Sigøynerne - de moderne jødene

I Tromsø var det et par sigøynere som spilte trekkspill for å tjene noen slanter. I tillegg har vi noen tiggere som er sigøynere. Det har vært debatter om disse i lokalavisene, og folk har vist forakt mot disse. En har vært oppfordret til å ikke gi til disse, fordi en da gir til organisert kriminalitet. Stakkaraene som har spilt trekkespill har fått forbud mot dette av politimesteren.

Før jeg går videre vil jeg gi et utdrag fra Wikipedia.no sin historikk om Sigøynere:


"Sigøynerne har alltid vandret rundt. De stammer opprinnelig fra India, hvor de var en stor gruppe som skulle underholde på palassene med sang, dans og jøgleri. Rundt år 800 var deres tjenester ikke lenger ønsket. De ble forfulgt - jagd vekk fra jobbene og samfunnet. De flyktet ut av India via Midtøsten til blant annet Egypt, og derfra videre til Europa...

Sigøynerne ble ofte tett knyttet til det okkulte, ukjente og farlige. En annen vanlig fordom var at alle sigøynere var lommetyver.

Sigøynerne har gjennom hele historien vært et forfulgt folk. Blant annet kan det nevnes at trolig 500 000 sigøynere mistet livet i konsentrasjonsleirer under andre verdenskrig.Fram til cirka år 1500 var allikevel sigøynerne godtatt som vanlige medlemmer av samfunnet.

De første organiserte sigøynerforfølgelsene man kjenner til startet i 1498. Da vedtok Riksdagen at alle sigøynere skulle utvises fordi de var forrædere av kristendommen. Det ble også lov å ta sigøynere som slaver, og i Russland ble denne loven opphevet først i 1861."

Som den observante leser ser så er det store likhetstrekk mellom sigøynerne og jødene fram til 1948.

De ble anklaget for tyverier og okkultisme. De var ikke til å stole på. De levde på siden av samfunnet. De ivaretok en egen kultur ved siden av det sterkt homogene samfunnet ellers.

Den store forskjellen er at jødene har hatt større økonomisk suksess, og har hatt en mindre perifer rolle i samfunnet ved at de har vært fastboende. Den største forskjellen i dag er likevel at jødene har fått en egen stat.


At en frykter det ukjente er ingen hemmelighet. Siden innbyggerne hverken har kommet tett innpå jødene eller sigøynerne, har disse vært ukjent. Dette har vært med på å skape rykter og at de har fått en rolle som syndebukk.


Min forundring er oppdagelsen av at vi i dag behandler sigøynerne på samme måte som vi behandlet jødene for 200 år siden.