Inside out

Av og til enser jeg at folk rundt meg tenker positive tanker om meg. Jeg kan ane at jeg blir tillagt egenskaper som jeg av hensyn til janteloven ikke kan gå nærmere inn på her.


Av og til kommer disse tilbakemeldingene fra mennesker som jeg av ulike årsaker beundrer.


Da tenker jeg at det er rart at den personen tenker det om meg siden vedkommende selv har så mange positive egenskaper. Så tenker jeg på monsteret inni meg. Dyret i magen. Så tenker jeg at de skulle bare vist.


Min tidligere ungdomspastor Kristoffer Fausa minnet oss ofte på at vi aldri må sammenligne vår innside med andres utside.


Bildet er visstnok en vrengt hud, la oss håpe det er kunst(ig). Ikke så pent. Det er en grunn til at den pene siden er ut. Det er lettere å forholde seg til den pene siden. Samtidig er det skummelt om vi glemmer at både en selv og menneskene rundt har en mindre hyggelig innside.

Et angrep på FrP og liberalismen

Kjernen i den liberalistiske ideologi er at hver enktel må få bestemme over seg og sitt liv. En sier det handler om frihet.

Altså når jeg kjører bilen min må jeg får kjøre så fort jeg vil og på hvilken side av veien som jeg vil.

Åpenbart vil dette være livsfarlig.

Hensynet til frihet står mot andre hensyn. I dette tilfelle er det spørsmålet om min frihet satt opp imot sikkerheten til andre traffikanter.

At det er en slik avveining er FrP enig i. Spørsmålet er hvor en trekker grensen.



La oss ta spørsmålet om spilleavhengighet. FrP vil si at om folk vil drive med gambling så må de få lov til det. De er altså for legalisering og fullstendig frislipp av pengespill.

Hva med de som spiller bort hus og hjem? FrP vil si at det er deres ansvar. De har valget om de vil spille eller ikke. Om de velger å spille bort hus og hjem, så er det deres problem.

Denne avveiningen er et politisk spørsmål. Generellt mener jeg at en skal være noe kynisk for å prioritere sitt eget behov for gambling foran den svakes behov for beskyttelse av hus og hjem.

Det er dette som er spørsmålet i miljøpolitikken, alkoholpolitikken, avgiftspolitikken, tobakkspolitikken osv osv.


Jeg vet at inni meg bor det en lite hyggelig fyr. Denne personen må holdes i tøylene. Om jeg er sterk så kontrollerer jeg dette monsteret, om jeg er svak kommer han til overflaten.

Jeg tror at vi alle har et monster inni oss. Ansvaret for å kontrollere dette monsteret er helt og holdent vårt eget. Spørsmålet er om samfunnet skal hjelpe oss å kontrollere det eller ikke.

Paulus drøfter dette i et av sine brev. Mange mente at det var galt å spise kjøtt som var slaktet til ære for en avgud. Paulus hevder det er uproblematisk å spise slikt kjøtt. Problemet er hensynet til menneskene rundt oss. Han sier at om det at vi spiser slikt kjøtt fører vår bror til fall, så må det være langt fra oss.


Vi blir altså som kristne oppfordret til å skape et samfunn som beskytter den svake. Nettopp av den grunn støtter jeg ikke den liberalistiske ideologi.

Negerterminologi

Jeg har lært på tv at det ikke heter neger, men afro-amerikaner.

Siden jeg ikke kjenner negre fra Amerika (bare Afrika, Norge og Sverige) sitter jeg kun igjen med afro. Jeg tror en norsk neger ville bli litt forundret om jeg hadde omtalt hans etnisitet som afro-nordmann (eller afro-norske). Å bare kalle dem afro blir for dumt. Mørkhudet er bare en omskriving. Derfor foretrekker jeg `Neger`.


Jeg har hørt at dvergene motsetter seg å bli kalt dverger. De ønsker å bli kalt kortvokste. Jeg forsøkte å respektere dette. Dette gjorde at hver gang temaet kom inn på kortvokste så måtte det avklares om en med det mente lave mennesker eller dverger. Etter min oppfattning er stigmatiseringen minst like stor ved en slik omskriving. Jeg må imidlertid her nevne at da jeg søkte på bilder av dverger så fant jeg bare krigsdverger ale Tolkien. Så jeg ser litt av poenget her.

Selv har jeg astma. Hva om jeg skulle kreve at folk ikke omtaler meg som astmatiker, men som tungpustet. Det ville være meningsløst.


Tilbake til negre. Neger betegner en person som stammer fra afrika sør for sahara. Nordafrikanere går i båsen araber, sammen med resten av det muslimske asia. Resten av asia deles inn i kategoriene: kineser, inder og asiat (resten). Inuitter kalles eskimoer eller grønlendere. Folk fra nordamerika kalles amerikanere, og fra mexico og sør kalles søramerikanere.

Om noen er fra et land i nærheten så sier en det (russer, danske etc). Om noen ikke passer inn i noen av kategoriene kan en bruke felleskategorien søring på alle som bor sør for polarsirkelen.


Å avslutte posten med å presisere at jeg ikke er rasist vil ha samme troverdigheten som Bjarne Håkon Hansen har i LO eller Carl I. Hagen på RVs årsmøte. La meg bare si at jeg er tilhenger av å kalle en spade for en spade.

Samfunn i endring

Krøllosofen reagerer på min skuffelse over mitt første møte med en neger. Hun mener jeg burde fått juling av min mor fordi jeg smakte på han (selv om hun brukte litt andre ord).

Jeg er ikke enig med krøllosofen i dette. Ikke bare fordi jeg generellt er uenig i ting som kan medføre at jeg får bank, men også av andre grunner.


På Rognan, der jeg hadde min lykkelige barndom, var det ikke negre. Det at jeg slikket på vedkommende var ikke fordi jeg var uforskammet eller dum. Det handler om at vi lærer å kjenne verden med munnen vår. Det er derfor babyer putter alt i munnen. En kan tenke at dette er ekkelt men om du ser deg rundt der du er, og plukker ut en hvilken som helst gjenstand, så vet du hvordan det er å bite i den. Du vet hvordan det føles å ha den i munnen. Av nettopp denne grunn er det barn hver vinter slikker på frossent metall. Vi blir kjent med verden rundt oss ved å smake på den. Om smak se forøvrig: http://kokkerier.com



Saken er den at når jeg traff min første neger så ante jeg ikke at slike fantes. Dette er i seg selv skremmende. Likevel vitner det om en annen verden. Jeg vokste opp i et annerledes Norge en det mine barn gjør.

Da jeg vokste opp hadde butikken langåpent på torsdager, da stenkte de klokken 17.00. Da jeg vokste opp var det et halvt års ventetid på å få lagt inn telefon (jeg mener hustelefon, men dette var før noen kom til å tenke på mobiltelefoner). Da jeg vokste opp måtte Pappa bestille ØL i butikken dagen i forveien. Da jeg vokste opp var det uforskammet av legen å foreslå at mine foreldre skulle slutte å røyke inne bare fordi jeg hadde astma. Legen ble bare ledd av.


Som Krøllosofen aner så har samfunnet endret seg i løpet av de siste 20 årene. Om det gjør livet rikere at jeg husker min første neger vet jeg ikke. At det er sært å tenke på i dag, er sikkert.

Min første neger

For en tid til bake gikk jeg forbi en annen kantine på universitetet enn der jeg vanligvis spiser. I denne kantina la jeg merke til at de fleste personene hadde noen av følgende kjennetegn:
- Sjuskete ubarbert
- Metallringer i ansiktene
- Flere var ikke etnisk hvite
- Hullete bukser
- Palestinaskjerf
- Hår farget i sort, rødt eller begge deler
- Mørke klær
- En eim av sur sneip

Siden det er LANGT mellom personer med noen av disse kjennetegnene i juskantina fikk deg meg til å tenke på min første neger.

Juskantina der jeg spiser er litt som min barndoms Rognan. Det er trygt der. Ingen av innbyggerne der bar noen av de overnevnte kjennetegn (bortsett fra sursneiplukta). Det var likevel på Rognan jeg første gang erfarte at ikke alle mennesker er like.

Det må ha vært før jeg begynte på skolen. På helsesenteret så jeg min første neger.

Jeg slapp min mors hånd, løp mot denne høye mørkebrune mannen.

Jeg stakk ut tunga og slikket på han. Skuffelsen var enorm.

Gråtende gikk jeg tilbake til min mor og sa: Mamma, han smakte ikke sjokolade.

Oppdatering!!!

Siden studiestart har mitt intellektuelle overskudd forsvunnet til studiene.

Fordi jeg ikke klarer å la være å surfe på nettet har jeg sjelden med meg datamaskinen på universitetet.

Når jeg kommer hjem krever guttungen noe hele tiden fram til legging.

Etter at han er lagt klokken 8 er jeg sliten etter dagen, og trenger tid med kona.

Derfor har det vært lite oppdateringer. Trist men sant.

Gamle venner...

Ei jente som var en venn for en del år tilbake kjørte på vei hjem fra jobb her en sen kveld, da mitt telefonnummer kom til hennes bevisthet. Hun sendte meg en melding.

Det var hyggelig.

I en senere melding spør hun meg om livet. Slike standard spørsmål som: er du gift, barn, jobb og lignende.

Midt inne i disse standard spørsmålene spør hun meg om jeg fortsatt har gult hår og går i dress hver dag.

Det er da jeg innser at årene går...