Fremmedfrykt

Å frykte det en ikke kjenner er og har alltid vært nærliggende for mennesket. En slik skepsis er i utgangspunktet sunn. Det er dette som gjør at en ikke betror de innerste tingene i livet til alle og enhver. Det er dette som gjør at en trenger tid på å bli kjent med folk.

Verden kan enkelt deles opp i "vi" og "de". Bruken av vi avhenger av settingen, fra vi i dette parforholdet til vi jordboere. Vi brukes i motsetning til de.

Jo mer ukjent "de" er, jo skumlere er det. Kunne du tenkt deg å bli med en gjeng aliens på tur i et romskip? Det vil være eksotisk, men har du garantier for å komme tilbake?

Ville du gått på en rutebuss i Iran med det Israelske flagget på baksiden av skjorta?

Ville du satt deg ved siden av en araber på flyet? Ville du leid ut en hybel til en fra Somalia? Ville du invitert en fremmed til å overnatte? Ville du satt deg ved siden av den eneste andre passasjeren på bussen?

Det er dette som er fremmedfrykt.


Realiteten er at om du våger å gjøre disse tingene (kanskje med unntak av Alien og Israelsk flagg i Iran) vil du nesten garantert bare ha positive opplevelser.

Så hvorfor skriver jeg om fremmedfrykt?


Min venn Hoyd har lagt ut en artikkel der jeg er usikker på om han mener det han sier :-) . Tråden til hoyds artikkel er: http://hoyd.net/?p=155.


I Norge har det for alle andre parti vært tabu å sanke stemmer på fremmedfrykt. FrP har imidlertid vokst seg fram til Norges største/nest største parti basert på å spille på fremmedfrykt. De er det eneste partiet som ikke har hatt skamvett til å bygge opp under folks fremmedfrykt, for å selv tjene på det.


Så folkens, våg å trosse fremmedfrykten. Det vil gi deg noen positive overraskelser.