Tinget - domstol og folkeforsamling

En gang vikingen Gange Rolv red langs gaten, tok han opp sverdet sitt og kappet hodet av en kar. Han ble spurt hvorfor han gjorde det. Svaret var: "Han stod så lagelig til for hugg."

Samfunnet ble etterhvert bedre organisert. På alle bygder fikk en "ting". Det
gammelnorske ordet "ting" kommer av verbet "tinge" som vi har vårt "betinge" fra. Ordet "tinge" kan best oversettes til forhandle.

Når det oppstod en konflikt mellom to menn i bygda som de ikke klarte å løse selv ble saken bragt for tinget. I tinget hadde saken to utfall. Enten kom tinget fram til en enstemmig avgjørelse, eller så ble saken avvist.

Når saken ble avvist ble det i praksis opp til styrkeforholdet mellom partene hva som skjedde videre. Altså den sterkestes rett.

Der tinget kom til en enstemmig avgjørelse, kunne den ene parten feks bli pålagt å betale erstatning til den andre. Dersom erstatningen da ikke ble betalt, så satte en seg opp imot hele lokalsamfunnet. Hele bygda kunne da gå til den erstatningspliktige og utøve den nødvendige makten for at tingets avgjørelse skulle settes i live.

Om vedkommende feks ble ubotamann (lovløs), så ble han forvist fra bygda. Om han da ble sett igjen i bygda kunne hvem som helst rettmessig (dvs. uten frykt for blodhevn) ta livet av den dømte.

En ser gjennom dette at det vokser fram et halvoffentlig straffeapparat.

Partene har selv ansvaret for å tiltale den de mener å ha et krav mot.
Samfunnet (Tinget) dømmer i saken.
Samfunnet (Bygda) sørger for at straffen blir gjennomført.