Jeg har tidligere vist hvordan lovene ble til og hvordan retten ble håndhevet. Vi så at forbryteren ble pågrepet og straffet av bygdas menn. I dagens samfunn vil det være politiet og kriminalomsorgen som pågriper og straffer forbryteren.
Hvordan gikk vi fra selvtekt til et offentlig maktapparat? Problemet for bygdas folk var at selv om de gikk sammen i en flokk for å ta en forbryter, så kunne forbryteren likevel bite hardt fra seg. En må tenke seg at det var et ubehagelig oppdrag å skulle ta livet av en ubotamann.
Problemet for kongen var at han var svak. Han hadde lite penger, lite folk og lite innflytelse.
Utviklingen skjedde gradvis. Den svorne skriveren (sorenskriveren)ble innsatt av kongen. Gjennom lovgivningen ble den skyldige pålagt bøter. Bøtene ble innbetalt til kongen. Når kongen fikk bøteinntektene, økte kongens penger og hær. Derved økte også kongens innflytelse.
Når kongen mottok bøteinntektene ble også kongen i stand til å selv straffeforfølge den kriminelle. Dermed fikk bygdas folk en avlastning, de slapp den ubehagelige oppgaven.
Etterhvert som utviklingen fortsatte ble selvtekt etterhvert unntaket enn hovedregelen.
I dag er det tillatt med nødrett, men ikke selvtekt. Dette betyr at en har rett til å forsvare seg mot en ellers uungåelig fare med den nødvendige makten. Likevel så kreves det at det skal være en fare eller et angrep. Dette gjør at om det er tid til å vente på at rettsapparatet/politiet griper inn, så er det forbudt å selv gripe inn.
Mye har altså skjedd på 1000 år.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar