C.S. Lewis, lidelse og mirakler

La meg først si at det er enkelte ting en ikke skal forstå, som en bare skal akseptere. Mirakler er en slik ting. Tiden er en slik ting. Evigheten er en slik ting. Gud er en slik ting.

Selv om disse (og andre ting) er utenfor vår fatteevne, mener jeg likevel det ligger i vår menneskelige natur å forsøke å forstå disse tingene.

C.S. Lewis (en helt) har i tillegg til de kjente Narniabøkene også skrevet sci-fi, filosofiske bøker og trosforsvar bøker. Mange regner han som den viktigste kristne tenkeren på 1900 tallet.

Hans bok "miracles", som jeg ikke tror foreligger i norsk oversettelse, har jeg med ujevne mellomrom forsøkt å lese. Engelsken og tankerekkene (usikker på hva som er mest tungtveiende) har imidlertid vært så vanskelige at jeg ikke har klart å følge han i mer en et kapittel eller to. Jeg forstår boken dit at han forsøker å forklare miraklenes natur.


Det jeg nå ser er at han i denne boken, og andre bøker, legger en del premisser (forutsetninger)for tenkningen som jeg ikke er sikker på om jeg deler. En ting som jeg er usikker på er spørsmålet om Gud kjenner framtiden. For Gud som er allmektig vil det være mulig å bestemme ting om framtiden, uten å derved kjenne den. Fra en slik forklaring vil en langt på vei kunne holde fast på Bibelens profetier, samtidig som en vil få et enklere svar på lidelsens problem.


Problemet med disse tingene er at uansett hva en sier om dem så beveger en seg utenfor det Bibelen med tydelighet lærer. Derfor er det farlig om vi på bakgrunn av disse tingene danner et idegrunnlag som vi legger til grunn for forkynnelsen.


For min del har jeg begjærlig grepet Lewis ideer, og tenkt videre ut i fra dem. Jeg har så kommet mer forklaringer på veldig mye. Så har jeg møtt mennesker med forklaringer på lidelse og mye annet, som jeg har hevdet er Bibelens svar på det. Imidlertid har det vist seg at det er områder som Bibelen faktisk ikke svarer på.