Jeg ser at singellivet er et tema. Så til oppmuntring for alle single vil jeg fortelle min historie.
15. mai 2000 satt jeg på en benk på Rådhusplassen i Ålesund. Bortsett fra en kompis som kjørte rulleskøyter med noen fjortiser og noen alkoholikere på en benk ved siden av var det ellers tomt der. Alkoholikerne og jeg hadde en teit diskusjon, mens jeg ventet på at kompisen skulle gjøre seg ferdig.
Så kommer en vakker pike spaserende. I piratbukse, buffalo sko, og en hvit topp med noe rødt mønster på.
Senere har jeg fått vite at hun så på meg og tenkte: han skal jeg ha.
Hun kom og satte seg ned ved siden av meg. Hun overhørte diskusjonen, og kastet seg inn i den. Snart var alkoholikerne, og kompisen glemt.
Piken ble med på en cafè i nærheten. Der fortsatte vi å prate til vi måtte nå siste buss.
Vi utvekslet telefonnumre. Vi ble enige om å møtes på 17 mai. Noe vi gjorde. På 17 mai ble vi sittende på en annen cafè i timesvis, mens den søte musikken ble høyere og høyere. Da var det gjort. Vi begge visste at det kom til å bli oss.
Over 7 år senere er vi gift, har to barn, har hatt en haug med biler, en haug med ferier, kjøpt og solgt et hus, kranglet, grått og ledd sammen.
En venninne spurte om kjærligheten finner oss, eller om vi må finne kjærligheten. Jeg tror vi finner kjærligheten, men at vi må være klare når den kommer.
Så til dere damer, sett deg ned ved neste gutt du liker. Til dere gutter, grip muligheten når den åpenbarer seg.
4 kommentarer:
Fin historie! Og så enkelt da gitt - bare å sette seg ned ved siden av den man liker. Jammen meg skal jeg benytte meg av benk-trikset ditt, jeg må bare mote meg opp litt først :-)
Og vi gutta må bare huske på å sette oss på benker med ledig plass til jenter ved siden av. Ganske lett. Takk.
jeg har faktisk gjort noe lignende.. ingen benk og ingen park, heller en trapp og en fest, men samme sak. problemet er vel bare at jeg ikke kan lese tankene til gutten jeg satt meg ved siden av.. og han ikke kan lese mine (noen ganger kan ikke jeg det heller)..
men uansett, fin historie, jeg satser på at min blir like fin =)
Fin historie! Mitt problem er at benkene finnes i byen jeg bor i, men ikke kristne menn....Hilsen ei som ofte leser bloggen din.
Legg inn en kommentar