24 november, 2010

Dogmer 2.

Mitt andre dogme kan formuleres slik:

Det finnes en absolutt sannhet. Denne sannheten kan vi aldri lære å kjenne.

For å ta et enkelt, men dog vanskelig eksempel; når vi dør, hva skjer da?

Det finnes mange meninger om dette; som at vi møter våre avdøde slektninger, himmel, helvete, reinkarnasjon eller at eksistensen opphører.

Når vi dør så vil noe inntreffe. Enten noe av det som er beskrevet over, noe jeg har utelatt, noe jeg ikke har hørt om eller noe annet som vi aldri har kunnet tenke oss.

Det første poenget er at det finnes en sannhet om dette. Med sannhet mener jeg et objektivt konstaterbart fakum.

Det andre poenget er at sannheten om livet/mangelen på liv etter døden er noe som ikke kan konstateres som et objektiv faktum. Dette skyldes at det ikke finnes erfaringer som gjør at vi kan vite noe om dette.

Hver enkelt av oss vil kanskje kunne nå fram til denne sannheten når vi har fått førstehånds erfaring, men denne kan ikke deles med de som er igjen.

Som jeg uttrykte det i en prosedyre en gang: "Da hun er avgått med døden, er hun ikke lengre prosessdyktig".

Ingen kommentarer: