Menneskets tro på skjebnen får stadig nye former. I den jødiske kulturen var det vanlig å tro at om noe vondt traff en så var dette et resultat av at vedkommende hadde syndet mot Gud.
Dette synet holdt seg godt fram til reformasjonens dager.
Under reformasjonen delte dette seg i to retninger. Den ene gruppen kalles Arminianister som hevdet at ingenting er forutbestemt og at mennesket har en helt ren fri vilje. Den andre gruppen kalles Calvinister, som i sin reneste form mener det er Gud som bestemmer alt og at mennesket ikke kan gjøre noe fra eller til. Kirken har så de siste 500 årene fordelt seg på ulike steder på denne skalaen.
Det som er så skremmende er at den Calvinistiske overtro synes å ha overlevd overgangen til postkristendommen. Her har den imidlertid fått nye former. Folkereligionen Astrologi, med sine daglige horoskoper er jo det tydeligste utslaget på dette. Men at også den moderne vitenskapen har tatt dette opp skremmer meg.
Det er psykologien og genetikken som har videreført dette. Psykologien sier: "grunnen til at du er slik du er, skyldes alle de tingene du ble utsatt for i barndommen" og Genetikerne hevder å ha funnet et gen for det meste, og forklarer ved det handlingene våre utifra impulser vi ikke kan noe for.
Dette gjør at uansett hva som skjer så er det ikke min skyld. Enten er det genene, stjernene eller oppvekstens skyld at jeg gjorde som jeg gjorde. Dette skaper bare ofre.
Jeg tror at alle mennesker er ansvarlige for sine egne handlinger. Jeg kan se sammenhenger, men det er jeg som tar valgene. Vi har ingen unnskyldninger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar