12 januar, 2011

Om vekst og misjon.

De fleste religiøse systemer har en misjonstanke. Ofte har denne en form som en befaling. I mine år i kristne menigheter har dette vært en enorm utfordring. En har stadig spurt hvordan en kan få fellesskapet til å vokse. Siden det er en religiøs plikt.

Mitt nåværende syn på misjon og vekst er annerledes. Jeg anser det ikke som en plikt på hverken den ene eller den andre måten at det skal være vekst.

Likevel. Jeg drømmer om å være med på et fellesskap som fungerer. Et fellesskap som treffer det som er allment menneskelig. Det som forener oss. Det som tilfredstiller det behovet Ola Nordmann har.

Målet er å skape noe som tilfredstiller et reellt behov. Dersom dette lykkes vil den naturlige konsekvensen være at flere folk vil være med. Når flere folk vil være med må en skape rom for det.

Dette gjør at jeg likevel har en misjonstanke. Tanken er som følger:

Dersom fellesskapet har dogmer og et språk som fungerer vil det vokse.

Dersom det ikke vokser, betyr det at dogmene og språket ikke er godt nok. Dersom det ikke er godt nok, vil det ikke møte behovet - og da feiler det. Da må det tilpasses og endres.

Vekst er, slik jeg ser det en avgjørende målfaktor på om fellesskapet fungerer som det skal. Veksten er altså ikke et mål i seg selv. Vekst må anses som et tegn på at ting fungerer. Jeg tror altså ikke at det for det fellesskapet jeg tror på eksisterer en religiøs plikt om misjon.

Ingen kommentarer: