FN paktens artikkel 51 gir nasjonene rett til selvforsvar. Spørsmålet er hvordan skal selvforsvar utøves?
Dette er et spørsmål som juridisk teori har kvernet en del på. Svaret er det samme som om noen klapper til deg på gata.
1. Det skal skje umiddelbart. Om du blir slått til på gata kan du ikke ta igjen en sen kveld når kompisene er tilstede for at det skal kunne gå som nødverge. Det er det samme med nasjonenes selvforsvar. Det skal skje umiddelbart. Det kan tilkjennes noe tid for troppeforflyttninger, og praktiske ting som skal skje. Men selvforsvarsangrepet skal skje uten ugrunnet opphold.
Israel har handlet umiddelbart. Dette kravet er derfor oppfyllt.
2. Selvforsvaret skal være nødvendig. Altså om jeg blir klappet til på gata, og vedkommende så legger på flukt, så er det ikke nødvendig at jeg forsvarer meg.
Hvorvidt Israels selvforsvar er nødvendig eller ikke er jo et stridsspørsmål. Enkelte hevder at de skal heve seg over det, men jeg kan vanskelig se at det skal stoppe rakettene og selvmordsbombene. Derfor vil jeg hevde dette er nødvendig.
3. Sist kreves det at forsvaret skal være proporsjonalt med angrepet. Det betyr at om noen klapper til deg med flat hånd, så kan du ikke slå tilbake med et balltre.
Det er dette punktet vår utenriksminister har kritisert Israel for.
Israel blir angrepet med nærmest tilfeldige raketter som så langt (tallene er noen dager gamle) har tatt livet av 40 svilie.
Israel har forsvart seg med å ødelegge veier, strømforsyning, vannforsyning samt et utall av hus. I tillegg har de tatt livet av omtrent 400 sivile.
Således kan det synes som om Israels selvforsvars angrep er utenfor proporsjoner.
Dette må likevel modifiseres noe. Israels motstandere er en geriljahær. Disse respekterer ikke krigens folkerett slik den er nedfelt gjennom sedvane. De angriper fra boligområder. De bruker ikke uniformer. De bruker selvmordsbomber.
Israels fiende opptrer på en slik måte at de påtvinger sivile tap.
Selv om jeg ikke kan noe om millitær strategi, kan jeg vanskelig se at de kunne forsvart seg på en veldig annerledes måte. Om de skal ha håp om å stoppe angrepene så må de gå relativt grundig til verks. De har sivilbefolkningen beskjed om at de må flykte. På den måten forsøker de å unngå sivile tap.
Jeg mener helt klart at krigen er folkerettslig problematisk, men jeg mener at Hisbolla i større grad må kritiseres en Israel.
Israel blir kritisert for mulige brudd på folkeretten, mens Hisbolla later som om det ikke finnes noen folkerett.
Kan en forsvare seg ved å følge regelboka, mot en motstander som ikke følger regelboka?
2 kommentarer:
Siden det ikke var så mange kommentarer her tar jeg en liten vri på dette temaet...
Et annet interessant tema når det gjelder denne krigen:
Jeg så på nyhetene i går og da var det et barn som døde etter å ha vært på sykehuset. Legene ga opp i det å redde gutten. Så sier kommentatoren "Krigen har nå krevd enda et barneoffer". Er ikke barnet et offer før det er dødt?
Jeg er helt enig med stiduck i at medias vinkling på denne krigen overhodet ikke er nøytral. Dette er et problem for blant annet meg som forsøker å forstå hva som skjer uten å være for forutinntatt.
Tallene blir jo vanskelig å forstå. Det var en blokk som ble bombet, først sa de at 200 var omkomne. Deretter sa de 60. Så sa de 56. Deretter nedjusterte de det endelig(?) til 26.
Det er en mediakrig. Det handler om religion. Kristen tro. Juss. Politikk. Penger.
La meg så bare poengtere at jeg heller ikke står på sidelinja sammen med Dagen, Norge i Dag, Magazinet og IKAJ og heier på Israel uansett hva som skjer.
Legg inn en kommentar