Evangeliet er ikke det samme

Mange ganger har jeg hørt predikanten si noe slikt som at: "om du kom hit i kveld for å høre et nytt evangelium har du kommet til feil sted"

For meg blir et slikt utsagn en misforstått konservatisme. Hvorfor skal jeg forkynne et budskap som ikke er relevant for min samtid? Hvorfor skal jeg ikke forsøke å gi mine tilhørere noe som kan møte deres behov? Hvorfor kan jeg ikke møte ropet fra samfunnet rundt meg med det svaret de trenger?

Jeg er lojal mot Bibelen. Jeg er lojal mot kirken som min mor. Jeg er lojal mot Gud min far. Jeg forsøker å være min pastor til glede. Jeg har imidlertid ingen lojalitet mot en forkynnelse som er gått ut på dato. Jeg har ingen lojalitet mot mennesker som er konservative for å være konservative.


Jeg skal være den første til å innrømme at for de menneskene som sliter med tanken på en fordømmende Gud og med synd og skam, så er budskapet om at syndene er tilgitt sannelig et evangelium.


I min hverdag er det slik at om jeg forsøker å ta opp synd med ikke kristne mennesker, så blir de støtt. De lurer på hvorfor jeg kaller dem for syndere, før jeg rekker å si noe som helst om en kjærlig Gud.

Skal det være slik at før et menneske blir kristent så må det først gå igjennom en selvransakelsesprosess der en skal forstå at en er en synder, før de kan ta imot syndenes tilgivelse? Dette blir fullstendig meningsløst.


Om du sier til Ola Nordmann at det blir regn alle dagene den neste uken, er det dårlige nyheter. Mens i mange afrikanske land vil dette være de beste nyhetene de kan få. Dette illusterer at hvorvidt en nyhet er god eller dårlig avhenger av konteksten.

Kirkens oppdrag er å presentere "de gode nyhetene" - til verden. Hva de gode nyhetene er vil da avhenge av tiden og kulturen disse presenteres i.

Derfor er ikke evangeliet det samme. Det er fortsatt gode nyheter som skal forkynnes. Men det er ikke nødvendigvis de samme gode nyhetene.