt situasjon motta ordrer om å ta liv. Jeg vil når en slik situasjon nærme seg vurdere konfliktens legitimitet. Om jeg ikke finner den legitim vil jeg nekte en ellers legal ordre, og heller ta konsekvensene.


Ha en god adventstid folkens.

1 kommentar:

Idalexa sa...

koselig..

nei, æ ville aldri ha drept et anna menneske. æ ville måtte ha levd med at æ hadde tatt fra det menneskets sjanser til å få kontakt med gud.