Blodpenger

Som tidligere drosjesjåfør og nattevakt på bensinstasjon har jeg sett min dose av triste menneskeskjebner.

Jeg har sett alkoholikerne som kommer inn og i ren desperasjon kjøper 6 lettøl for å temme dyret i magen. Alkoholikerne ser alle. De er lett gjenkjennelige. Noe annet er det med de spillegale.


Når du går forbi en spilleautomat så ser du at noen står der og spiller, og antar at de hadde 20 kroner i lomma som de ville støtte røde kors med, og at de snart er borte.

Det som er realiteten er at de møter opp så tidlige som de kan, og putter på 200 lapp på 200 lapp de automatiske bandittene som står der. Disse er avhengige av å spille. Til dere som røyker eller har røyket så kjenner disse menneskene det samme suget til en spilleautomat som du kjenner til røykpakka. Til dere kvinnelige lesere så kan disse automatene sammenlignes med sjokolade, deilig myk sjokolade, pyntet med rosa kroner og sløyfebånd, som står der og roper navnet ditt...


Min reaksjon mot dette gjorde i første omgang at de selskapene som har hentet inn disse blodpengene har mistet all min sympati. Dette gjelder i første rekke redningsselskapet og Røde Kors. Disse to drives av blodpenger. Disse to utnytter svake mennesker. Disse to har sviktet fullstendig som moralske talsmenn.

Jonas Gahr Støre framstår som en sympatisk mann. Han har likevel vært generalsekretær i Røde Kors og har mottatt blodpenger som en bi inntekt. Det at Gahr Støre er mangemillionær som egentlig tjener pengene sine på børsen, gjør at han tar jobbene sine fordi han tror på det. Det gjør at han da har arbeidet for Røde Kors og UD gjør at jeg har STOR respekt for han. Det har likevel skuffet meg at han ikke har vært rakrygget nok til å rydde opp i spilleautomatene.