Rune Baasland har lånt ihvertfall 70 millioner av sine foreldre for å finansiere gamblingen sin. Når han har pratet med sine foreldre så har han fortalt om IT prosjekter i Tsjekkia og presentert det som investeringer. Foreldrene har tatt opp lån for å investere i sønnens prosjekter i finansinstitusjoner og hos venner.
Foreldrene har fått disse lånene fordi de er respektable samfunnsborgere. Hva Runes mor, Bodhild Baasland, arbeider meg vet jeg ikke. Faren, Ernst Baasland, er biskop i Stavanger. En biskop er den øverste stillingen en kan ha i den Norske kirke. Biskop posisjonen kan nok best sammenlignes med et regjeringsmedlem når en ser på troverdighet, steg på karrierestigen og anseelse. Om Bjarne Håkon Hansen hadde bedt meg om et privat lån til en investering som sønnen holdt på med, og som framstod som fornuftig, så ville jeg fort gitt lånet i tillit til pølse-Hansen.
Jeg tror det er det samme som har skjedd i denne familietragedien. Fordi Biskopen har bedt om lån, har næringslivet og privatpersoner, satt til side sine vanlige sperrer og lånt villig vekk.
Juridisk får dette virkningen at Baasland blir personlig konkurs og kommer inn under gjeldsordningsreglene.
Bibelen sier ganske klart om disse tilfellene at den som "Den som borger [kausjonerer] for en fremmed, må svi for det, den som nekter å gi håndslag, er trygg".
Et annet sted sies det: "Ta klærne av den som har borget for en annen, ta pant hos ham for fremmede!"
Med andre ord: når noen tar opp lån eller stiller sikkerhet for en annen og må innfri dette, så er det ikke synd på dem. De hadde valget.
Det var ekteparet Baasland som var nærmest til å undersøke hva pengene gikk til. Det var ekteparet Baasland om skulle nektet sønnen mer finansiering. Når ekteparet Baasland ikke gjorde dette, og selv lånte penger for sønnen så er det også de som må bære konsekvensene av dette.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar