Dagbladets sekterisme

Det finnes to ulike betydninger av begrepet sekt.

Den ene typen er en lukket forsamling der lederne kontrollerer medlemmene. Der tankegodset blir styrt, og medlemmene blir kontrollert av lederne. Stikkordet her er altså kontroll. Det er dette de fleste forbinder med en sekt. En sekt etter denne forståelsen kan en finne i alle samfunn, det kan være en frivillig forening, en religiøs forsamling eller en politisk organisasjon. Kjennetegnet er at en finner maktmennesker her. Noen kan være psykopater og kontrollere av sykelige grunner og andre kan gjøre det av ideologiske grunner.

Den andre betydningen av begrepet sekt er den ordboken kommer med. Her definerer en sekt som en religiøs retning som er på siden av hovedreligionen. Dette gjør at den lutherske kirke (altså statskirka) vil omtales som en sekt i de katolske land. Dette gjør at alle frikirker i Norge helt riktig går inn under definisjonen av en sekt.Problemet oppstår når noen omtaler en helt normal frimenighet som en sekt. De har selvsagt rett i at det er en religiøs retning som går på siden av hovedreligionen, men det som blir hørt og oppfattet av de aller fleste er at det er en lukket og kontrollereden forsamling.

Dagbladet har i lengre tid brukt en slik terminologi. I deres uttalte kamp mot alle frikirker omtaler de dem som sekter. Ikke fordi de mener det, men fordi de har gått til krig mot alle som ikke er enig med Dagbladet.

Når en avis benytter seg av slike hersketeknikker og framviser en slik intoleranse så er det bare å skygge banen og holde kjeft. De kan være livsfarlige.

Når Dabladet opptrer slik, og søker å kontollere leserne sine, nærmer de seg sekterisme selv. Noen åpen og fri presse er det iallefall ikke.