Jeg er vokst opp i et akademisk hjem (selv om min mor iherdig sier at hun bare har høgskoleutdannelse), med mange meter bokhyller. Sammen med den akademiske "legningen" fulgte også en forakt for u-utdannet arbeid. Selv om verken mine foreldre eller mine lærere vil vedkjenne seg det så har jeg ervervet en forståelse om at folk med lang utdannelse er mer intelligente, evnerike og suksessfulle.
Utdannelse har derfor vært veien til suksess her i livet. Mine foreldre har forsøkt å oppmuntre meg til å ta utdannelse, og det å bli en simpel håndtverker har aldri vært aktuellt.
Av ulike grunner arbeidet jeg i en del år før jeg begynte på min utdannelse for ett år siden.
I disse årene har jeg virkelig fått forandret på mine ideere om folk. Jeg har hatt mange gode ledere og kolleger rundt meg. Jeg har sett den jobben de har gjort og har visst at jeg ikke har mulighet til å oppnå deres dyktighet. I disse jobbene har jeg vært underordnet, og har innsett at jeg rett og slett ikke har hatt evner til å arbeide meg opp i systemet.
I dag arbeider jeg som lørdagspostmann, og i dag tenkte jeg på min leder. Han er ca 35, har arbeidet seg opp fra postbud til teamleder. Han er kjempedyktig, har masse gode egenskaper og er en ordentlig god leder. Og jeg tenker at skulle jeg vært postbud resten av livet ville ikke jeg klart å gjøre en like god jobb som han gjør.
Likevel dro jeg i land en toppkarakter på eksamen.
Så hvem er egentlig eliten i dette landet? De som har arbeidet seg opp, eller de som har utdannet seg opp?
12 kommentarer:
sjekk donald trump.. han eige jo heila new york ca, å han jobba seg opp fra ikkeno.. altså ein streetsmart, så han kalla de sjøl!!!
jaJA, lenge leve di late, å ka i helsikke hålle eg på me???
joda, eg har fått meg mannabein å e å finna i svigers herskap nå for tiå..
ole brumm
hmmm... tror eliten e dei som gjør sitt beste samme ka dei gjør ej... min private lille teori iallfall... Hvis du gjør det beste du kan der du e, i den situasjonen du befinne dej, da tror ikkje e nokken kan forlange nokke mer...
Anonym: Jeg er ikke enig med deg i at Ole Brum er eliten i landet vårt. Kanskje først og fremst fordi han kommer fra Storbritania. Dernest fordi han ikke er kjent yrkesaktiv.
Andreas og Maria:
Jeg er helt enig med dere i at karakter, og det å alltid gjøre sitt beste er grunnleggende for suksess.
Likevel så ser en at noen utmerker seg mer enn andre. En ser at noen blir ledere.
Jeg drømmer om å starte mitt eget advokatkontor. Jeg har utrolig mange tanker og ideer om det, og tror at det skal lykkes (selv om det er mange år til). Jeg tror at i den settingen skal jeg klare å være en god leder, og være ovenpå.
Samtidig så opplever jeg at jeg ikke klarer å være ovenpå i alle situasjoner.
Det jeg egentlig lurer på er om jeg vil kunne drive mitt eget firma og være en leder der, når jeg ikke blir forfremmet i posten.
Dernest så tenker jeg: hva med han som ble forfremmet i posten, hvorda hadde han klart det med eget firma?
Er det ikke sprøtt hvor forskjellige man er?
Noen elsker å jobbe med regnskap, andre foretrekker å styre store konsern, atter andre er rørleggere!
Og det sprøeste er at de liker det!!
Doet vårt i 1. etg begynte å lekke, og så kom det en ung mann og fixa det! Han skrudde av overdelen og rensa den på innsida + masse andre ting.
Jeg for min del har fobi mot "hvitevarer" på bad, spesielt toalett. Ihvertfall det å være borti dem unødvendig og legge rene ting på dem.
Man er forskjellig, og takket være det, har vi et velfungerende land, der du bae trenger å ta en tlf hvis du trenger en pianostemmer, en advokat, en markis-reperatør eller en rørlegger!
Utdannelse er jo viktig for å øke kompetansen i et samfunn. Det er viktig at vi har kompetanse å eksportere og ekpertise å benytte.
Men uansett er det viktigste: Lønna!
Cash is king
Jeg antar godeste Walseth er ironisk når han sier "Cash is king".
Da jeg var terminalarbeider i Nor Cargo tjente formannen på gulvet nesten 200 tusen mer i året enn adm. dir. Hvorfor?
Fordi han bodde der. Fordi han arbeidet mer en 70 timer hver uke. Han skulle ha pengene.
Jeg for min del ønsker de pengene som trengs for å ha det greit, men viktigere er fritiden.
Med utdannelse kan du få penger og fritid (selv om mange bare velger penger). Uten utdannelse må du velge i mye større grad.
Men er det fair at jeg skal kunne tjene det samme på 30 timer i uken som formannen tjener på 80 timer i uken?
Han har jo vist at han er dyktigere til mange ting, og var min overordnede. Jeg finner det rart at det å henge noen år på et universitet skal utgjøre en slik forskjell.
dette er et kjempe interessant emne, som pirrer en liten sosiologispire som meg. det er akkurat dette jeg har studert i hele år.
det finnes mange teorier rundt dette med oppvekst og valg av utdannelse.
det jeg har lært/lest er at det er svært få som klarer å arbeide seg opp fra ingen ting, til aller øverste topp, slik som kjell inge røkke. det finnes selvsagt enkelttilfeller, men flertallet av folket beviser nok det motsatte.
jeg tror, og har lært, at de verdiene man har som voksen stammer mye fra den familien man har vokst opp i, og avhenger mye av hvilken utdannelse foreldrene har. det er kanskje ikke noe nytt under solen, men det er ikke slik at barna først og fremst blir fortalt at det, eller det, er en god utdannelse. sosiologer mener at de ta valg etter den oppdragelsen de har fått. ofte det usagte.
det er flere sosiologer som har kjørt undersøkelser på dette. blant annet har de sett at barn som kom fra arbeiderklassehjem har mindre ordforråd, kommer oftere i slosskamp, har mer skolefravær og at de motiveres til god innsats gjennom at de kan oppnå en belønning. for eksempel at de skriver verdens beste stil fordi de deltar i en konkurranse med premie.
man mener at akademiker barn har en annen innstilling. de jobber jevnt, tar skolearbeidet seriøst, har mål de jobber mot,har bedre ordforråd, tyr sjeldnere til vold og er ofte mer selvstendig.
flere sosiologoer mener at
den sosialiseringen barna har fått, de normene som er internalisert i barnet (blitt til barnets egne normer og verdier), blir styrt av hvilke verdier (kultur, språk, moral, symboler m.m) foreldrene hadde.
for eksempel reagerer oftere arbeiderklasse-foreldre med gester når barna gjør noe galt. akademiker foreldrene derimot prøver ofte heller å forklare barnet hvorfor de ikke må gjøre som de gjorde. de bruker mer språk.
igjen kommer en forklaring på hvorfor det er slik.
arbeidere er vant til å ha en leder over seg. de er vant til å høre på beordninger og rette seg etter dem. de følger lederens avgjørelser.
akademikere jobber ofte mer selvstendig. det gjør at de forstår hvorfor de gjør som de gjør, og de må ta egne valg.
blablabla.
det er veldig mye man kan si. og selvfølgelig finnes det ikke bare svart-hvitt tilfeller, men jeg tror det ofte kan være som dette. jeg kjenner meg i alle fall veldig godt igjen, når jeg ser meg rundt, og når jeg ser på min familie og den jeg har blitt.
i alle fall, jeg tror vi menneskene på en måte blir "manipulert", hvis man kan bruke et slikt sterkt uttrykk, til å bli slik som foreldrene er. mye fordi det er de som oppdrar oss.
jau. dette ble veeeldig mye.
takk for meg.
Stor takk for belæringen fra frøken Fryd. Det var virkelig bra det du delte, og jeg forstår at:
1. Du har lært noe på skolen det siste året.
2. Du er en smart ung dame, som evner å bruke det du lærer.
Til innholdet:
Det du sier bekrefter langt på vei det jeg påstår. At det ikke er noen sammenheng mellom økonomisk/sosial/kulturell status og posisjon og personens evner og utrustning.
Så hvordan klatrer en i samfunnet da, når det er oppveksten som styrer framtiden?
For det første så viser de sosiologiske teoriene at enkeltindivider unntaksvis kan foreta klassesprang. Likevel så forblir dette unntaksvis.
For det andre så kan hele samfunn foreta klassesprang som et ledd i sammfunnets velstandstvikling. Dette ser vi i feks det norske samfunnet der velstanden gjør at dagens unge har en annen klasse en sine besteforeldre.
Vekkelse er den tredje måten klassesprang foretas på. Om en ser på feks den norske pinsebevegelsen så vil en se at de som ble frelst i den første bølgen på begynnelsen av 1900 tallet var svært fattige mennesker, med lite resurser, rusmisbruk og uten utdannelse.
Om en så tar for seg de som i dag er tredjegenerasjons pinsevenner, og sammenligner disses klassehopp med samfunnet ellers så er jeg nokså sikker på at en her finner et større klassesprang. Dette har jeg sett på undersøkelser fra Danmark. Utdanningsnivået er ikke nødvendigvis større, men det økonomiske er vesentlig endret.
Det viser seg altså at vekkelse bringer:
1. Klassehopp
2. Økonomisk velstand for de berørte og deres familier.
OBS: jeg mente det KUN positivt da jeg brukte ordet "belæring" om frk. fryds innlegg. Det var et virkelig bra innlegg.
ja, ting har selvfølgelig forandret seg med tiden. det er ikke bare familien som former individet, men også resten av samfunnet. institusjoner som religion og skole for eksempel. påvirker og setter en standard for hva som er bra/dårlig utdanning eller verdier.
her kan man trekke fram mange faktorer. når samfunnet blir rikere, øker selvsagt velstanden, og mulighetene til å tjene bedre penger og til å få mer utdannelse blir større.
i dag har vi jo en stor middelklasse, mye grunnet dette. dessuten er det en mulighet for arbeidere å jobbe seg opp til "middelklassenivå".
det er lettere å stige i gradene, fordi man ikke trenger nå helt til toppen for å få det bedre.
det er veldig vanlig at en generasjon beveger seg til et høyere ledd av klassestigen. mens man sjeldnere ender opp med dårligere klassetilhørighet enn foreldrene.
i forbindelse med bemerkelsene dine angående pinsevenner kunne jeg tenkt meg å snakke om påvirkningen protestantismen hadde på akademisk uttdaning, men åh, det er så mye jeg vil si.
så jeg slutter her..
takk for engasjerende post!
Gode tanker, reflekterte. Jeg vil si at den som er flinkest i praksis, er best kvallifisert, enten erfaringene er gjort via utdannelse eller praksis. Men jeg tenker at de som jobber seg opp via praksis som oftest er flinkest. Det er bra!
Legg inn en kommentar