Selv elsker jeg biografier. Den siste biografien jeg begynte på var imidlertid et makkverk av dimensjoner.
Den heter "Harald Eia komiker og medmenneske : en uautorisert biografi om Harald Meldal Eia" av Yngve Skomsvoll.
Boka forteller om Harald Eias liv og karriere, fra barndommen i Rykkin, via studenttilværelsen på Blindern, til suksessen med Lille lørdag, Åpen post og Team Antonsen, samarbeidsproblemer og interne NRK-konflikter.
Problemet med boken er at forfatteren åpenlyst dikter og lyver veldig mye. Det er ingen nyhet at biografier ikke alltid er etterettelige, men denne tar imidlertid kaka.
Det er en så utsvevende bruk av diktning at jeg som leser etter en tid ikke aner hva som er sant eller ikke.
Jeg ender da opp med å måtte lese biografien som en fiksjonsbok, da jeg ikke kan stole på innholdet.
Han skriver morsomt, og kommer med mange morsomme anekdoter. Det er imidlertid ikke en slik fiksjonsroman jeg har vært på utkikk etter.
Boka er knapt halvlest, og gis bort på forespørsel.
7 kommentarer:
Amen broder.
ja, eksakt samme inntrykk som jeg også fikk. han burde markert av hva som var sant og ikke.
Jeg har ikke lest eller sett coveret på denne boka, men Yngve Skomsvoll er komiker og har tidligere begått en festlig bok om Norges historie hvis beste kvalitet nettopp var det at man ikke kunne skille mellom fiksjon og sannhet. Kanskje han har funnet en oppskrift han liker, og blir ved sin lest?
haha, du gikk rett på. Harald Eia og Yngve Skomsvoll ler av deg.
Det er jo akkurat det de vil oppnå, forvirring om hva som er sant eller ikke.
De VIL at folk skal reagere på den måten, det tør jeg vedde på.
jeg tar forresten gjerne den boka.
Da har hr norvald nikolaisen fått tilslaget på boka, og må komme hjem til meg å hente den.
Jeg forstår på iversen og nikolaisen at de synes en slik humor er festlig.
Boken har helt klart festlige kvaliteter. Problemet mitt er at jeg forventer mer reell informasjon, og bare blir forvirret av alle skrønene.
Jeg forstår at grunnen til at jeg leser en biografi er først og fremst for å lære om et menneske, dernest for å bli underholdt.
Når underholdningsaspektet ble satt foran det å lære om et menneske ble det rent for meget.
Okai, dette pirret ikke min nysgjerrighet. Elsker selv biografier og liker Harald Eia veldig godt. Men skal styre unna denne boka.
Takk for tipset.
Legg inn en kommentar