Konservatisme 2.

I mitt forrige innlegg skrev jeg litt om konservatisme i forhold til etikk og moral.

Konservatisme handler også om visdom. Jeg har sett at mange av de ideer og tanker som er bærende i ulike religioner gjenfinnes i moderne vitenskap.

I teologien har det gjennom århundrer vært diskusjoner om hvorvidt våre handlinger er bestemt av Gud fra fordums tid, eller om de er et resultat av vår egen frie vilje. Det har vært to ulike teologiske retninger på dette; Arianisme som har stått for fri vilje, og Calvinisme som har stått for predestinasjon (altså at ting er forhåndsbestemt).

I psykologien behandler en også det samme. Skyldes min atferd arv og miljø, eller skyldes den mine valg? Arv og miljø tilsvarer Calvinisme, mens egne valg tilsvarer Arianisme.


Dette illustrerer at en problemstilling som er grundig behandlet gjennom århundrer fra et teologisk perspektiv på nytt blir grundig behandlet i moderne vitenskap.

Jeg mener både teologien og den moderne vitenskap har godt av å lære av hverandre. Både teologien og psykologien vil kunne få noen interessante innspill av å lytte til hverandre.

For meg er også dette konservatisme. At en i et moderne fagfelt lytter til den visdom som er oppsamlet gjennom århundrer. At en ikke forkaster dette fordi den er bygget på et annerledes system av dogmer.

Selv om dogmene forkastes, må en ikke hive barnet ut med badevannet.