Så skjørt...

I ungdommens overmot har jeg ansett meg selv som udødelig. Min kristne tro gjør at jeg har ment at Gud har holdt sin beskyttende hånd over meg, noe jeg nok tror han har gjort.

Jeg har vært en snill gutt, jeg har gjort lite galt, jeg har forsøkt å ha en etikk for hvordan jeg skal leve livet mitt. Men at livet er så skjørt har jeg hatt vansker med å se.

En kameratgjeng var ute å dykket, området rundt fergekaia var et flott område, mente de. Fergen bruker en halvtime hver vei, så når ferga dro hadde de en time på seg til å dykke i fred og ro.De glemte at det var to ferger der.

Når den andre ferga kom, og guttene enda var under vann, så gikk det galt. Den ene døde.

I min prosess mot å bli voksen, så ser jeg hva forfatteren av forkynneren mente med det følgende:

"Tenk på din skaper i din ungdoms dager, før de onde dager kommer, og det lider mot de år hvorom du vil si: Jeg har ingen glede av dem, før solen og lyset og månen og stjernene formørkes, og skyene kommer igjen efter regnet --den tid da husets voktere skjelver, og de sterke menn blir krokete, og de som maler på kvernen, stanser sitt arbeid, fordi de er blitt for få, og de som ser ut gjennom vinduene, formørkes, og begge dørene til gaten stenges, mens kvernduren blir svak og ikke når høiere enn til spurvekvitter, og alle sangmøene blir lavmælte, og en frykter for hver bakke, og det lurer skremsler på veien, og mandeltreet blomstrer, og gresshoppen sleper sig frem, og kapersen mister sin kraft; for mennesket drar bort til sin evige bolig, og de sørgende går allerede og venter på gaten -- før sølvsnoren tas bort, og gullskålen slåes i stykker, og krukken brytes sønder ved kilden, og hjulet knuses og faller ned i brønnen..."

Å beskrive livet som en sølvsnor gir det et nytt perspektiv. En tynn sølvsnor som henger rundt halsen er jo så skjør. Så lett å rive over. Når jeg ser toåringen min klatre på tripp-trapp-stolen, blir jeg så redd for at han skal ramle ned. Det er som jeg ser den tynne sølvsnoren som går fra livet hans, og frykter så intenst at snoren ikke skal være lang nok til å tåle fallet fra stolen.


Jeg savner den ungdommelige udødelighet.