Tegnefilmen Madagaskar beskriver noen dyr som havner i villmarken etter å har tilbrakt hele livet i et zoo. Filmen beskriver de morsomme implikasjonene som oppstår, og er ok underholdning for barn.
Ett av disse dyrene, løven Alex, er ikke vegetarianer. Han må ha kjøtt. Etter som han blir mer og mer sulten begynner han å betrakte vennene som kjøtt.
Alex indre kamp mellom å være god mot vennene sine, og å tilfredstille behovet for kjøtt finner jeg svært beskrivende. Han vet hva som er riktig: å ikke spise vennene sine. Han kjenner likevel et desperat behov i kroppen sin: å spise kjøtt.
Etter som jeg har blitt eldre har jeg lært å kjenne en slik indre kamp. Det hender at jeg vet hva som er riktig. Likevel så er det en trang inni meg til å gjøre det som ikke er riktig. Da er det bare et spørsmål om hvem som vinner.
Jeg tror denne striden er allmen for oss mennesker. Likevel er ikke dette noe som vi er åpne om. Våre indre kamper er våre hemmeligheter. Våre hemmeligheter deler vi med få.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar