15 desember, 2010

Hva lengter jeg etter?

Når jeg analyserer meg selv finner jeg to ting jeg lengter etter:
1. Noe å leve for som er større enn meg selv og mine.
2. Et fellesskap.

Både forskning på lykke, og forskning på hvem som lever lengst har funnet en felles faktor som synes å være avgjørende for å både leve lenge, og for å være lykkelig. Det er å leve for noe som er større enn en selv.

I det japanske språket er det et ord som kan oversettes: hva som får meg til å stå opp om morgenen. Det handler om en indre drivkraft. Det handler om at om en bare ser seg og sine, blir en tilfreds. En vil ikke mer. En strekker seg ikke lengre. Lykken er også knyttet til dette. Det er en grunn til at religiøse mennesker gjerne er mer lykkelige enn ikke religiøse.

Jeg lengter etter dette, som er større enn meg selv. Dette som gjør at jeg står opp om morgenen. Det som gir meg et smil rundt munnen. Det som gjør at jeg ikke gir opp, selv om verden stormer rundt meg.

Kanskje det for min del er fellesskapet?


Jeg vil nå forsøke å sette ord på hvilket fellesskap jeg lengter etter.

Kirken består av tre nivåer:
1. Gudstjenesten, eller festen.
2. Husfellesskapet.
3. Medvandrere.

De utenfor kirken ser nummer 1. Siden kirken tradisjonelt har vært dårlig til å lage fest, så har det hele virket litt traurig. Likevel er det en fantastisk opplevelse å komme sammen mange mennesker. Mange en kjenner, og mange en ikke kjenner. En kommer sammen for å dele en glede, for å dele et fellesskap, for å dele livet, for å tilbe sammen.

Jeg tror utestedene i helgene fyller akkurat dette samme behovet. Det er imidlertid to viktige forskjeller. For det første er kirken dårlig på å lage fest. For det andre er utestedene dårlig på å gi det mening.

Husfellesskapet. En møtes hjemme hos noen i løpet av uken. Dette finnes i mange ulike former i kirken, men også utenfor kirken. Syklubber, venninnegjenger på cafetur. Nybakte mødre som kommer sammen. Poenget er at en samles i en mindre gruppe. Gruppen har mindre utskiftninger. Gruppen kjenner hverandre. Gruppen er et høydepunkt i en ellers stressende hverdag. Gruppen endrer fokus fra hverdagen.

Medvandrere. Medvandrere har betydning på to måter. Det ene er at jeg har nære venner som jeg møter, som jeg prater med, som holder meg ansvarlig for egne valg. Som jeg holder ansvarlig, som jeg våger å dele hva jeg tenker innerst inne. Den andre betydningen er at da jeg var kristen, hadde jeg et kristent fellesskap over hele verden. Jeg kunne dra til en hvilken som helst by, i en hvilken som helst del av verden. Der kunne jeg finne et kristen fellsskap. Basert på dette ville jeg finne mennesker jeg delte noe med. Jeg ville bli invitert inn i hjemmene. Troen var det som førte oss sammen, slik at jeg kunne vandre i livet med fremmede.

Ingen kommentarer: