Ved reformasjonen ble skriftestolen kastet ut av kirkene. Ved dette mistet befolkningen det stedet der de kunne få lettet på hjertet sitt. De mistet det stedet der de kunne få sette ord på de innerste hemmelighetene.
Etter dette har det såvidt jeg kan se oppstått et tomrom. Når folk kjenner på kampen mellom hvem de ønsker å være og villdyret, så er de dømt til å stå helt alene i denne kampen.
Løsningene på dette har vært flere. Mange forsøker å undertrykke dette. Andre finner gode venner. Andre flykter på ulike måter fra hverdagen. Andre benytter seg av psykolog. Det er mange ulike løsninger. Utfordringen er at løsningene ikke alltid er så lette å finne eller bære.
Bloggen post secret (http://postsecret.blogspot.com/) er et kunstprosjekt der folk skriver ned sine hemmeligheter på et postkort som de sender inn. Der blir det publisert på nettsiden og i bøker.
Ved å lese hva folk ikke våger å dele med andre blir jeg rørt. Det treffer meg å lese disse utsagnene til denne skriftestolen. Jeg tenker hvilket bra alternativ.
Samtidig så gjør det meg litt trist.
Hvilket samfunn er det vi har laget? Vi har laget et samfunn der det ikke finnes rom til å dele våre innerste tanker med andre mennesker. Vi er henvist til å skrive disse ned på et postkort, for at det skal bli publisert anonymt. Trist. Og bra.
3 kommentarer:
dette er viktig, kudos!
eventuelt så bruker folk sine personlige blogger til å dele sine innerste tanker, det har jeg sett av og til, og d kan være litt flaut å lese hvordan folk åpner seg opp til hele verden uten å engang være anonym.
Har kommet over noen få skrekkeksempler sånn helt tilfeldig mens jeg googlet, og man blir rett og slett flau på deres vegne!
Balanse er en kunst.
Saken er at vi har behov for å dele våre innerste tanker. Utfordringen er at samfunnet ikke har skapt en generell plattform for dette.
Mange er så frigjorte, eventuellt så lite gjennomtenkte, at de ikke har noen problemer med tanken på å blottlegge hele sitt innerste.
Bloggbekjennelser kan være helt Ok, så lenge folk vet hva de gjør.
Poenget mitt er at blogg-bekjennelser oppstår fordi vårt samfunn ikke har klart å erstatte skriftestolen.
Derfor synes jeg ideen om postsecret var en knakende god ide. Det at andre også gjorde det, og benytter seg av det, gjør at det som står der har et preg av å være ekte.
Ekte mennesker, med ekte følelser er det ofte litt lite av på Internett. Selv om de er anonyme.
Legg inn en kommentar