Magnus Lagabøtes landslov

Norges Konge på slutten av 1200 tallet het Magnus Lagabøte. Tilnavnet (Lagabøte) kommer av to ord. Det ene er lag, altså lov eller rett. Det andre er bøte, altså reparere eller lage.

Lovgivning var (og er) en kunst. En god lov var mye verdt. Magnus Lagabøte hadde juridisk utdanning fra Europa. Han var lidenskapelig opptatt av lovgivning.

Han samlet sammen eksemplarer av de ulike lovene i langet. På basis av Gulatingsloven, Frostatingsloven og en rekke andre tings lover, samt lover fra Romerretten utarbeidet han vår første landslov.

Siden det var tingene som kunne gi lover, og ikke Kongen var Magnus Lagabøte avhengig av å få tingenes godkjenning. Magnus Lagabøte samlet da sammen troppene sine. I all sin kongelige prakt, fulgt av et mektig hærfølge red Magnus Lagabøte inn på de ulike tingene. Som konge kunne han foreslå "lagbøter", altså rettslige endringer. Men tingene måtte vedta dem. Når Lagabøte møtte fram slik han gjorde, så var realiteten at Tingene ville utsette seg for livsfare om de ikke vedtok Kongens lovforslag. Prosedyren ble fulgt på de ulike tingene i hele landet.

Resultatet er Magnus Lagabøtes landslov av 1274/76.

Bare 75 år etter at denne loven kom ble Norge overmannet av Svartedauen. Dette satte landet langt tilbake. Svartedauen medførte at Norge kom i Union med Sverige og Danmark (Kalmarunionen). Norge gikk deretter over til å være en Dansk provins.

I hele denne perioden altså fram til 1604 hadde Norge bare en lov, og det var Magnus Lagabøtes landslov. Når den danske kong Christian IV skulle gi en lovgivning som var gyldig for den norske provinsen, gav han det vi kaller Christian IV Norske lov. Denne loven ble gitt i 1604. Loven var en ren oversettelse av Magnus Lagabøtes landslov.

Etter at Norge ble selvstendig i 1814 har Christian IV Norske lov blitt erstattet mer og mer av nyere lovgivning. De siste delene av Norske lov forsvant ut av den store røde rett før Krigen i 1945.

Vi må etter dette konkludere med at Magnus Lagabøtes landslov er den lovgivningen som har hatt størst påvirkning på Norge gjennom alle tider.