Toåringen raser som alltid rundt omkring. Han får flere og flere ord, og kommuniserer stadig mer med ord med omverden. Samtidig som det skjer sitter kona hjemme. Hun har bekkenløsning, graviditetsplager og eksamen i morgen. Hun har ikke vært ute av huset, bortsett fra når jeg har luftet henne, på flere uker.
Så kommer det et nytt barn i juli. Det blir så rart.
Da førstemann kom var jeg helt i hundre. Denne gangen tar jeg det helt med ro. Kan ikke gjøre noe med det. Det er ikke noe å stresse med nå. Det er så rart. Jeg betrakter det nesten som en selvfølge at det er en liten en på vei ut. Jeg fatter det liksom ikke.Det var så annerledes sist gang. Men det er vel slik det er å få barn for andre gang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar